I en alder av 15 år begynte de første smertene. Etter utallige besøk på sykehus og legevakt, var svaret fra hun var 15 til 21 år det samme: p-piller og smertestillende. I høst fikk Aune vite at hun har sykdommen endometriose.
På ett tidspunkt var smertene så ille at hun vurderte å ta sitt eget liv.
– Jeg var så fortvilt, så redd, og det var så vondt å leve hver eneste dag at det på et tidspunkt virket som et bedre alternativ å dø. Tankekjøret tok helt av, og det ble den siste tryggheten min, å vite at jeg kunne ende det hele selv, forteller Aune.
– Med mensen så ble smertene så ille at jeg ikke kom meg på skolen. Da jeg var 15 år, dro jeg til gynekolog for å få forklaring på smertene. Da ble jeg fortalt at det var menssmerter, og dette var bare noe jeg måtte leve med, forteller Aune.
Mensen er som bensin på bålet
22-åringen forteller at mensen fungerer som bensin på et bål når man har endometriose.
– Når man går med det en gang i måneden, så blir tanken at man bare skal komme seg gjennom til det er over. Til slutt ble det så vondt, at jeg prøvde en ny metode, sier Aune.
Den nye metoden, var p-stav som skulle gi mindre blødninger.
– Jeg fikk satt inn en p-stav i en alder av 19 år, som skulle gjøre at jeg fikk mindre blødninger. Isteden kom blødningene hyppigere, og smertene ble fordelt utover måneden, forklarer Aune.
Én av ti jenter har sykdommen
Norsk Endometrioseforening frykter at så mange som én av ti kvinner i Norge lever med de endometriose, men at det blir feilbehandlet som menssmerter.
I dag tar det gjennomsnittlig syv år før man får diagnosen, anslår foreningen. Innen den tid, kan det være for sent.
– At det tar gjennomsnittlig syv år før man får diagnosen, er altfor høyt. Tar det så lang tid, kan sykdommen få videreutvikle seg og smertene bli kroniske, noe som igjen gjør det vanskeligere å hjelpe. Vi vet at det er vanskeligere å hjelpe, jo lenger tid det tar, sier Gudveig Storhaug, styreleder i Norsk Endometrioseforening til TV 2.
Konsekvensen er alvorlige. Redusert arbeidstid, avbrutte studier, tap av karrière, avståelse fra sex. Og i verste fall, et liv uten barn. Dette er prisen jentene må betale fordi de ikke får hjelp, utdyper Storhaug.