Martine (22) levde i smertehelvete i syv år - ble fortalt det bare var menssmerter

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I en alder av 15 år begynte de første smertene. Etter utallige besøk på sykehus og legevakt, var svaret fra hun var 15 til 21 år det samme: p-piller og smertestillende. I høst fikk Aune vite at hun har sykdommen endometriose.

På ett tidspunkt var smertene så ille at hun vurderte å ta sitt eget liv.

– Jeg var så fortvilt, så redd, og det var så vondt å leve hver eneste dag at det på et tidspunkt virket som et bedre alternativ å dø. Tankekjøret tok helt av, og det ble den siste tryggheten min, å vite at jeg kunne ende det hele selv, forteller Aune.

– Med mensen så ble smertene så ille at jeg ikke kom meg på skolen. Da jeg var 15 år, dro jeg til gynekolog for å få forklaring på smertene. Da ble jeg fortalt at det var menssmerter, og dette var bare noe jeg måtte leve med, forteller Aune.

Mensen er som bensin på bålet

22-åringen forteller at mensen fungerer som bensin på et bål når man har endometriose.

– Når man går med det en gang i måneden, så blir tanken at man bare skal komme seg gjennom til det er over. Til slutt ble det så vondt, at jeg prøvde en ny metode, sier Aune.

Den nye metoden, var p-stav som skulle gi mindre blødninger.

– Jeg fikk satt inn en p-stav i en alder av 19 år, som skulle gjøre at jeg fikk mindre blødninger. Isteden kom blødningene hyppigere, og smertene ble fordelt utover måneden, forklarer Aune.

Én av ti jenter har sykdommen

Norsk Endometrioseforening frykter at så mange som én av ti kvinner i Norge lever med de endometriose, men at det blir feilbehandlet som menssmerter.

I dag tar det gjennomsnittlig syv år før man får diagnosen, anslår foreningen. Innen den tid, kan det være for sent.

– At det tar gjennomsnittlig syv år før man får diagnosen, er altfor høyt. Tar det så lang tid, kan sykdommen få videreutvikle seg og smertene bli kroniske, noe som igjen gjør det vanskeligere å hjelpe. Vi vet at det er vanskeligere å hjelpe, jo lenger tid det tar, sier Gudveig Storhaug, styreleder i Norsk Endometrioseforening til TV 2.

Konsekvensen er alvorlige. Redusert arbeidstid, avbrutte studier, tap av karrière, avståelse fra sex. Og i verste fall, et liv uten barn. Dette er prisen jentene må betale fordi de ikke får hjelp, utdyper Storhaug.

Tryglet om å bli lagt inn

Under sin egen bursdagsfeiring var smertene så ille at Aune måtte forlate selskapet for å dra til legevakta. Det resulterte i en uke inn og ut av sykehus, hvor hun til slutt måtte trygle om å få bli lagt inn på sykehuset.

Til tross for at hun tryglet om det, forteller Aune at hun aldri ble lagt inn. Igjen var svaret det samme, p-piller og smertestillende vil dempe smertene. Men det gjorde de ikke.

– Jeg måtte trygle om å bli lagt inn under overvåkning. Jeg turte ikke dra hjem i frykt for at smertene skulle oppstå hjemme hvor jeg hadde null kontroll over situasjonen. Til tider ble smertene så intense at ingen smertestillende hjalp, og jeg følte jeg trengte leger rundt meg som kunne hjelpe meg, forteller Aune.

Avbrutte studier og sjefstilling

Som 19-åring fikk Aune tilbud om sjefstilling i en lampebutikk, smertene skulle sette den karrièren på spill.

– Jeg var bekymret for at smertene skulle ødelegge for jobben. Hva skal jeg gjøre når mensen setter en stopper for at du er borte fra jobben flere dager i måneden fordi mensen er så vondt. Det er noe galt når mensen tar overhånd og gir deg bekymringer i karrièren, forteller Aune.

Senere det året, etter samråd med legene, valgte Aune å dra til Argentina for studere sommeren 2018. Etter fire uker måtte moren bli flydd halve jordkloden for å få datteren hjem igjen til en fremskyndet operasjon.

– Etter en frisk periode kom smertene tilbake, da var det stopp på skolen og ingen sosial kontakt med andre mennesker i Argentina. Den 4. oktober hadde jeg operasjon hvor de fant ut at jeg hadde endometriose. Det var en sinnssykt lettelse å endelig få svar på hva problemet var, sier Aune som vil fortelle historien sin for å hjelpe andre jenter i samme situasjon.

– Mensen blir sett på som en bagatell

Hvorfor jentene ikke får hjelp, tror styrelederen den norske foreningen skyldes at mensen er blitt bagatellisert i samfunnet.

– Det blir sett som normalt at kvinner har sterke smerter når de har mensen. Det finnes ikke engang kunnskap om hva som er normal mensen. Man må skjønne at når de står overfor sånne smerter, er det ikke normalt, sier Storhaug.

Hun forteller at de får hundrevis av telefoner hvert år av fortvilte foreldre og jenter som kommer med de samme historiene. De blir ikke trodd, de blir ikke tatt på alvor.

– Det må politisk vilje til. Dette er en folkesykdom hvor vi trenger nasjonale retningslinjer og mer bevilgninger fra politikerne, mener Storhaug.

«Blodig alvor»

Denne helgen lanserte endometrioseforeningen filmen «Blodig alvor» i håp om å spre informasjonen tilstanden til flere.

– Jeg har vært borti problemstillingen før med min søster. Jeg visste veldig lite om det, og det er en veldig ukjent diagnose. Det er viktig å få belyst problemet, og film er en effektiv måte å kommunisere på, sier regissør av filmen Steinar Hybertsen.

– Det er en dokumentar som tar for seg hvordan de opplever det, og hvordan de har blitt behandlet. Det er lite kunnskap om det, og lite kompetanse om det blant leger, forteller Hybertsen.