Vil endre høstferien

POTETFERIE: Et historisk bilde viser ivrige potetplukkere i sving på Domkirkeodden i Hedmark. Guri Melby i Venstre mener dagens høstferie er moden for endringer.
POTETFERIE: Et historisk bilde viser ivrige potetplukkere i sving på Domkirkeodden i Hedmark. Guri Melby i Venstre mener dagens høstferie er moden for endringer. Foto: Hamar Stiftstidende (Digitalt Museum) / Terje Pedersen, Scanpix
Guri Melby (V) mener «potetferien» er moden for endringer, men ikke alle er enige.

Denne helgen tar ni fylker en uke høstferie, men hvorfor har skolebarna egentlig høstferie?

Den historiske årsaken har som mange kanskje vet med poteter å gjøre.

Høstferien het tidligere potetferie og foregår omtrent samtidig som potetinnhøstingen i Norge. Gårdene trengte rett og slett ekstra arbeidskraft som potetopptakere for å få unna avlingene, og skoleelever stilte velvillig opp for å tjene noen slanter. Dette var en tradisjon som kan ha startet allerede på 1800-tallet og enkelte steder holdt seg til ut på 1980-tallet.

Dagens høstferie fortoner seg svært annerledes for de fleste, og flere har tidligere tatt til orde for at den har utspilt sin rolle.

Ønsker endringer

Daværende Kristiansand-ordfører Per Sigurd Sørensen (Ap) foreslo i 2010 at familier med skolebarn heller bør få fem fridager de kan disponere fritt i løpet av høstsemesteret. Sørensen, som ikke lenger er aktiv i politikken, sier til TV 2 at han fortsatt mener dette er en god idé.

I en VG-artikkel fra 2015 fremgår det at Høyre, SV, Sp og KrF nærmest er samstemte i at høstferien bør beholdes i nåværende form. Frp, Ap og Venstre åpner imidlertid for at ferien kan være moden for en endring, og at de fem fridagene bør kunne tas ut når det måtte passe for hver enkelt familie.

Disse tankene har fortsatt bein å gå på. En av dem som mener høstferien er moden for endringer, er Guri Melby som sitter i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget for Venstre.

– Det er veldig få barn som drar hjem for å plukke poteter i dag, så den historiske begrunnelsen er i hvert fall borte, slår hun fast.

– Legger press på foreldre

Hun mener dagens høstferie ikke tar nok hensyn til foreldrenes arbeidssituasjon.

– Jeg mener det er flere hensyn som tilsier at den bør endres. Mange foreldre som synes det er krevende å ta en hel uke fri såpass kort tid etter sommer. Hvis foreldrene ikke tar fri, så vil de fleste barn fra første til fjerde ende med å gå på aktivitetsskole eller SFO den uken. Selv om det er noe annet enn skole, så har de på en måte ikke ferie. De eldre barna har ikke det samme tilbudet, og blir i større grad overlatt til seg selv. Det kan føre til et press på foreldrene for å ta fri, sier Melby til TV 2.

Hun påpeker samtidig at et så tidlig avbrekk i skoleåret kan virke negativt på de minste elevene, som kanskje nettopp har kommet inn i skolerutinene.

– Det er mange lærere som synes man begynner litt på nytt igjen etterpå, sier hun.

Melby mener derfor det er på høy tid at kommunene begynner å se på alternative modeller for hvordan feriedagene i høstferien kan brukes, og håper å få i gang en debatt om temaet.

– Jeg synes det er på tide å få mer fleksibilitet inn i skolehverdagen. For familiene kan det gjerne være behov for å ta ut fridager på andre tidspunkter i løpet av året der det for eksempel skjer en konfirmasjon eller andre viktige begivenheter. Jeg synes det skal være opp til enkelte familie å avgjøre, sier hun og oppfordrer kommunene til å prøve ut slike løsninger.

Skaper høstferien problemer for deg og din familie, eller har du innspill til denne saken? Kontakt TV 2s journalist her.

Møter motstand

Forslaget møter motbør fra Mona Fagerås, som sitter i Utdannings- og forskningskomiteen for SV.

– Jeg er imot å gjøre elevenes fridager og ferie fleksibel. Det er en individualisering av skolen som vil svekke læringsfelleskapet som er viktig for økt kunnskap og trivsel hos elevene, skriver hun til TV 2.

VIL IKKE RØRE HØSTFERIEN: Mona Fagerås (SV) mener en fleksibel høstferie kan gå på bekostning av læringsfellesskapet.
VIL IKKE RØRE HØSTFERIEN: Mona Fagerås (SV) mener en fleksibel høstferie kan gå på bekostning av læringsfellesskapet. Foto: Pedersen, Terje

Hun understreker at det er opp til kommunene selv å velge hva som er best, og at skolene må utvise skjønn

Elevene skal oppleve at de ikke bare har rettigheter, men også plikter. De er gjensidig avhengig av hverandre for å skape et godt læringsmiljø for alle. Jeg er derfor tilhenger av strenge permisjonsregler, men at skolene utviser godt skjønn. Noen ganger er det gode grunner til at foreldre må be barna fri utenom skoleferien, mener hun.

Også KrF er kritisk til å gjøre endringer på dagens ordning.

– Større fleksibilitet vil gjøre det mer krevende for skolen å tilrettelegge og planlegge sin aktivitet. Da vil det være ulike elever som er borte fra undervisningen over en lengre periode som vil kreve enda mer individuell tilrettelegging. Ikke på grunn av behovet for tilpasset opplæring, men fordi noen elever er fraværende mens resten av klassen er samlet, sier Hans Fredrik Gørvan i KrF til TV 2.

– Viktigere enn noensinne

Sissil Lea Heggernes, stipendiat ved OsloMet, er ikke enige med dem som sier at høstferien har utspilt sin rolle, men mener tvert imot at den er viktigere enn noensinne.

HYLLER HØSTFERIEN: Sissil Lea Heggernes, stipendiat ved OsloMe mener skolebarna har svært godt av en pause i september. Her er to ivrige turgåere avbildet på Galdhøpiggen. Foto: Scanpix / OsloMet
HYLLER HØSTFERIEN: Sissil Lea Heggernes, stipendiat ved OsloMe mener skolebarna har svært godt av en pause i september. Her er to ivrige turgåere avbildet på Galdhøpiggen. Foto: Scanpix / OsloMet

– Jeg tror at man trenger det mer enn noensinne. I en tid hvor det er så mye fokus på psykisk helse, og hvordan elever helt ned til tidlig på barnetrinnet føler seg stresset og presset i skolehverdagen. Da trenger man en skikkelig pause innimellom. Jeg mener det gir bedre læring fordi man er uthvilt og påskrudd, sier Heggernes til TV 2.

Hun påpeker at høstferien dessuten er svært kjærkommen også blant lærerne som gjerne bruker mye tid på retting av prøver og forfallende arbeid i høstferien.

Heggernes har mange års erfaring som lærer, og jobber nå som stipendiat ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning på OsloMet.

Til tross for høstferiens dugnads-historikk mener skoleforskeren at skoleelevene bør få lov til å koble helt av den aktuelle uken i september.

– Høstferien er jo bare én uke, så tror jeg at elevene i barneskolen kan slappe av med god samvittighet. På videregående og ungdomsskolen kan det være elever som har behov for å ta igjen litt stoff og prøver. Men jeg tenker det er viktig å ikke påføre ungdommen en dårlig samvittighet om at de ikke jobber i ferien, sier hun.

Heggernes får støtte av Tale Maria Krohn Engvik, bedre kjent som «Helsesista» på Snapchat. Hun mener skolebarna trenger et slikt avbrekk.

VIL BEHOLDE HØSTFERIEN: Helsesista mener avbrekket i september er svært viktig for elevene.
VIL BEHOLDE HØSTFERIEN: Helsesista mener avbrekket i september er svært viktig for elevene.

– Å få noen dager med ro, det trenger både barn og voksne i blant. Det gjør at de kan komme tilbake til skolen igjen med nye krefter og motivasjon. Det jeg synes er fint med høstferien er at det er en ferie det kanskje ikke er så mye forventninger til. Som det gjerne er til sommerferien, jul og påske. Det er tider mange har det ekstra vanskelig, fordi de ikke har det bra hjemme blant annet. Eller ikke kan matche flotte ferier som andre drar på, sier Engvik til TV 2.

– Skaper trøbbel for skolene

Heggernes ser argumentet til de som ønsker fleksible feriedager, men tror dette vil bli vanskelig å gjennomføre i praksis.

– For familiene så kan det være flott å få en slik type fleksibilitet, men det kan nok skape litt trøbbel for skolene med å organisere undervisningen og at alle elevene får med de timene og lære stoffet de skal, dersom de reiser bort på ulike tidspunkter.

Melby i Venstre mener på sin side at dette bør være fullt mulig å få til.

– Med litt klare avtaler og varsel i god tid, så er det fullt mulig å tilpasse det. Skolen skal være tilpasset den enkelte elev uansett. Det er alltid noen som trenger tilrettelegging fordi de er syke eller lignende, sier hun.

PS: Både Bergen og Oslo har tidligere hatt prøveprosjekter med fleksible høstferiedager tidligere på 2000-tallet, men ingen av byene har gått videre med ordningene. Alstad barneskole i Bodø, har de imidlertid hatt fleksibel vinterferie i over 10 år, og rektor Rut Nina Ostad forteller til TV 2 at dette har fungert meget godt.

Varierer mellom landsdelene

Den norske høstferien avholdes på ulike tidspunkter avhengig av sted og landsdel.

Nå er inndelingen av skoleåret delegert til fylket, som må sørge for at ferier tilpasses avvikling av nasjonale prøver. Skoleåret skal være på 190 dager, og avvikles over minst 38 uker. Det er kommunene som til slutt bestemmer skoleruten.

Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Finnmark, Odda i Hordaland, Oppland, Oslo, Vest-Agder, Vestfold og Østfold avholder sin høstferie neste uke (uke 40).

Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Rogaland, Sogn og Fjordane, Telemark og Trøndelag har høstferie i uke 41.

  • Tlf/SMS/MMS: 02255
  • E-post: tips@tv2.no
  • Fra utlandet: +47 915 02255

Nordland og Troms har ikke en hel ukes høstferie, men tar fri to-tre dager i forbindelse med en helg. Skoler i Troms har i år fri 4. og 5. oktober, mens Nordland har fri 10. til 12. oktober. De har imidlertid like mye fri som «søringan» i løpet av et skoleår.

Gunn Randi Skjerve ved Fylkesmannen i Nordland forklarer at de tradisjonelt har hatt en kortere høstferie i fylket fordi skolestart ofte er senere i august enn i resten av landet.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook