#

2SITERT

Derfor kan mellomvalget bli nok en triumf for Trump

Derfor kan mellomvalget bli nok en triumf for Trump
Oftest handler amerikanske mellomvalg mye om lokalpolitikk. I år har derimot Trump fått valget til å handle om seg selv.

Med under to uker igjen til mellomvalget ser Donald Trumps parti ut til å miste flertallet i representantenes hus, men beholde det i senatet.

Det vil gjøre det betydelig vanskeligere for presidenten å få gjennom sin agenda.

Demokratene bør imidlertid være forsiktige med å ta seieren på forskudd. Flere usikkerhetsmomenter gjør at valget langt fra er avgjort.

Det ser bra ut for demokratene

Siden nederlaget i 2016-valget har det meste pekt i riktig retning for demokratene. Gang på gang har store demonstrasjoner illustrert en voldsom grasrotenergi på venstresiden. Demokratene har fornyet sine kandidater, og Trump har motivert betydelig flere kvinner til å stille som kandidater.

Mens 167 kvinner vant nominasjonsvalg til Kongressen i 2016, har hele 234 kvinnelig kandidater gjort det samme i år. De fleste er demokrater.

Demokratene gjorde det best i spesialvalgene i 2017, og har et solid forsprang på målinger av generell støtte til de to partiene. Venstresidens kandidater har dessuten samlet inn mer penger enn republikanerne i årets valgkamp, som er meget uvanlig.

I tillegg har et uvanlig høyt antall republikanere, flere enn 40 representanter, valgt å pensjonere seg før årets valgkamp. I USA vinner ofte kongressrepresentanter gjenvalg, så med flere «åpne valgkretser» bør jobben være enklere for demokratene.

Sist, men ikke minst, under de siste fire presidentene har det oftest vært slik at partiet som vant Det hvite hus ved forrige presidentvalg, gjør det dårlig to år etterpå i neste mellomvalg. Den effekten bør være sterk i år, siden Donald Trump er den fjerde mest upopulære presidenten siden andre verdenskrig, på dette punktet i sin periode.

Grunnen til at demokratenes fordeler ikke spiller inn i senatsvalget, er at kun én tredjedel av senatorene er på valg i 2018. De aller fleste av disse er tilfeldigvis demokrater, og mange skal gjenvelges i delstater hvor Donald Trump vant i 2016. Det betyr at demokratene kjemper i motbakke.

Samlet sett bør alle de positive tegnene gi demokratene en solid mulighet til å ta tilbake flertallet i representantenes hus, og de fleste tallknuserne sier seg enig i nettopp dette. Men valgkampen er ikke avgjort.

Selv om demokratene tilsynelatende har mer entusiasme i ryggen, vekket Kavanaugh-høringene republikanske velgere. De siste årene har høyresidens velgere vist mer engasjement enn venstresiden i slike mellomvalg . Spesielt eldre, hvite velgere dukker oftere opp, mens minoritetsvelgere i større grad ikke gjør det. I mellomvalgene er valgdeltagelsen lav, og små endringer kan gjøre store utslag.

Et annet usikkerhetsmoment er hvor mange valgkamper det er å holde styr på. Med 435 valg i huset, 35 senatsvalg og et titalls guvernørvalg, må man lene seg på mange lokale meningsmålinger. Disse utføres sjeldnere enn i et presidentvalg, og er ikke alltid like troverdige som de store, nasjonale målingene. Dermed kan demokratenes marginer være mindre enn man tror.

Delvis fordi demokratiske velgere hoper seg opp i byene, må venstresiden få over fem prosent høyere oppslutning for å vinne et flertall i huset. Per dags dato leder demokratene med mer enn dette, men republikanerne skal ikke karre tilbake mange prosentpoengene før det hele blir mer spennende. Kavanaugh-høringene, samt en migrantkolonne som er på vei mot USAs grenser, kan være nok til å øke valgdeltakelsen fra høyresiden 6. november.

Penger betyr dessuten ikke all verden i amerikansk politikk lenger. Selv om demokratene har samlet inn mer enn republikanerne, kommer det nå mer penger inn til lokale valgkamper fra eksterne grupper. Det betyr at høyere summer ikke nødvendigvis er en illustrasjon på høyere støtte i velgermassen.

Oftest handler amerikanske mellomvalg mye om lokalpolitikk. I år har derimot Trump fått valget til å handle om seg selv, og hans kjernesaker: innvandring, skattekutt, høyesterett, og økonomien. Det er ikke uten grunn. Trumps popularitet har økt noe i det siste, i tråd med stadig bedre økonomiske indikatorer: Arbeidsledigheten er den laveste på femti år, og USA ble nylig kåret til verdens mest konkurransedyktige økonomi for første gang siden 2008.

Presidenten har fortsatt lav oppslutning, men er meget populær blant sine egne. Det har han vært siden innsettelsen i januar 2017. Hvem man stemmer på sier mye om en velgers personlighet, bosted, religiøsitet, og etnisitet – som betyr at partilojaliteten sjelden svikter. Donald Trump virker å satse på at dette betyr at republikanerne vil møte opp og stemme på hans parti 6. november, selv om de ikke alltid er like begeistret for måten han driver Det hvite hus på.

Nylig påpekte statsviter Vårin Alme at vi må passe oss for å tro at Donald Trump er uovervinnelig. Egentlig har vi jo kun ett ekte datapunkt for dette, nemlig valget i 2016. Det neste får vi tirsdag 6. november, i mellomvalget. I forkant peker de fleste indikatorene i favør demokratene, i representantenes hus.

Samtidig er ikke dette et «vanlig mellomvalg». Den gode økonomien, Trumps appell blant sine egne, og den permanente partilojaliteten som er i ferd med å gripe om seg i USA, gjør at dette valget langt fra er avgjort.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook