OPPOSISJON: Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet er blant de som mener at regjeringens statsbudsjett fremmer det de kaller usosiale kutt.
OPPOSISJON: Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet er blant de som mener at regjeringens statsbudsjett fremmer det de kaller usosiale kutt. Foto: Larsen, Håkon Mosvold

Reagerer på «usosiale kutt» i statsbudsjettet

Totalt har folketrygdens totale utgifter økt i det foreslåtte statsbudsjettet for 2019, men det gjennomføres også mange kutt. Opposisjonspartiene reagerer på et statsbudsjett de mener skaper større forskjell.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Folketrygdens totale utgifter antas å havne på 425 milliarder kroner i 2019. Det er omtrent 8,5 milliarder kroner mer enn Saldert budsjett 2018.

– Økningen skyldes i hovedsak økte utgifter til alderspensjon og uføretrygd. Samtidig trekker reduserte utgifter til dagpengeordningen og arbeidsavklaringspenger utgiftene ned, skriver Arbeids- og sosialdepartementet i en uttalelse.

Til tross for den totale økningen er det flere poster som har fått en reduksjon i statsbudsjettet.

Kutt i dagpenger

Utgiftene til sykepenger for arbeidstakere anslås til 37,2 milliarder kroner i året som kommer. Det er 0,3 milliarder kroner mindre enn saldert budsjett i 2018.

Arbeidsavklaringspenger er for 2019 budsjettert med 3,1 milliarder kroner mindre enn Saldert budsjett i 2018.

I 2018 foreslo regjeringen å sette av 13,3 milliarder kroner til dagpenger ved arbeidsledighet. For 2019 foreslås en dagpengebevilgning på 10,3 milliarder kroner. Denne reduksjonen må ses i sammenheng med en mer positiv utvikling på arbeidsmarkedet som gir færre dagpengemottakere, heter det i en uttalelse fra departmentet.

Økning

Det er også noen poster som regjeringen foreslår å øke i året som kommer, når det gjelder folketrygden.

Utgiftene til uføreytelser anslås til om lag 93 milliarder kroner i 2019. Det er omtrent 6,5 milliarder kroner mer enn det som ble foreslått i 2018.

Regjeringen vil også øke tildelingen til varig tilrettelagt arbeid med 22,5 millioner kroner. Tiltaket innebærer tilrettelagte arbeidsplasser, hvor deltagerne er fast ansatte, men tar imot uføretrygd i stedet for ordinær lønn.

Utgiftene til alderspensjon foreslås til om lag 232 milliarder kroner, noe som er en økning fra 223 milliarder kroner i budsjettforslaget fra 2018.

SVs Kari Elisabeth Kaski.
SVs Kari Elisabeth Kaski. Foto: Larsen, Håkon Mosvold

– Usosiale kutt

SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski, sier til TV 2 at det er flere usosiale kutt i regjeringens forslag til statsbudsjett.

– Det er målrettede skattekutt for de aller rikeste i Norge, som blir finansiert av velferdskutt for mange, sier hun.

Kaski trekker blant annet frem at en del uføre vil få en skatteøkning med budsjettet som ble presentert mandag.

– Regjeringen har nok en gang funnet en måte å kutte hos uføre. Denne gangen gjør de det ved å fjerne en sikkerhetsventil for mange, hvor uføre kunne søke om skattebegrensning hvis de hadde behov for det. Det vil gjøre at flere må søke sosialhjelp, noe regjeringen selv skriver vil føre til økte utgifter for kommunene, sier hun og legger til:

– Ordningen omfatter omtrent 8000 mennesker, og skal nå stenges for nye søkere. Dermed vil denne ordningen fases ut de neste årene.

Bedrer opplæringstiltak

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) sier til TV 2 at mange som står utenfor, eller har en løs tilknytning til arbeidslivet, ofte mangler nødvendig kompetanse for å komme seg inn.

– Det man vil se i budsjettet er nettopp store satsinger på å bedre kompetansen gjennom det såkalte Kompetansepluss, sier hun.

Kompetansepluss er en tilskuddsordning for opplæring i grunnleggende ferdigheter, som skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse for å mestre arbeidslivet.

– Men man vil også se at man bedrer opplæringstiltakene i NAV, nettopp for å styrke mulighetene til de som står på utsiden, for å få relevant kompetanse til å få seg en jobb. Det er store og viktige tiltak for å bøte på det som nå er hovedutfordringene, sier Hauglie.

Skaper reaksjoner

Mandag morgen uttalte finansminister Siv Jensen (Frp) at det er gode tider for norsk økonomi, og at man dermed må benytte anledningen til å spare inn til dårligere tider.

– Bedriftene investerer mer og stadig flere kommer i jobb over hele landet. Vi bruker de gode tidene til å sikre et bærekraftig velferdssamfunn og et tryggere Norge, sier hun.

Arbeiderpartiet mener på sin side at regjeringen ikke bruker muligheten man nå har til å spare inn. I en uttalelse sier partileder Jonas Gahr Støre at regjeringens skattekutt, som de kaller «usosiale», øker forskjeller og for få mennesker ut i arbeid.

– For de som har minst og sliter mest, gir dette budsjettet ingen trøst. De som har mest, kan derimot fortsatt stole på denne regjeringen, sier Støre.

Trenger mest hjelp

Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, Rigmor Aaserud, sier at de som er arbeidsledige nå, er de som trenger mest hjelp.

– Da blir det helt feil å kutte i ordningene for dem som står lengst bak i køen til arbeidslivet. Det nytter ikke å invitere til en dugnad man selv ikke stiller opp på, sier hun.

Audun Lysbakken, leder i SV, skriver på Twitter at «Jensens sol skinner først og fremst for de rikeste.»

– Mange i den andre enden av samfunnet vårt har det tøft. Over dem kaster regjeringens forskjellspolitikk bare skygge, skriver han.

Leder i LO, Hans-Christan Gabrielsen.
Leder i LO, Hans-Christan Gabrielsen. Foto: Poppe, Cornelius

– Sier noe, gjør noe annet

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen sier til TV 2 at man i dag en ledighet på 113.000. Prognosene fra budsjettet regjeringen foreslo mandag, viser at ledigheten for 2019 vil være over 100.000.

– Likevel foreslår man å kutte i tiltak som kan gjøre at ledigheten reduseres. Det er et eksempel på at man snakker på en måte og gjør noe annet, sier han.

Gabrielsen mener dette må rettes opp i høstens forhandlinger for å få flere tilbake i jobb.

– Skattekutt er ikke løsningen på disse problemene, sier han.

– Styrker velferdssamfunnet

Finansminister Siv Jensen sier at budsjettet som ble lagt frem mandag er et budsjett som styrker det norske velferdssamfunnet.

– Forutsetningen for at vi skal klare å få flere i arbeid og flere ut av fattigdom er at det skapes flere arbeidsplasser da trenger vi konkurransedyktige rammebetingelser for næringslivet vårt, sier Jensen til TV 2.

I Jeløy-erklæringen varslet regjeringen tiltak for å få flere tilbake i jobb. I en uttalelse skriver Finansdepartementet at inkluderingsdugnaden blir trappet opp i årets budsjett.

– Vi må bruke de gode tidene til å få flere inn i det norske arbeidslivet nå som bedriftene etterspør flere ansatte. Samtidig må vi gi målrettet hjelp til de familiene som sliter med svak økonomi, sier Jensen og legger til:

– Vi gir familier og bedrifter større økonomisk frihet ved å redusere skatter og avgifter, sier finansministeren i en uttalelse.