Avslører hva nordmenn legger i kisten til sine kjære

EN SISTE AVSKJED: Når en person går bort, kan det være anledning til å legge noe i kisten som vedkommende får med seg. Men ikke alt er tillatt.
EN SISTE AVSKJED: Når en person går bort, kan det være anledning til å legge noe i kisten som vedkommende får med seg. Men ikke alt er tillatt. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
Begravelsesbyrået forteller hvilke gjenstander de pårørende vil sende med i kisten når en som står dem nær mister livet. Det er ikke alle ønskene fra sørgende nordmenn som kan oppfylles.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Når en av de nærmeste dør, ønsker man kanskje at vedkommende skal få med seg noe videre på reisen. Da er det mulig å legge en gjenstand i kisten, som blir med den avdøde ned i bakken eller inn i kremasjonsovnen.

Eivind Eggen, som er gravferdskonsulent og fagleder for de personlige seremonilederne hos Fonus begravelsesbyrå, sier de opplever en økende tendens av folk som ønsker å bruke egne klær eller legge gjenstander i kisten.

– Dette stemmer overens med det vi opplever i andre aspekter av seremonien, nemlig at flere ønsker å være mer aktive i ritualiseringen av gravferden. Man ønsker for eksempel å legge ned blomster på kisten eller gjennomføre andre symbolske handlinger, sier Eggen.

Barnetegninger og brev

Gravferdskonsulenten har ikke noen god forklaring på hvorfor man ønsker å legge gjenstander i kisten til sine kjære som har gått bort, annet enn at det føles meningsfullt for dem.

Det er ikke nødvendigvis som i vikingtiden, da man la ned et sverd for at den avdøde skulle være bedre skodd i tiden videre.

– Vi kan anta at det er mer knyttet til en rituell avskjedshandling. Gjenstanden skal avspeile avdødes liv, mer enn at det skal være praktiske ting for etterlivet, sier Eggen.

Gravferdskonsulent og fagleder for de personlige seremonilederne hos Fonus begravelsesbyrå, Eivind Eggen. Foto: Fonus begravelsesbyrå
Gravferdskonsulent og fagleder for de personlige seremonilederne hos Fonus begravelsesbyrå, Eivind Eggen. Foto: Fonus begravelsesbyrå

Når det gjelder hvilke gjenstander nordmenn legger i kisten til den som har gått bort, ser begravelsesbyrået aller mest av noe som er skrevet eller tegnet på papir. Veldig ofte er det barnetegninger eller andre enkle hilsener med fargestifter.

– Mange ganger vil folk også sende med brev, noen av dem i lukkede konvolutter. Om jeg skal gjette er disse brevene ofte skrevet direkte til avdøde, ettersom det gjerne står «til bestefar» eller lignende på konvolutten.

Eggen har også opplevd at en ville legge en notatblokk med i kisten.

Ikke alt som kan være med i kisten

Den andre kategorien av hva begravelsesbyrået ser mye av, er den avdødes eiendeler. Noen av eiendelene som dukker opp regelmessig er spaserstokk eller fiskestang.

– Spaserstokken er helt greit å legge i kisten, mens det er mer problematisk med fiskestangen, sier Eggen.

Det er nemlig ikke alt som kan legges i kisten. Alt som skal være med ned i jorden skal være nedbrytbart, mens alt som skal være med i kremering trygt skal kunne brennes. Fiskestangen består blant annet av metallbiter som ikke vil gå i nedbryting.

– I flere tilfeller ønsker de pårørende å legge med en vinflaske, eller noen ganger sterkere kost. Dette er også utfordrende å legge i kisten.

I statens informasjonsskriv for klær og gjenstander i kiste ved gravlegging og kremasjon står det at «gjenstander som innebærer risiko for eksplosjon eller annen fare må ikke legges ned i kiste som skal kremeres».

Dette gjelder for eksempel alkohol, ammunisjon, batterier, lettantennelige væsker, glass og kullfiber.

Motorsykkel ved kisten

Gjenstander som blir lagt i en kiste som skal gravlegges må være nedbrytbare i jord innen den fredningstiden som gjelder for gravplassen. Her utøver begravelsesbyråene likevel noe skjønn.

«Dette vil særlig være aktuelt når barn ønsker å legge ned gjenstander i kisten, som for eksempel kosedyr, fotballer, verktøy, mynter, mobiltelefoner eller lignende», heter det i statens informasjonsskriv.

– Når folk ønsker å legge gjenstander i kisten som vi ikke kan godkjenne, prøver vi å inkludere gjenstandene i seremonien i stedet. Fiskestenger kan for eksempel ligge oppå kisten, og på den måten være med i avskjeden, sier Eggen.

Han forteller at pyntingen til seremonien stadig blir mer preget av personlige eiendeler.

– Vi har hatt avskjeder der en motorsykkel har stått ved siden av kisten, eller en hjelm har ligget oppå. Vi har også hatt seremonier der en jaktrifle eller et trofe står ved kisten.

Popcorn til etterlivet

I Fonus har man sett at pårørende vil sende med en pakke sigaretter, og det er noe som går helt fint. Ifølge Eggen har flere også ønsket at den avdøde skal ha med seg matpakke i kisten.

– Grunnen til dette kan være at man ønsker at vedkommende skal ha med seg mat dit han eller hun skal, men det er kanskje mer sannsynlig at det handler om at vedkommende «alltid» hadde med seg matpakke, sier Eggen.

Det har også vært andre former for mat som de pårørende har ønsket å sende med. Noen ganger har det vært av det usedvanlige slaget.

– Noe av det mest spesielle vi har opplevd var noen som ville legge med en pose med micropopcorn til en person som skulle kremeres. Posen fikk være med, og brant opp i ovnen, sier Eggen.

Når fotballklubben er viktig

I tillegg til at flere ønsker å bli begravet sammen med en gjenstand, eller at de pårørende ønsker å sende med noe, er det mange som ønsker å bli gravlagt i eget tøy.

Dette tøyet må da være nedbrytbart, som for eksempel bomull. En del syntetiske stoffer er ikke nedbrytbare, men vil kunne brennes i ovn.

– Det er mange som ønsker å begrave den avdøde i en dress, og på kvinnesiden er det en del bluser og kjoler. Enkelte fine dresser fra 60- og 70-tallet er egentlig ikke nedbrytbare, men vi bruker skjønn.

Dersom det er usikkert om klærne er nedbrytbare, kan det hende at begravelsesbyrået splitter opp klærne i ryggen. Det er for å gjøre nedbrytingsprosessen enklere.

– Ved ett tilfelle var det en som ønsket å bli begravet i brudekjolen, men for det aller meste går det i vanlig pent tøy. Innimellom er det noen som vil begraves i en fotballdrakt eller med et fotballskjerf. I Oslo ser vi at Vålerenga er godt representert, sier Eggen.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook