#

2SITERT

Hvorfor så stille om en norsk statsborger som har vært bortført i ni år?

I 2009 ble en norsk statsborger bortført av en annen lands etterretningstjeneste. Ni år senere er det overraskende taust. Hvorfor var det ikke like stille da Kongo-gutta ble tatt?

Tjostolv Moland og Joshua French ble pågrepet i Kongo i mai 2009. Hele Norge med regjeringen i spissen engasjerte seg i saken. Tre måneder etter det som skjedde i Kongo ble en norsk statsborger tatt i Pakistan. Han er det ikke mange som vet hva heter.

La meg minne om navnet hans, Ehsan Arjemandi.

Taus regjering

Han er en trebarnsfar som levde med familien på Bjørndal i Oslo. Han bodde 20 år i Norge før han reiste på ferie til Pakistan. Der ble han bortført av pakistansk etterretningstjeneste i det han var på vei hjem til Norge. Ni år senere er det uvisst hva som har skjedd med ham. Like uklar er innsatsen til norske myndigheter for å finne 44-åringen.

Det er altså ni år siden en norsk statsborger ble tatt av en annen lands etterretningstjeneste. Ni år senere er det overraskende taust.

Hvorfor var det ikke like stille da Kongo-gutta ble tatt? Eller da Pål Refsdal ble kidnappet i Afghanistan? Eller da Kjartan Sekkingstad ble tatt på Filippinene? Norske myndigheter brukte millioner av kroner i Kongo.

Regjeringen utnevnte topp-diplomater som spesialutsendinger og det ble innkalt til pressekonferanser. Når det gjelder Ehsan Arjemandi har ikke statsminister Erna Solberg sagt et pip. Og når TV 2 spør Statsministerens Kontor om hvorfor Erna Solberg er taus svarer de at det må Utenriksdepartementet svare på.

Når vi spør Utenriksdepartementet får vi ikke svar på spørsmålet. Jeg skal komme tilbake til den norske innsatsen.

Politisk aktivist i Norge

Men først litt mer om Ehsan Arjemandi. Han er en etnisk balucher som kom som flyktning til Norge i 1990. Her gikk han på Foss videregående skole i Oslo og var russ i 1995.

Samme året og på samme skole gikk Venstre-politiker Abid Raja. Ehsan Arjemandi var en politisk aktivist i Norge. Han jobbet for menneskerettighetene til folket sitt, baluchene. Det var derfor han ble bortført, mener familien.

Han var en åpen motstander og kritiker av den pakistanske staten. Men kan aktivitetene hans defineres som straffbare handlinger i Pakistan? Hvis ja, hvorfor har han ikke blitt formelt siktet og fremstilt for en domstol i løpet av de siste ni årene? Folk skal ikke bare forsvinne i et demokrati.

Men i Pakistan gjør de faktisk det. Ehsan Arjemandi står på en liste over rundt 1800 mennesker som betegnes som «missing persons». Det er de som i all hemmelighet er tatt av en av landets mektige etterretningstjenester. De er fanger uten lov og dom. I 2010 bekreftet den daværende innenriksministeren i Pakistan til NRK at den norske borgeren var i deres varetekt.

Hvordan har den norske oppfølgingen vært siden den tid? Ble det satt krisestab? Utnevnt spesialutsending? Hva slags press har Norge utøvd? Ingen andre vestlige land har hatt borgere som har vært kidnappet så lenge i Pakistan. De fleste blir løslatt etter noen uker.

TV 2 har de siste ukene forsøkt å finne svar. Mye blir ikke besvart. Noe er «God dag mann, økseskaft». Men innimellom er det også noe substans. Som for eksempel at utenrikstjenesten ikke vet hvor den savnede Ehsan Arjemandi befinner seg, men at de fortsatt jobber med saken.

De opplyser også at sist gang de diskuterte bortføringen med pakistanerne var i Oslo i april 2017. Altså, for halvannet år siden. Ifølge UD er saken primært en politisak.

Tema på Stortinget

Så hva vet norsk politi om saken? Først fortalte de til TV 2 at Ehsan Arjemandi er pågrepet i Pakistan. Så viste det seg at noen uker tidligere hadde de sagt noe helt annet til familiens bistandsadvokat:

«Vi har oppdaterte opplysninger om at din klient er død i Pakistan». Når vi konfronterte politiet på nytt og spurte hva som var riktig, død eller levende, kom det en tredje versjon: «Vi har ikke verifiserte offisielle opplysninger i saken».

Jeg har vært krimreporter i mange år. Derfor er politiets opptreden sjokkerende. Jeg har aldri opplevd at politiet sender en epost etter ni år til en savnet persons advokat og gir et dødsbudskap uten først å ha fått dødsfallet bekreftet.

Onsdag var Arjemandi-saken tema i Stortingets spørretime. Arbeiderpartiets Jan Bøhler stilte spørsmål til utenriksministeren om den norske innsatsen.

Han mener Norge ikke lenger kan akseptere at Pakistan har vært taus som skjebnen til en norsk borger i ni år. Ap-politikeren vil ha økt press for å tvinge frem et svar. Først og fremst for å gi familien ro.

På grunn av Jan Bøhlers spørsmål fikk vi for første gang høre utenriksministeren snakke om saken. Essensen i hennes svar var at de fortsatt jobber med å finne ut hva som har skjedd.

Hva med de andre?

Ehsan Arjemandi-saken er en trist affære. Men han er kanskje ikke enestående? Jeg lurer ærlig talt på om det er flere norske borgere der ute som er glemt.

I mange år ga Utenriksdepartementet pressen en oversikt over fengslede nordmenn i utlandet. Der sto navn på land, kjønn, siktelser og domfellelser. Dette har UD sluttet med. Nå får vi ikke lenger vite hvilket land de befinner seg i.

Det betyr at det er vanskeligere å lage journalistikk på situasjonen og rettsikkerheten deres. Er det for eksempel noen norske borgere som sitter på en dødscelle som vi aldri hører om?

I tillegg til de som er fengslet er det også nordmenn som er meldt savnet. Offisielt er Ehsan Arjemandi på listen over 39 norske borgere som er meldt savnet i utlandet. Hvem er de andre og i hvilket land har de blitt borte?

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook