Atomtrusselen mot Norge er tilbake igjen

Russiske soldater iført vernedrakter mot CBRN-våpen.
Russiske soldater iført vernedrakter mot CBRN-våpen. Foto: Det russiske forsvarsdepartementet
– Bruk av atomvåpen på norsk jord er et ikke utenkelig scenario, sier Statens strålevern.

– Norske myndigheter ser igjen på bruk av kjernefysiske våpen nær eller på norsk territorium som et ikke utenkelig scenario, skriver Statens strålevern i sin oppdaterte trusselvurdering for Kriseutvalget for atomberedskap.

Bruk av kjernevåpen mot Norge har ikke blitt vektlagt i norsk atomberedskapsplanlegging etter den kalde krigen, heter det i vurderingen.

Selv om sannsynligheten for at Norge skal bli berørt vurderes som svært lav, har Kriseutvalget for atomberedskap fått i oppdrag å vurdere et scenario som omfatter bruk av kjernefysiske våpen, samt utarbeide tiltak hvis det skjer.

I 2018 står den såkalte dommedagsklokka på to minutter før midnatt, det nærmeste som verden noensinne har vært apokalypsen.

  • USA og Russland moderniserer sine kjernefysiske våpen, og Nord-Korea, Kina og Pakistan ruster også opp.
  • Ukrainske myndigheter har ikke kontroll på strålekilder i okkuperte områder, noe som øker faren for tyveri og smugling.
  • Flere hendelser i blant annet Belgia har ført til økt fokus på faren for at radioaktivt materiale kan komme på avveie og brukes i terroraksjoner.

Anbefaler jodtabletter

Dagens trusselbilde gjør at tilfluktsrom igjen er blitt et relevant sivilt beskyttelsestiltak. Det er imidlertid store forskjeller i dekningsgraden i norske byer. Ifølge Oslo kommune vil det koste 30 millioner kroner å ruste opp 15 offentlige tilfluktsrom i hovedstaden.​

I september gikk Kriseutvalget for atomberedskap ut med en anbefaling om at alle landets kommuner må ha jodtabletter tilgjengelige for barn, unge under 18 år, gravide og ammende.

– Jodtabletter er et aktuelt tiltak ved atomhendelser med utslipp av radioaktivt jod for å beskytte mot kreft i skjoldbruskkjertelen, skriver Statens strålevern på sine nettsider.

I rapporten om endringene i trusselbildet heter det at «alvorlige atomhendelser kan inntreffe og ramme Norge eller norske interesser».

– Hvis en slik hendelse inntreffer, kan konsekvensene bli svært alvorlige. Forurensning, nedfall og eksponering for ioniserende stråling kan føre til konsekvenser for liv, helse, miljø og andre samfunnsinteresser. Håndteringen av en slik alvorlig hendelse vil være krevende, både på kort og lang sikt, skriver Statens strålevern.

– Nye utfordringer

Norske strålevernmyndigheter sier at trusselbildet på atomberedskapsområdet har endret seg de siste årene.

Barents Observer, som først omtalte rapporten, skriver at trusselbildet har endret seg dramatisk.

Rapporten viser et bilde fra et anløp av en alliert atomubåt ved kysten utenfor Tromsø i 2017.
Rapporten viser et bilde fra et anløp av en alliert atomubåt ved kysten utenfor Tromsø i 2017. Foto: Inger Margrethe Eikelmann/Statens strålevern

– Disse endringene og utviklingstrekkene i trusselbildet de siste årene gir nye utfordringer for det videre arbeidet med norsk atomberedskap, sier Statens strålevern om endringene.

  • Økt russisk og alliert militær aktivitet i nord: «En økt aktivitet med fartøy med nukleært materiale gir en økt sannsynlighet for at Norge kan bli berørt ved en alvorlig hendelse. Norge kan bli rammet av et alvorlig utslipp som følge av en atomhendelse om bord et reaktordrevet fartøy i nærheten av Norge, eller oppleve at et militært fartøy med nukleært materiale om bord har behov for å søke nødhavn eller nødlande på norsk jord.»

Nylig offentliggjorte satelittbilder har avslørt Russlands massive gjenopprustning på Kolahalvøya, med en omfattende bygging av bunkere for atomraketter og konvensjonelle kryssermissiler, ifølge Barents Observer.

I mars varslet Russlands president Vladimir Putin at Russland er i ferd med å utvikle flere nye kjernefysiske våpen som ikke skal kunne stanses av andre lands rakettskjold.

– USA krenker den strategiske balansen, og som svar utvikler Russland nye systemer, sa Putin, som også tok til orde for at den militære infrastrukturen i Arktis må forbedres og fornyes slik at russiske interesser kan beskyttes.

Ubåtbranner

I august seilte en russisk atomdrevet angrepsubåt i overflatestilling langs norskekysten etter å ha øvd i Østersjøen. Ubåten, som brant i 2015, hadde 24 krysserraketter om bord.

Statens strålevern skriver at flere russiske atomubåter har blitt rammet av branner de siste årene, og påpeker at forlis av reaktordrevne fartøy kan gi akutte stråleskader og andre helseeffekter for befolkningen i nærområdet.

– Branner som sprer seg og har konsekvenser for reaktorsikkerheten eller sikkerheten til våpen om bord, kan også gi konsekvenser for Norge eller norske borgere i området, heter det i trusselvurderingen.

I oktober 2017 opplyste Forsvarsstaben til TV 2 at flere allierte atomubåter er i norske havner og farvann. Anløpene skyldes økt russisk militær aktivitet i nord.

Strålevernmyndighetene anslår at Norge mottar 30-40 anløp i året av franske, britiske og amerikanske reaktordrevne ubåter.

Strålevernets oppgave er å vurdere risiko og sårbarhet sammen med lokale beredskapsmyndigheter, og føre tilsyn under oppholdet.

I økende grad mottar Norge nå anløp til farvann i Nord-Norge, og det siste året har det vært betydelig flere anløp til farvann utenfor Tromsø enn til Haakonsvern, opplyser Statens strålevern.

I 2015 vakte det internasjonal oppsikt at den tidligere marinebasen Olavsvern ble brukt som vinterkvarter for russiske forskningsfartøy. En amerikansk tenketank har tidligere foreslått at Norge bør gjenåpne Olavsvern, for å møte den økte russiske ubåtaktiviteten.

Ubåter og isbrytere

Ifølge Statens strålevern arbeider Forsvaret med å etablere en ny havn for anløp av allierte reaktordrevne fartøy i nord.

– Økningen i anløpene til Norge medfører en økt risiko for at Norge kan bli berørt av en større eller mindre hendelse i et reaktordrevet fartøy. Grunnstøting, kollisjon, lekkasje, brann eller alvorlig reaktorhavari vil kreve håndtering fra norske myndigheter, skriver norske strålevernmyndigheter i trusselvurderingen.

  • Russiske reaktordrevne isbrytere i norske nærområder: «Norske myndigheter forventer økt trafikk av russiske reaktordrevne isbrytere i nærområdene til Norge i årene fremover.»

Issmeltingen i Arktis gjør Nordøstpassasjen mer tilgjengelig for internasjonal skipstrafikk. I slutten av september ankom kontainerskipet fra det danske rederiet Maersk St. Petersburg, etter en ferd gjennom Nordøstpassasjen.

Mens det undersøkes om issmeltingen vil gjøre det økonomisk lønnsomt å benytte Den nordlige sjørute, ser Russland et økende marked. Eksport til det asiatiske markedet er en viktig grunn til at Russland satser på Nordøstpassasjen som internasjonal handelsrute.

– Russiske myndigheter er i gang med å legge til rette for regulær skipstrafikk langs denne ruten, og ønsker å utvide den russiske isbryterflåten. Det har til nå blitt bygd tre nye isbrytere, som i dag er verdens største. Den første av disse ventes satt i tjeneste i 2019, opplyser Statens strålevern.

  • Radioaktivt avfall i Andrejevabukta: En tidligere marinebase seks mil fra grensen til Norge er av størst bekymring for norske myndigheter. «Det radioaktive avfallet består blant annet av brukt reaktorbrensel fra omtrent 100 ubåtreaktorer, og en ulykke ved anlegget kan få alvorlige konsekvenser.»

Uttransporteringen av reaktorbrenselet startet i 2017. Statens strålevern sier at den krevende prosessen vil ta minst fem til seks år, og at det vil være en økt risiko for ulykker mens arbeidet pågår.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook