MDG vil ha arbeidsuken redusert til 30 timer

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Miljøpartiet De Grønne foreslår å gradvis redusere den nåværende arbeidsuken fra 37 til 30 timer.

Formålet er at redusert arbeidstid i hovedsak skal erstatte reallønnsøkning.

Men forslaget møter mye motstand fra blant annet tankesmien Civita.

– Det vi lever av i hverdagen er arbeidsinnsatsen vår. Hvis man reduserer den normale arbeidstiden så mye som MDG foreslår, så betyr det en dramatisk reduksjon av velstanden og vår mulighet til å yte velferdstjenester, sier samfunnsøkonom i Civita, Haakon Riekeles.

– Kan jobbe deltid

Han mener å endre normalarbeidstiden blir feil i en tid hvor det er varslet store utfordringer knyttet til finansieringen av velferdsstaten og hvor oljeinntektene gradvis forsvinner.

Riekeles sier han har sympati for de som ønsker å jobbe mindre, men trekker frem at muligheten til det finnes ved å jobbe deltid.

– Spørsmålet er hva politikerne skal legge til rette for og hva politikerne skal ha som norm for samfunnet. Norge er allerede et av landene i den vestlige verden som jobber minst i antall timer. Er det da riktig å gå enda lenger og redusere malen for arbeidstiden ytterligere, spør Riekeles.

Mer tid til hverandre

Utreder i tankesmien Manifest, Ida Søraunet Wangberg, synes forslaget er en bra måte å møte effektiviseringen i arbeidslivet på:

En fire dagers arbeidsuke gjør folk lykkeligere, ifølge ny studie

– Hvert år så jobber vi i snitt mer effektivt enn i det forrige. I regjeringens prognoser så legger de opp til at vi skal få doblet kjøpekraften innen 2060. Det skaper vekst og spørsmålet er; hva skal vi gjøre med veksten? Skal all veksten gå til forbruk eller skal vi også bruke det på mer fritid?

Wangberg sier det er flere gode grunner til å innføre kortere arbeidsuker.

– I tillegg til miljøargumentet som Miljøpartiet De Grønne er opptatt av, så ønsker mange mer tid sammen med hverandre. De med høyest lønn kan trappe ned og jobbe deltid, men det er det ikke alle som har mulighet til det, sier hun.

Går utover omsorgsyrker

Riekeles i Civita er enig med Westberg i at den økonomiske veksten gjør oss gradvis rikere i Norge, men presiserer at det ikke slår likt ut for varer og tjenester.

– En sykepleier kan fortsatt bare se til en pasient av gangen, en lærer kan bare undervise en klasse av gangen. Det det egentlig innebærer når man reduserer arbeidstiden, er at det gjør det desto dyrere med de velferdstjenestene som MDG, Manifest og venstresiden er opptatt av. De blir spesielt skadelidende, sier Riekeles.

Westberg i Manifest mener kortere arbeidsuker kan være en effektiv måte å skaffe flere arbeidsplasser i omsorgssektoren.

– Roboter og maskiner kommer til å ta over flere og flere av jobbene våres i fremtiden, og da tenker jeg at vi må møte det ved å dele bedre på de jobbene som er igjen. Det er jo nettopp de jobbene som trengs i eldreomsorgen og tjenester der man yter omsorg til andre mennesker, sier hun.

Riekeles i Civita mener staten og offentlige institusjoner ikke er nøytrale i dag.

– Både skattesystemet og velferdssystemet bidrar til at det lønner seg mindre å jobbe. Det man egentlig burde være opptatt av er om vi jobber mindre enn det vi egentlig burde, sier han.

Kvinner i arbeidslivet

Westberg sier det er mange som føler at de i dag ikke har nok tid til barna når begge foreldre jobber fulltid.

– Det er omtrent hundre år siden det ble innført åtte timers dager. Da hadde man råd til å kutte to arbeidstimer fra ti til åtte timer per dag, da far jobbet 40 timer i uka, mens mor stort sett jobbet hjemme. I dag jobber mor og far 75 timer i uka til sammen hvis de jobber fulltid. Arbeidstiden har ikke fulgt etter denne utviklingen. Det er mange som føler i dag at de ikke strekker til, sier Westberg.

Riekeles mener det ikke er nok for å bevare velferdsstaten.

– Hvis vi skal ha en stor velferdsstat hvor man trenger barnehageansatte, lærere og sykepleiere da er det ikke mulig å få til den samme velferden med mindre arbeidstid. Da må vi ta til takke med mindre velferd og det tror jeg egentlig ikke det norske folk ønsker, sier han.