Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

De siste månedene har Siv Jensens hverdag vært preget av at svogeren, Nicolai Roan (38) har fått aggressiv hjernekreft.

Roan ble syk bare uker etter at han og Siv Jensens søster, Nina Jensen (42) ble foreldre til vesle Eik i vår.

Mandag morgen fortalte finansministeren på God Morgen Norge, at situasjonen setter sitt preg på hverdagen.

– Det er jo en situasjon vi har med oss hele tiden, men det knytter også, om mulig, familien enda tettere sammen, sa hun, bare timer før hun skulle legge frem statsbudsjettet.

Jensen forteller at svogerens sykdom har satt ting i perspektiv.

– Først og fremst forteller det at noen ting er viktigere enn andre. Det er plutselig sånn at ting du baler med i hverdagen, som jobb, blir faktisk ikke så viktig, for familien og de du er glad i kommer alltid først, sier hun.

Ikke dårlig samvittighet

Jobben som finansminister er tidkrevende, men Siv Jensen forteller at hun ikke har dårlig samvittighet når det blir lange dager på kontoret.

– De er ikke skrudd sammen slik at de prøver å gi meg dårlig samvittighet. Vi er heller opptatt av å lete etter lommene hvor vi kan være sammen, sier hun og legger til at søsteren og svogeren er flinke til å tenke positivt.​

– De har tenkt til å bekjempe dette. De slåss med nebb og klør og gjør alt de kan for at han skal holde seg friskest mulig. Så langt går det utrolig bra, jeg er utrolig stolt av hvordan han mestrer dette.

Opp og ned

Men det er ikke bare oppturer. Finansministeren forteller at det går opp og ned og understreker at noe av det viktigste hun gjør som søster, er å være der for familien – å stille opp som samtalepartner og ikke minst som barnevakt for nevøen.

– Høydepunktet er selvfølgelig å leke med lille Eik. Jeg kan ikke nekte for at da forsvinner alle problemer i hele verden for meg, forteller hun.

– Hva gjør dere når dere er sammen?

– Nå er han veldig liten ennå, men det handler jo om kontakten man får, selv med et bittelite barn. Jeg må si at det er store øyeblikk hver gang jeg kan få lov til å leke med han, sier hun.

Gråte og le

Med svogerens sykdom i bakhodet, forteller Jensen at familien forsøker å fokusere på å gjøre ting de alltid har gjort sammen, som å lage mat, gå turer i skogen og prate sammen.

– Vi har hatt veldig gode dype samtaler sammen. Vi har grått mye sammen, men vi prøver også å le, forteller Jensen.

Og det å le sammen har, ifølge Siv Jensen, vært mulig mye takket være svogerens egen innstilling til sykdommen.

– Han skal ikke bli en del av statistikken, som han sier. Med en sånn holdning, som jeg synes er utrolig tøff, handler det om å finne gode løsninger, at vi tilpasser ting til hans behov, sier hun.

Samtidig må man klare å snakke om det som er tøft.

– Det er det å tørre å kjenne på de vonde følelsene, å snakke om dem, om angst og frykt og alle disse tingene. Men samtidig nyte hver dag, glede seg over det, gjøre gode ting sammen og få nye minner i minneboka. Det er viktig. ​