Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Torsdag ble det klart at Norges Bank hever styringsrenta fra 0,5 til 0,75 prosent, slik mange hadde forventet.

Når sentralbanken setter opp styringsrenta, tar det som regel kort tid før banken følger etter og øker boliglånsrentene.

Det kan være dårlig nytt for nordmenn som allerede lever på stramt budsjett.

Tydelig vekst

Dersom du ikke betaler en faktura, kan den etter hvert gå til inkasso. I første halvår av 2018 mottok norske inkassoforetak i underkant av 5,3 millioner inkassosaker, viser tall fra Finanstilsynet.

Til sammenligning ble det under samme periode i 2014 rapportert inn 3,8 millioner inkassosaker.

Antallet nordmenn med inkassokrav sank faktisk litt fra 2014 til slutten av 2017. Samtidig har gjennomsnittsbeløpet for hvor mye hver enkelt skylder økt betraktelig.

– Det har over flere år vært tydelig vekst i antallet inkassosaker, men også spesielt i størrelsen på sakene, sier senioranalytiker Tor-Erik Wold Ingebretsen i inkassoselskapet Lindorff til TV 2.

Folk lever på grensen

Gjelden blant nordmenn stiger altså i raskt tempo. Pål Ringholm i SpareBank 1 Markets, som gjerne omtales som Norges beste kredittanalytiker, sier nordmenn er i ferd med å bli det folkeslaget med nest mest gjeld i verden.

– Vi har hatt Danmark og Nederland foran oss, men holder på å klatre opp på annenplass, sier Ringholm.

I dag er omtrent 270.000 nordmenn over 18 år oppført med offisiell betalingsanmerkning. Dette utgjør 45 milliarder kroner, som er en økning på rundt 40 prosent siden 2014. Inkassogjelden er fordelt på omtrent 1,4 millioner betalingsanmerkninger.

– Disse tallene er et tegn på at det er flere enn tidligere som lever på grensen av hva de klarer. Selv om renteoppgangen nå i begynnelsen er relativt liten, vil det bli vanskelig for de som allerede er på kanten, sier senioranalytiker Ingebretsen, og fortsetter:

– På bakgrunn av det forventer vi en oppgang i antall inkassosaker.

Boliglånet prioriteres

Gjennomsnittbeløpet per skyldner har økt med omtrent 8.000 kroner i løpet av tre år. En slik økning har man ikke sett siden finanskrisen i 2008.

– Vi kan i tillegg si, fra vårt ståsted, at størrelsen på inkassokravene som kommer inn til oss har økt til et gjennomsnitt på i underkant av 20.000 kroner, sier Ingebretsen.

De fleste inkassosaker dreier seg gjerne om strømregninger og mobilregninger. Selv om det er boliglånsrenta som kommer til å øke, er det sannsynlig at det fortsatt vil være disse regningene som vil gå til inkasso.

– Av erfaring vet vi at boliglånet prioriteres av forbrukerne. Hvis det blir høyere boligutgifter, får folk lavere disponibel inntekt, og det vil komme flere saker til oss, sier Ingebretsen.

Administrerende direktør Tor Berntsen i inkassoselskapet Kredinor ser ikke for seg noen voldsom økning i antall inkassoselskaper umiddelbart etter den første renteøkningen.

– Men hvis det blir flere renteøkninger, begynner vi å snakke. Dersom renta blir betydelig høyere de neste årene, ser også vi for oss en oppgang i antall inkassosaker, sier Berntsen.