Mahad Mahamud i Oslo tingrett.
Mahad Mahamud i Oslo tingrett. Foto: Nesvold, Jon Olav/NTB scanpix

Tante bønnfalt dommer om å gi Mahad livet sitt tilbake

– Jeg og barna mine kan ikke være glade før han får tilbake sitt norske statsborgerskap, sier den norsksomaliske kvinnen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Etter at norsksomaliske Jamila Gadid Gelle (45) hadde svart på spørsmål om sitt slektskap med den tidligere bioingeniøren Mahad Mahamud (32) i Borgarting lagmannsrett i dag kom hun med en innstendig bønn til dommeren.

– Jeg er norsk statsborger, og har barn med norsk statsborgerskap. Jeg håper Mahad får tilbake livet sitt. Han har vært til stor hjelp for meg. Han har vært min høyre hånd. Han har hjulpet barna mine med leksene. Jeg og barna mine kan ikke være glade før han får tilbake sitt norske statsborgerskap, sa den norsksomaliske kvinnen direkte til dommeren i sitt vitnemål i retten.

Både Mahad Mahamud og Jamila Gadid Gelle har tilbudt seg å ta DNA-test for å bevise at de er i familie, men utlendingsmyndighetene har ikke funnet det nødvendig, opplyste Mahads advokat Arild Humlen i retten. Han la i dag fram en epost med svar fra Seksjon for utlendingskontroll ved Oslo politikammer:

«Hvis bakgrunnen for at du er om dette er for å fastslå biologisk slektskap mellom Jamila og Mahad, så kan jeg informere om at det aldri har vært tvil om dette slektskapet. (...) og at hun er hans biologiske tante».

Mahad tvilte på at hun var tante

Da Jamila søkte asyl i Norge i 2003 oppga hun at hun hadde en nevø i Norge, Mahad Mahamud. Det var en tante på farssiden som hadde fortalt henne om Mahad, og gitt henne et telefonnummer hun kunne kontakte ham på.

– Ringte du, og møtte du ham?

– Ja, det gjorde jeg. Da jeg møtte ham og sa at jeg var hans tante, spurte han om hvordan han kunne vite det, fortalte hun retten.

Mahad ba om å møte henne på nytt, slik at han kunne sjekke om hun virkelig var en tante.

– Neste gang kom han med bilder, og ba meg fortelle hvem det var. På bildene var min søster. Hun kjente jeg igjen. Jeg kjente igjen bilder av hans far.

Gelle forklarte retten at Mahads far kom og besøkte faren hennes og familien i Golwayn et godt stykke utenfor Somalias hovedstad Mogadishu.

– Han var veldig god med oss. Han hjalp oss med økonomien, sa tanten.

– Hva gjorde faren?

– Han jobbet i Afisione, en militærleir i Mogadishu. Han hadde ikke uniform da han kom på besøk. Han hadde vanlige klær, men jeg vet at han var i det militære. Jeg mener han hadde seks barn.

Tanten fikk spørsmål om hva som skjedde med familien til Mahad da borgerkrigen startet i 1990-91.

– Alle flyktet fra krigen til dit det var mulig. En tante av meg på farssiden fortalte at noen av dem flyktet til Kenya, og noen til Etiopia.

Da Gelle kom til Norge spurte hun Mahad om hvordan det stod til med familien hans.

– Han fortalte at de var i Dire Dawe i Etiopia, fortalte hun.

Dette stemmer med forklaringene Mahad Mahmud har gitt om hvor familien hans flyktet og oppholder seg.

Regjeringsadvokaten fastholder på sin side at Mahad er fra Djibouti, der han har en djiboutisk bror. Den påståtte broren har vært på besøk i Oslo, framhold regjeringsadvokat Erik Bratterud i retten i dag. Dette benektet Mahad i sin forklaring.

Bratterud varslet at han kommer tilbake til dette. Han ønsker også å legge fram et nytt billedbevis på at den djiboutiske borgeren er Mahads bror.

Men tirsdag var det Mahads vitner som avga forklaring. På ettermiddagen møter et somalisk parlamentsmedlem i lagmannsretten. Han har fløyet fra Mogadishu til Oslo for å vitne om at han kjente Mahads far før krigen brøt ut.