syke med dårlig råd rammes hardt:

Kritisk til inkassobyrå: Legeregningen din på 200 kroner kan vokse til 5000

VOKSER: Dersom du ikke betaler på en av Melins betalingsautomater etter endt legetime kan du få store gebyr i ettertid.
VOKSER: Dersom du ikke betaler på en av Melins betalingsautomater etter endt legetime kan du få store gebyr i ettertid. Foto: Illustrasjon
Ett selskap styrer nå stadig flere av landets legers pasientjournaler, betaling, fakturering og inkassovirksomhet. – Problematisk at ett selskap har så mye makt over alle sidene i primærhelsetjenesten, sier leder i rådet for legeetikk.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I 2009 fikk lege Jesper Melin en idé om hvordan han kunne redusere sin egen arbeidsbelastning og få mer tid til pasientene sine. Ideen ble til en bedrift, som igjen ble til et konsern.

I dag benytter mer enn 75 prosent av Norges allmennleger og legevakter Melin Medicals selvbetjeningsløsninger for pasientadministrasjon og betaling.

Og Jesper Melins selskaper drar inn hundrevis av millioner.

Det hele startet da den danske fastlegevikaren og gründeren i Sandane i 2010 etablerte sitt første selskap i Norge. Forretningsideen bak Melin Medical var å tilby fastleger, privatpraktiserende leger og klinikker betalingstjenester, som på en enkel måte sørger for at legene får pengene de har krav på fra pasientene.

For legene løste Melin Medical oppgaver de brukte mye tid på. Nå kunne legene fokusere på pasientene og overlate til Melin å holde orden på egenbetaling og innkreving av ubetalte regninger når pasientene ikke betalte for seg.

Styrer i alle ledd

​På denne måten får fastlegene egenbetalingene sine, mens alle gebyrer for andre betalingsmåter enn direktebetaling i automatene og inkassogebyr uavkortet går direkte til Melin Medical eller Melin Collectors.

Pasientene kan enten betale i automaten rett etter behandling, alternativt genererer automaten en faktura til pasienten.

Melin Collectors, som er Norges ledende inkassoselskap for håndtering og oppfølging av utestående fordringer i helsesektoren, tar seg av inndrivelsen av kravene som oppstår via automatene. Dette innebærer at Melin Collectors AS forestår hele innfordringsprosessen – fra og med utsendelsen av fakturaen og eventuell videre inkassooppfølging av misligholdt fakturaer.

Problemet, som enkelte fastleger nå trekker fram, er at Melin styrer stadig flere legers pasientjournaler, kommunikasjon med pasientene, betaling, fakturering og inkassovirksomhet.

Hver dag assisterer nå Melin Medical mer enn 50.000 pasienter gjennom sine system.

Det var Dagens Medisin som først omtale saken.

– Etisk problematisk

KRITISK: Leder Svein Aarseth i rådet for legeetikk synes det er problematisk at et selskap har nærmest monopolsituasjon.
KRITISK: Leder Svein Aarseth i rådet for legeetikk synes det er problematisk at et selskap har nærmest monopolsituasjon.

Fastlege, og leder Svein Aarseth i rådet for legeetikk i Legeforeningen mener situasjonen er uheldig.

– Jeg synes det er problematisk at en person, gjennom sine selskaper, nærmest har monopolsituasjon og har så mye makt over alle sidene i primærhelsetjenesten. Melin har vært flinke og kommet seg oppover med et system som legebransjen har behov for, men det er ikke bra når det ender med at pasientene blir påført høye kostnader, sier Aarseth til TV 2.

Aarseth forteller at det er flere leger som har ytret bekymring for det som oppfattes som en aggressiv inndrivningspraksis.

Det er ofte pasienter med langvarig sykdom, hyppige brukere av helsetjenester og kanskje dårlig økonomi, som rammes hardest av høye gebyr og inkassokrav.

– Det er ofte sårbare grupper som går en del til lege. Det står i vårt etiske regelverk at vi skal ta hensyn til pasientens økonomi. Jeg tenker at det vi gjør nå med betalingsordninger, kan være etisk problematisk. Selv om vi har fått et selskap til å ta seg av betalingsordningene er det både vår og Melins oppgave å tenke på etikken oppi dette, sier Aarseth.

I går skrev vi om pasienter som har slitt med fakturaer og inkassokrav som er blitt mangedoblet etter legebesøk. De er enige med Aarseth og mener inkassoselskapet driver en kynisk business, som utnytter de mest sårbare i samfunnet,

Omsatte for 554 millioner

I 2017 omsatte Melin Holding AS for 554 millioner, og eierene tok ut 142 millioner kroner i utbytte. Deler av inntektene kommer fra pasientene, gjennom betalingsgebyr og inkassokrav.

Dersom en pasient går rett forbi betalingsautomaten og glemmer å betale egenandelen, eller ikke kan gjøre opp for seg der og da, beløper raskt purregebyrer og renter som Melin Collectors krever inn.
​Slik kan 200 kroner vokse til 5000 kroner når inkassoselskapet til slutt sender kravet til namnsmannen.

Kraftig økning

Antall innkrevingsaker på namsmannens bord har økt betraktelig etter innføring av betalingsautomater på legekontorene

Namsfogden i Oslo, Alexander Dey, bekrefter at de får stadig flere utleggbegjæringer, der de må trekke i folks lønn. Dey sier til TV 2 at noe av årsaken til økningen er egenandelen i helsesektoren.

Han sier at folk har en tendens til å gå forbi betalingsautomatene på legekontorene uten å betale, eller at de ikke betaler fakturaene som kommer i etterkant.

– Det er nå inkassobyrå som har spesialisert seg på innkreving av egenandeler i helsesektoren. Mitt inntrykk er at de opererer innenfor det som er lovlig, men at de bevisst ikke slår sammen enkeltsakene og påfører skyldneren dermed en uforholdsmessig stor byrde, sier Dey.

Når du går legen får du ofte konstatert hva som feiler deg. I mange tilfeller blir du kalt inn igjen uken etter for en grundigere sjekk, mange må også ha enda ett påfølgende legebesøk. Hvert av disse kravene genererer fakturagebyr og hvert krav kan igjen gå til inkasso.

– Du skal ikke ha så mange småkrav før de hoper seg opp og blir så store at de kan velte økonomien til for eksempel en småbarnsfamilie. Jeg har en sterk følelse av at inkassoselskapene bevisst kjører dette som enkeltsaker for å få flere gebyrer, sier Dey som er opptatt av at inkassobyråene bør ha med seg etikken når de opererer.

Vurderte å tilbakekalle bevilling

I 2016 fikk Melin Collectors krass kritikk fra Finanstilsynet for ulovlige inkassosalær mot 3996 mindreårige og for å ha innkrevd for høye gebyr for tidlig.

«Feilene som har forekommet har utsatt skyldnere for økonomisk tap eller risiko for slikt tap, og er av en slik art at de er vanskelige for skyldnere selv å oppdage uten særskilt kunnskap om regelverket», skriver Finanstilsynet i sin rapport.

Finanstilsynet var da nær ved å tilbakekalle inkassobevillingen til Melin Collectors AS.

– Vi vurderte i 2016 å tilbakekalle bevillingen deres på bakgrunn av at det var begått flere alvorlige saksbehandlingsfeil over lengre tid. Når vi likevel landet på at det ikke var utilrådelig å la virksomheten få fortsette, var det fordi foretaket før tilsynet hadde igangsatt en større gjennomgang av kontrollfunksjonene og hadde skiftet ut personer i ledende roller. Det ble ikke avdekket nye saksbehandlingsfeil etter implementeringen av de nye kontrollrutinene, sier seksjonssjef Anne-Kari Tuv ved Finanstilsynet til TV 2.

I februar i år stilte finanstilsynet spørsmål om selskapets eksplosive vekst i tvangsinndrivelser. I 2015 sendte Melin Collectors 183 utleggsbegjæringer til namsmannen, mens det i 2016 hadde økt til 6426 begjæringer – og videre til hele 26.846 tvangsinndrivelser i 2017.

Finanstilsynet ba om en redegjørelse, og viste til at det er god inkassoskikk ikke å ta de sterkeste virkemidlene i bruk så lenge det er grunn til å tro at «mer lempelige virkemidler vil føre til samme resultat». Finanstilsynet avsluttet tilsynssaken med at det ikke forelå noe kritikkverdig, men selskapet er fortsatt i tilsynets søkelys.

– Ikke Melins ansvar

TV 2 har vært i kontakt med daglig leder Ingvill Hestenes i Melin Medical.

Melin Medical mener det er beviselig feil at eldre har problemer med å bruke betalingstautomatene deres.

– Det er faktisk slik at pasienter over 65 er de hyppigste brukerne av den selvbetjente terminalen på legekontorene. Det betyr selvsagt ikke at det er enkelte som er for dårlige eller for svake til å bruke automaten når de er på legekontoret, og vårt inntrykk er at legekontorer da tilbyr hjelp om man ønsker å betale der og da, skriver Hestenes i en epost.

På Namsfogdens etikk-bekymring svarer hun:

– Vi er glade for at Namsfogden er enig med Finanstilsynet, som i februar ba Melin Collectors og syv andre inkassoselskaper om å presentere informasjon knyttet til økningen i antall saker som oversendes namsmannen. Det har ikke vært behov for ytterligere oppfølging utover dette. Finanstilsynet presiserer i sitt brev i etterkant at Melin Collectors har tilfredsstillende saksbehandlingsrutiner og risikovurderinger knyttet til uttak av rettslige skritt, og at dette gjøres først når andre mer lempelige tiltak er forsøkt uten hell.

Flere TV 2 har vært i kontakt med hevder at de ikke har fått fakturaer, men at de har fått inkassovarsel direkte fra Melin Collectors.

– Først og fremst er det viktig å påpeke at det er klinikken som beslutter om faktura skal sendes eller ikke. I tillegg er det opp til klinikken – ikke Melin Collectors – å bestemme hvilke krav som eventuelt skal følges opp med inkasso.

Hestenes legger til at det ikke er Melin Collectors som avgjør om en pasient blir nektet en ny timebestilling på sitt legekontor.

Hun svarer ikke kritikken på at fakturaer ikke blir slått sammen, og da fører til en ekstra stor byrde for pasientene.

Isteden for å svare på det spørsmålet, skriver Hestenes i en mail:

«Melin Medical ble etablert på en visjon om å frigjøre helsepersonells tid slik at de kan bruke mer tid på pasientene sine og mindre tid på administrasjon, til beste for pasientene og samfunnet som helhet. Én del av dette er å bistå med at legene får betalt for tjenesten de har levert til sine pasienter.»

– Hva tenker dere om uttalelsene til lederen i rådet for legeetikk?

Dette spørsmålet ønsket ikke Hestenes først ikke å svare på da hun mente at TV 2 videreformidler et ukritisk bilde av Melin-konsernet, som Dagens Medisin, som først omtalte denne saken, har forsøkt å skape.

​Senere kom følgende svar på epost:

– Det er klinikken som bestemmer om man skal sende faktura eller ikke til pasienten, fordi de kjenner pasientene sine best. Deretter er det også opp til klinikkene – ikke Melin Collectors – å bestemme hvilke krav som eventuelt skal følges opp med inkasso. Det er også enkelt for klinikken å bestemme om et krav skal trekkes eller følges opp. Det praktiseres i stor grad av klinikker i dag og kan gjøres på tre måter; direkte i journalsystemet, i økonomisystemet eller ved å ta direkte kontakt med Melin Collectors som gjør det på vegne for klinikken.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook