Regjeringen vil kutte cøliaki-støtte:

Jeanette har tre barn som rammes: – De vil få et mye dårligere kosthold

IKKE IMPONERT: Jeanette Solheim fra Bergen synes ikke regjeringens forslag om å kutte støtten til de med cøliaki er en god ide.
IKKE IMPONERT: Jeanette Solheim fra Bergen synes ikke regjeringens forslag om å kutte støtten til de med cøliaki er en god ide. Foto: Berit Roald / NTB scanpix // Privat
I statsbudsjettet 2019 foreslår regjeringen å kutte den årlige støtten til dem med cøliaki-diagnose med over 15.000 kroner. Jeanette Solheim sier regjeringens regnestykke er langt fra slik det er i virkeligheten.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Regjeringen foreslår å kutte i støtten til personer med cøliaki med nærmere 70 prosent. Forslaget innebærer å endre stønadene fra 23.988 kroner per år til 8.232 kroner.

Jeanette Solheim fra Bergen har tre barn med cøliaki, to gutter på ni år og en jente på elleve år. Hun reagerte med sinne da hun så regjeringens forslag.

– Det regnestykket som er satt opp i forslaget er langt ifra hvordan det er i virkeligheten. Glutenfrie erstatningsprodukter er generelt mindre næringsrik enn mat med gluten. I tillegg er referansebudsjettet fullt av mangler, da det ikke på alle punkter er tatt høyde for erstatninger, sier Solheim til TV 2.

Beregnet for lite

Trebarnsmoren sier hennes barn i gjennomsnitt spiser 25-30 brødskiver hver, bare som skolemat i løpet av en uke. Da har hun altså ikke tatt med frokost, mellommåltid eller kveldsmat til barna, som fortsatt skal vokse i mange år til.

De nye satsene regjeringen foreslår er basert på en rapport utarbeidet av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet. De har gjennomført en kartlegging av ekstrautgifter knyttet til grunnstønadsordningen.

– Referansebudsjettet viser at en med cøliaki skal klare seg på 20 skiver glutenfritt brød i uken, 40 gram per skive. Én glutenfri skive veier 35 gram, ikke 40, og 20 skiver i uken blir 2,8 skiver per dag. Med andre ord litt mindre enn én skive pr måltid, sier Solheim.

På mengde gryn er det satt opp 40 gram per porsjon, mens en normal porsjon for Solheims barn ligger på 100-150 gram.

– Forkastelig

Solheim sier pengene de får i støtte hver måned går til å finne de beste og mest næringsrike alternativene innenfor glutenfri mat. Hun sier det absolutt er mulig å finne glutenfri mat som ikke koster så mye, men at det i så fall blir riskaker og ris- og maisbaserte produkter istedenfor brødmat og næringsrik glutenfri kost.

– Det gir ikke mye næring til barn som vokser og skal lære. De største utgiftene går til brødmat. Man betaler en tier for en pakke med 520 gram vanlig husman knekkebrød, mens en pakke med 140 gram glutenfrie knekkebrød til sammenligning koster minst 30 kroner, påpeker Solheim.

Hun sier det for hennes del vil gå sterkt utover barna dersom regjeringen kutter støtten til de med cøliaki, og mener de vil få et ernæringsmessig mye dårligere kosthold.

Selv om regjeringen vil spare mye penger å kutte i cøliaki-støtten, er ikke trebarnsmoren overbevist om det vil lønne seg seg på lang sikt. Hun tror konsekvensene kan bli en generasjon med overvektige og underernærte unge voksne.

– Eller i verste fall syke unge voksne som ikke har økonomi til å spise næringsrik glutenfri mat. Jeg synes det er forkastelig at regjeringen vil ta støtten fra de som trenger den for et ordentlig kosthold, sier Solheim.

Hva er cøliaki?

  • Cøliaki er en kronisk sykdom, hvor tarmtottene i tynntarmen utviskes på grunn av betennelse.Betennelsen skyldes en unormal reaksjon på proteinet gluten.
  • Typiske symptomer er løse og hyppige avføringer. Det kan også være magesmerter, vekttap og slapphet.
  • For å få en sikker diagnose gjøres en gastroskopi, hvor det tas vevsprøve fra slimhinnen i tynntarmen.
  • Barn som lider av cøliaki kan oppleve redusert vekst og slapphet.
  • Nyfødte barn med søsken eller foreldre med cøliaki, er i økt risiko for å utvikle cøliaki.
  • Cøliaki er mest utbredt i Europa og Nord-Amerika.
  • Det antas at 1-2 prosent av den norske befolkningen har cøliaki. Med glutenfritt kosthold blir de aller fleste helt friske.
    ​Kilde: Norsk helseinformatikk/Norsk Cøliakiforening

– De kan forsøke det selv

I Solheims husholdning spises det i gjennomsnitt 12 glutenfrie brød i uken, pluss knekkebrød og rundstykker til helgefrokosten og turdager med skolen.

– Det rimeligste brødet som er glutenfritt koster i overkant av 30 kroner. Hadde glutenfri mat vært priset likt som mat med gluten, må de gjerne kutte stønader også.

Solheim understreker at de 12 brødene hun snakker om utelukkende er glutenfrie brød til barna, og ikke inkluderer vanlige brød som de voksne spiser.

– Barna må ha en næringsrik kost, og det er svært dyrt når det må være glutenfritt. Regnestykket som er satt opp blir helt vanvittig. Slik jeg oppfatter det er det i tillegg ikke tatt høyde for at man i 90 prosent av alle sosiale arrangement må ha med egen mat.

Solheim påpeker også at de med barn i SFO eller barnehage må stå for brødmaten i tillegg til kostpenger, fordi skolen ikke har råd til glutenfri brødmat.

– De som har foreslått dette kuttet kan selv forsøke å leve på den måten de har satt opp, slik at de ser hvordan realiteten er, både med matmengde og kostnad, sier Solheim.

Ingen støtte til dem uten diagnose

Det er ikke bare dem som har cøliaki-diagnose som blir rammet. Personer med det som kalles non-cøliaki glutensensitivitet, hvor man ikke kan påvise allergien med de medisinske testene man har per i dag, vil ikke lenger få noen som helst stønad.

– Skremmende, sier generalsekretær Knut H. Peterson i Norsk Cøliakiforening på vegne av sine vel 26.000 medlemmer.

I dag får barn mellom 0 og 3 år, med diagnostisert cøliaki eller glutenintoleranse, grunnstønad fra NAV sats 2 på 1035 kroner per måned. Mens fra fylte 4 år får man sats 4, som utgjør 1999 kroner per måned - eller 23.988 kroner per år.

Nå foreslår regjeringen at denne gruppen allergikere skal over på noe som kalles «sats 1» - og som utgjør 686 kroner i måneden, eller 8.232 kroner per år fra 1. januar 2019.

Kutt på nesten 70 prosent

Dette vil bety at alle over fire år med påvist cøliaki vil få 15.756 kroner mindre i stønad til mat hvert år.

Beregningene til SIFO viser at ekstrautgifter ved diett som følge av cøliaki og andre diagnosegrupper utgjør rundt 655 kr i snitt per måned for kvinner og menn i aldersgruppen 18-30 år.

– Kuttforslagene er basert på SIFO-rapporten, som vi mener er både mangelfull, inneholder en rekke feil og uriktige sammenligninger. Det er overraskende useriøst at regjeringen baserer sine kutt bare på denne rapporten, når de er blitt informert om at den er feilaktig, sier Peterson.

Cøliakiforeningen har vært i kontakt med arbeids- og sosialdepartementet i høst, etter at SIFO-rapporten ble lagt fram, og vist til alle feilene.

– Settes utenfor sosialt

Peterson mener at når man skal kartlegge ekstrautgifter knyttet til glutenfritt kosthold, må det være en reell sammenligning.

– I SIFO-rapporten er det for eksempel sammenlignet rundstykker mot en skive brød. Det blir ikke reelt, sier en frustrert generalsekretær.

Han reagerer også på at det ikke er lagt opp til en differensiering på støtten til personer i ulike aldersgrupper.

– Forskningsrapporter viser at aktive ungdommer spiser langt flere brødskiver enn for eksempel en kvinne på 60 år. Da er det skremmende at slik informasjon er lang til sides og det skal gis lik støtte til alle, sier Peterson.

Cøliakiforeningen er redd kuttforslaget vil føre til at enkelte grupper i samfunnet settes utenfor sosialt.

– Dersom du har to barn med cøliaki og de skal i 20 bursdager til klassekamerater hver i løpet av et år, blir det store utgifter når man må sende med barna sine glutenfri kake og pølsebrød i alle brusdagene. Det er snakk om så pass store summer at enkelte foreldre da ikke har råd til å sende barna sine i alle bursdagene. Kuttet i støtten kan føre til at barn med et fordyrende kosthold kan bli stående utenfor sosialt, sier generalsekretæren.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook