Dette kan bli brutalt

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

En mulig overgrepssak fra 1980-tallet har satt en foreløpig stopper for utnevnelsen av ny høyesterettsdommer i USA.

Brett Kavanaugh er president Trumps kandidat, og alt tydet på at han ville få de nødvendige stemmene i Senatet til å bli godkjent.

Det var før professor Christine Blasey Ford (51) stod frem med sin historie fra da hun var 15 år og Kavanaugh var 17. På en fest skal han ha vært full, tatt Blasey inn på et rom, holdt henne nede på sengen, antastet henne, holdt henne over munnen da hun prøvde å skrike, og forsøkt å ta av henne klærne.

Til og med Trump har gitt uttrykk for at dette er anklager som må tas på alvor og undersøkes. Avstemningen om Kavanaugh er satt på vent.

Han har sagt seg villig til å stille til en høring i Senatet for å svare for seg. Det har også Blasey.

Nå sier Blasey at hun mener FBI må etterforske saken før hun vil stille i en høring. Det er derfor usikkert om det vil bli noe vitnemål fra henne. Kanskje ender det med at kun Kavanaugh får fortalt sin historie, og at han vil bli valgt kort tid etter.

Hvis begge stiller, og hver for seg skal forklare seg i Senatet, vil det bli en høring for historiebøkene.

Rett nok skiller saken seg fra metoo-saker ved at det er snakk om en hendelse fra ungdomstiden, og ikke misbruk av maktposisjon. Ellers er omstendighetene de samme.

Alt vi har sett, lært og opplevd fra metoo-kampanjen det siste året, settes på spissen i denne situasjonen.

Hvis begge stiller, og hver for seg skal forklare seg i Senatet, vil det bli en høring for historiebøkene.

Mathias Fischer

En kvinne med alvorlige anklager, en mektig mann som nekter. De samme vanlige innvendingene om hvorfor dette ikke bør få konsekvenser.

Men denne gangen vil ikke saken bli avgjort i et lukket styrerom eller av en partileder. Det hele utspiller seg for åpen scene i Senatet, og det skal avsluttes med at politikerne stemmer over om de har tillit til mannen eller ikke.

I en offentlig, direktesendt høring skal politikere spørre ut både anklageren og den anklagede. De skal forsøke å få et svar på hva som har skjedd. Og de må bestemme seg for hvilke konsekvenser det skal få.

Prøv å se det for deg: En kvinne som sitter foran et mannsdominert panel og bli spurt ut om detaljer fra et traumatisk overgrep i ungdomstiden.

Flertallet i komiteen ønsker å få Kavanaugh godkjent. Vil de bruke anledningen til å diskreditere kvinnen? Skal de spørre henne ut som om de var forsvarsadvokater i en rettssak, forsøke å avdekke hull i forklaringen og skape tvil om påstandene?

Etter alt som har skjedd det siste året, er det vanskelig å se for seg. Så langt har republikanerne vært forsiktig. De sier ikke at de ikke tror henne, men at hun kan huske feil mann.

Det er i seg selv en konsekvens av metoo-kampanjen. Kvinnen tas mer på alvor nå enn tidligere.

Dette kan bli brutalt.

Mathias Fischer

Og hvordan skal politikerne håndtere Kavanaughs vitnemål? Kommer hans motstandere til å kjøre hardt mot ham, som om de var aktor i en rettssak?

Dette kan bli brutalt.

De samme etiske spørsmålene som har preget metoo-sakene, er i sentrum for denne høringen.

Skal vi tro på henne, selv om det ikke finnes direkte bevis? Og hvis hun forteller sannheten, burde en slik sak diskvalifsere mannen?

Blaseys påstander har troverdighet av tre grunner: Det finnes bevis for at hun har fortalt historien for lenge siden, hun varslet Washington Post før Kavanaugh ble utnevnt og hun har bestått en løgndektortest.

Men det er lenge siden, og det finnes verken konkrete bevis eller vitner som bekrefter historien.

Selv hvis man tror henne, vil det være rimelig å mene at noe en 17-åring gjorde i fylla ikke bør hindre ham i å bli valgt nå. Men det bør ikke spille noen stor rolle nå. Kavanaugh har nektet for alt.

Hvis han gjorde det han er anklaget for, kan man kanskje tilgi handlingene, men man kan ikke forsvare en løgn.

I alle fall ikke når han vil bli høyesterettsdommer på livstid.

Derfor koker dette ned til det samme som i andre saker: tillit.