Ansatte i norske fengsler utstyres med sikkerhets-alarmer som ikke fungerer

I norske fengsel jobber ansatte med tunge kriminelle. Men smeller det, er det ikke sikkert de personlige alarmene fungerer.

Norske fengsler sliter med minimumsbemanning samt dårlig og mangelfullt sikkerhetsutstyr. Dette gjør det lettere å smugle inn våpen, narkotika og mobiltelefoner.

Alarmer fungerer ikke

Tillitsvalgte mener beskyttelsesutstyr som hjemler, skjold og annet verneutstyr som ansatte bruker i krevende situasjoner, ikke holder mål. Det er både gammelt og utslitt.

Men mer alvorlig er det at TV 2 kan avsløre at alarmene de ansatte bærer på seg i høyrisikofengsler, ikke fungerer som de skal.

Det utsetter den ansatte for en unødig risiko. Av sikkerhetshensyn kan ikke TV 2 oppgi hvilke fengsler dette gjelder.

TV 2 kjenner til at manglende vedlikehold av alarmsystemer blant annet skyldes stram økonomi.

– Gått ut på dato

– Vi sliter i hele kriminalomsorgen med alarmer som er gått ut på dato. De viser ikke riktig posisjon, de virker ikke når vi trykker på alarmknappen. Og dette er den eneste sikkerheten våre tjenestemenn har. Og det er svært alvorlig, mener Knut Are Svenkerud, leder i Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY).

TV 2 vet at problemene er meldt inn til Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) og at en presset økonomi gjør at man må ta til takke med utstyr som ikke fungerer slik det skal.

Rivaliserende gjenger soner sammen

TV 2 besøker Oslo fengsel en oktoberdag. I det som er et av Norges største fengsler, sitter gjengmedlemmer som tilhører av en rekke norske og internasjonale kriminelle organisasjoner. Flere tilhører rivaliserende gjenger som kjemper om de samme territoriene og tidvis ligger i krig med hverandre.

Noen innsatte representerer Youngblod og Young Guns. I tillegg sitter medlemmer fra utenlandske beryktede organisasjoner som Satudarah, MS-13 og 313.

– Det er svært krevende å jobbe med gjengmedlemmer som soner i samme fengsel. De har gjerne uoppgjorte saker seg i mellom, så de er en fare for hverandre, så vi må passe på at de ikke møter hverandre. Samtidig vet vi at de er en større fare for den enkelte ansatte. De har ofte en lavere terskel i forhold til vold mot ansatte, sier omstillingstillitsvalgt Tor Erik Larsen.

Rømningsforsøk og vold

TV 2 har fått utdrag fra vaktjournalene fra Oslo fengsel i oktober. Det ble da blant annet rapportert om:

  • Et alvorlig rømningsforsøk
  • Vold og trusler mot ansatte som i flere tilfeller ble påført skader
  • Flere tilfeller av trusler og vold mellom innsatte
  • Flere funn av narkotika og anabole steroider
  • Ruset innsatte og forsøk på å smugle inn narkotika
  • Selvskading og psykisk syke som ikke får behandling
  • I tillegg forsøk på innsmugling av en ulovlig mobiltelefon

– Dette høres ganske dramatisk ut...

– Egentlig ganske vanlige problemstillinger i Oslo fengsel. Vi har sett de siste to årene at denne type hendelser nærmest øker for hver uke som går, svarer Larsen.

Effektivisering og kutt

Konsulentselskapet Oslo Economics leverte i janauar en analyse av situasjonen i kriminalomsorgen etter noen år med regjeringens reform for avbyråkratisering og effektivisering.

«Fengslene vi har intervjuet har en klar oppfatning av at driftssituasjonen har blitt mer krevende under ABE-reformen. Dette skyldes i tillegg til trange økonomiske rammer, at innsattpopulasjonen har blitt mer krevende og at førstelinjen pålegges flere administrative oppgaver som reduserer tiden sammen med de innsatte».

«Mange fengsler har gjennomført innsparinger ved å redusere bruken av vikarer og overtid – også i førstelinjen».

– Situasjonen oppleves som utrygg

Dette har ifølge fengslene uheldige konsekvenser i form av at det blir mindre tid til såkalt dynamisk sikkerhetsarbeid som bygger på gode relasjoner mellom ansatte og innsatte. Rapporten konkluderer med at «det kan også bidra til at situasjonen for de ansatte oppleves som utrygg».

– Vi skal forsøke å få de innsatte tilbake til samfunnet som mindre kriminelle enn når de kom inn, men dagens situasjon gjør dette veldig krevende for kriminalomsorgen. Og det har en samfunnskostnad, presiserer Larsen.

Kriminalomsorgens Yrkesforbund mener Regjeringen har kuttet uforsvarlig mye i pengene som skal gå til lønninger og drift av norske fengsler de siste årene.

– Begår kriminalitet når de soner

Svenkerud peker på at kutt i helsetilbudet til innsatte, stadig flere med tunge psykiske problemer kombinert med minimumsbemanning gjør det krevende for ansatte. Resultatet mener han fører til tidvis høyt sykefravær blant ansatte, redusert sikkerhet og innsatte som i større grad kan begå kriminalitet når de soner.

– Nå har vi sett flere politikere som er kommet på banen, de ser den utfordringen kriminalomsorgen står overfor. Den vi mangler er vår egen justisminister, nå må han komme på banen, sier Svenkerud til TV 2.