Bompengetallene som kanskje vil overraske deg

PRISHOPP: 1. oktober i fjor ble det dyrere å kjøre inn til Oslo. I mars neste år åpner 53 nye bomstasjoner i og rundt hovedstaden. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
PRISHOPP: 1. oktober i fjor ble det dyrere å kjøre inn til Oslo. I mars neste år åpner 53 nye bomstasjoner i og rundt hovedstaden. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Midt oppe i protestene mot nye bomringer har regjeringen følgende budskap: «De siste fem årene har bompengeveksten blitt kraftig redusert».

I Rogaland, i Bergen, i Fredrikstad og i Oslo-området har det den siste tiden vært heftige protestaksjoner mot nye bomstasjoner.

På Nord-Jæren ble 38 nye bomstasjoner satt i drift 1. oktober. Pengene skal blant annet brukes til en bred sykkelvei mellom Stavanger Forus og Sandnes og egne veier for busser og lastebiler.

Bergen får 15 nye bomstasjoner, og i Oslo innføres et nytt bomregime 1. mars 2019. Blant annet kommer det en helt ny bomring langs Ring 2 og nye bomstasjoner langs bygrensen. Totalt 53 nye bomstasjoner skal opp rundt hovedstaden.

– Bompengedelen går ned

Mandag la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2019. Samferdsel er et svært viktig område for Fremskrittspartiet, og statsråd Jon Georg Dale later til å være godt fornøyd med det hans departement har fått gjennomslag for.

«Vil du ha meir veg? Lik og del», oppfordrer Dale i en Facebook-post.

I en pressemelding skriver Dale at bompengeveksten er kraftig redusert de siste fem årene, blant annet gjennom nedlegging av bomstasjoner, reduserte takster innenfor byområdene og mer effektiv innkreving.

– Bevilgninger til vegformål går opp og bompengedelen går ned, uttaler statsråd Dale.

– Faktisk har vi redusert bompenger som del av bevilgninger til vegformål fra 26 prosent under den forrige regjeringen til 19 prosent under Solberg-regjeringen. Det vil vi fortsette med, sier Dale.

LAVERE BOM-ANDEL: Kolonnen til høyre viser andelen bompenger til veiformål. Kilde: Prop 1 S
LAVERE BOM-ANDEL: Kolonnen til høyre viser andelen bompenger til veiformål. Kilde: Prop 1 S

Mer over statsbudsjettet

Departementets tall viser at bilistene betaler inn mer bompenger for hvert år som går. I 2014 betalte landets trafikanter 9,6 milliarder i bompenger. I 2017, som er det siste året man har fasiten for, var beløpet økt til 10,8 milliarder.

Men i samme tidsrom har de statlige bevilgningene til vegformål økt kraftig. I 2014 ble det bevilget 26,7 milliarder kroner over statsbudsjettet til veiene. I år er bevilgningen 35,9 milliarder kroner, mens statsbudsjettet legger opp til å bruke 37,1 milliarder neste år.

På fem år er bevilgningen økt med mer enn 10 milliarder kroner. Det betyr at selv om vi betaler mer bompenger, utgjør bompenger en mindre andel av den totale kostnaden ved veiutbygging.

Departementets tall viser at bompenger i 2014 utgjorde 26,7 prosent av de totale investeringene til vei. I 2018 var andelen falt til 18,8 prosent. Ifølge 2019-prognosen skal bompengeandelen ned i 12,8 prosent.

Dyrt å dra på jobb

Men bompengemotstanderne i Bergen lover å fortsette kampen mot den nye bomringen rundt byen. Willy Padøy, som leder Aksjonskomiteen nok er nok, kaller den nye ringen rundt byen en «tollbarriere».

– Folk blir gisler i sitt eget hjem, sier Padøy til TV 2.

Han mener det er urettferdig at folk fra Os, Osterøy og Sotra, som allerede betaler for egne veiprosjekter, må betale en ekstra gang når de kjører mot Bergen.

– Pengene går til videre utbygging av Bybanen, som de aldri bruker. Dette går ut over næringslivet og er inflasjonsdrivende, fastslår Padøy.

Selv driver Padøy et transportfirma som ligger innenfor den nye ringen og har ansatte som bor utenfor ringen, på Osterøy og i Knarvik. Kostnaden for å komme seg på jobb vil skyte i været, og Padøy er forberedt på at firmaet må ta kostnaden gjennom økt lønn.

– Hva skal vi som arbeidsgivere gjøre? Vi risikerer å miste spisskompetanse, sier Padøy.

– For dyrt

Cecilie Lyngby startet Facebook-gruppen «Ja til miljø, nei til økte bompenger» i 2017. Nå har gruppen 50.000 medlemmer.

Lyngby sier til TV 2 at hun ikke er imot selve bomringen i Oslo, men mener prisene er for høye. Før Lyngby byttet til elbil, betalte hun 2600 kroner i bompenger i måneden.

– I tillegg til parkering ble det veldig dyrt. Jeg betaler 180 kroner i parkering for å besøke min gamle tante på Majorstua. Det gjør at det sosiale går litt tilbake. Politikerne må få folk med seg, ikke mot seg, sier Lyngby.

Hun viser spesielt til det store innhugget bompenger gjør i økonomien til folk som bor alene.

– 53 prosent av Oslos beboere bor alene. For de med én inntekt er alt dobbelt så dyrt. I tillegg har du folk med dårlig helse, stor familie og så videre. Det er det jeg har reagert på. Det er empatien min som har utløst mitt engasjement, og jeg ønsker at prisene skal ned, sier hun.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook