#

2SITERT

En liten samling av KrF-medlemmer kan gjøre Jonas Gahr Støre til statsminister

En liten samling av KrF-medlemmer kan gjøre Jonas Gahr Støre til statsminister
VENNESLA (TV 2): Selv om alle har sine teorier om hva KrF skal og bør gjøre, er det ingen av dem som villig spekulerer over en øl i Oslo, som vet svaret.

Om det er Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre som holder årets nyttårstale, skal bli avgjort av under 200 mennesker på et KrF-landsmøte. Du kan neppe navnet på særlig mange av dem.

Mathias Fischer, kommentator og debattansvarlig
Mathias Fischer, kommentator og debattansvarlig Foto: Håvard Solem/TV 2

Noen av dem var torsdag samlet i Vennesla frikirke. I en moderne kirkebygning på Sørlandet startet KrF-leder Knut Arild Hareide og nestleder Kjell Ingolf Ropstad turneen som skal lede opp til landsmøtet 2. november.

Her var det safarikjeks og vaffelkjeks. En stor pose salt chips. Et fruktfat.

Nytraktet kaffe i gule pappkopper med rød KrF-logo.

Kontrasten er stor til de siste tre dagene i Oslo, selv om alt handlet om KrF begge steder. Denne uken åpnet stortingssesjonen, og KrF dominerte overalt. I stortingsrestauranten, i vandrehallen, på kontorene og i stortingssalen.

Analysene og spekulasjonene satt løst hos heltidspolitikere, rådgivere og pressefolk i landets mektigste bygning.

Mange av dem vil bli direkte berørt av KrFs veivalg. Noen av dem vil miste jobben. Mange vil miste makten som de har blitt så glad i. Andre er i posisjon til å få makt. Én mann gjør seg klar til å bli statsminister.

Men det er ikke på Stortinget at det skal avgjøres. Det er her, ute i landet, på steder som Vennesla.

Selv om alle har sine teorier om hva KrF skal og bør gjøre, er det ingen av dem som villig spekulerer over en øl i Oslo, som vet svaret.

Likevel har de nok av analyser.

KrF er innerst inne borgerlige, sier noen. De vil følge lederen sin, sier andre. Det ødelegger at de må samarbeide med SV, sier noen. Problemet er uansett Frp, sier andre.

Man kan analysere seg frem til begge utfall. Selv tror jeg det er mer sannsynlig at de går til borgerlig side enn at de danner en Ap-regjering, men jeg vet ikke.

Grunnen til at jeg ikke vet, er at det er mennesker som avgjør. Det er helt vanlig folk som har valgt å engasjere seg i politikken på fritiden.

Ennå vet vi ikke hvem de er, siden fylkeslagene ikke har valgt sine delegasjoner til landsmøtet. Mange av dem har sikkert ikke bestemt seg ennå. Da nytter det ikke å ta en historisk gjennomgang av KrFs historie fra 1933 til i dag, fordi det hele kan avgjøres av at én person ikke får fri fra jobb for å dra på landsmøtet, og må sende en vararepresentant som har en annen oppfatning.

Det føles ikke helt demokratisk. Stortingsvalget ble avholdt for litt over et år siden. Resultatet ble jubel på Høyres hus og elendig stemning på Youngstorget. Det ble borgerlig flertall, og Erna Solberg ble gjenvalgt.

Da er det grunn til å stusse over at en liten samling av KrF-medlemmer skal snu det hele på hodet, og plutselig gjøre Jonas Gahr Støre til statsminister.

Men det er også noe fint med det hele. Det er fint å se at demokratiet er mer enn bare Stortinget, at folkestyre også er fritidspolitikere i et kirkelokale på Sørlandet.

Da møtet i Vennesla var ferdig, åpnet dørene, og inn kom det presse og pizza. Å snakke med KrF-erne der, var noe helt annet enn å diskutere samme sak med strategene på Løvebakken.

Man kan kalle dem vanlige folk.

En godt voksen mann som setter seg i sofaen, åpner en Joker-pose, og tar ut boken til Knut Arild Hareide og en penn, klar for å be om en signatur. Ungdommer som har engasjert seg i KrFU. Eldre damer som har flere perioder bak seg i kommunestyret enn de kan huske.

De er ikke så opptatt av meningsmålinger, analyser av velgeroverganger eller av å legge strategi for å vinne neste stortingsvalg. De var ikke på møtet for å sikre seg makt og posisjoner.

Når jeg som kommentator snakker med rikspolitikere og partirådgivere, må jeg hele tiden ha på bullshit-filteret. De prøver hele tiden å spinne. Jeg må konsentrere meg for å skille det som er interessant fra det som bare er forsøk på å påvirke.

Sånn er det ikke på et partimøte i Vennesla.

​Nei, de sier det de mener. De er opptatt av å tenke seg om, gjøre seg opp en mening.

Spør du dem hva de tenker, svarer de ikke med en analyse av hvor borgerlige velgere vil bevege seg i tilfelle sånn-og-sånn. De svarer med hva slags politikk de står for. Hva de virkelig vil, hva de ønsker å oppnå som deltakere i demokratiet.

De var uenige med partilederen, men de er glad i ham likevel. Det var god stemning på møtet. En ektefølt meningsutveksling om hva de vil med Norge, hvordan de ønsker at landet skal styres.

Partistrateger, politikere og oss kommentatorer kommer til å skrive og snakke mye om lærdommer fra Hareides dristige forsøk på å snu partiet. Men her er en annen lærdom: Ønsker man å påvirke, må man delta i demokratiet, og oftere enn en mandag i september annenhvert år.

For det er også her landet styres, i en frikirke i Vennesla.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook