#

2SITERT

Er hun demokratenes fremtid, eller er Ocasio-Cortez et blaff?

Er hun demokratenes fremtid, eller er Ocasio-Cortez et blaff?
Foto: Jame Green
Derfor er ikke Alexandria Ocasio-Cortez sin suksess nødvendigvis et bevis på en større venstredreining i Det demokratiske partiet.

Det spekuleres i om Det demokratiske partiet i USA er inne i en krapp venstresving.

Cynthia Nixons soleklare tap mot den mulige presidentkandidaten Andrew Cuomo, er nok et tegn på at dette ikke nødvendigvis er tilfellet.

Det har vært mye oppmerksomhet rundt «demokrat-sosialisten» Alexandria Ocasio-Cortez, som i juni vant en overraskende primærvalgseier mot det erfarne kongressmedlemmet Joe Crowley.

Det har også gjort henne kjent i Norge.

Dagbladet kaller Ocasio-Cortez for «Demokratenes nye stjerneskudd», og Klassekampen skriver at hun «jobber for å skape nye politiske jordskjelv».

TV 2 spekulerer i hvorvidt Ocasio-Cortez kan bli den første kvinnelige presidenten i USA. Det er ingen tvil om at Ocasio-Cortez er et inspirerende lys i mørket for et parti som har brukt de siste årene på å forstå Trumps seier, og på å finne sin egen vei videre.

Men man skal være forsiktige med å lese for mye ut av et valg der Ocasio-Cortez vant med totalt 16.000 stemmer. Hun vil med all sannsynlighet bli USAs yngste folkevalgte, men det i en venstreorientert valgkrets, i progressive New York. Derfor er ikke hennes suksess nødvendigvis et bevis på en større venstredreining i Det demokratiske partiet.

Ocasio-Cortez er ung, progressiv og kommer fra en puertorikansk familie – Donald Trumps rake motsetning. Hun ønsker blant annet et statlig finansiert helsetilbud («Medicare for all»), en statlig jobbgaranti, og gratis høyere utdanning. Hun snakker varmt om kriminal- og innvandringsreform, og vil dessuten avskaffe ICE, etaten med ansvar for innvandrings- og grensekontroll. Ikke noe av dette er spesielt radikalt sett med norske øyne, men det plasserer henne til venstre i Det demokratiske partiet, på linje med sin tidligere sjef Bernie Sanders.

Derfor har det vært naturlig for henne å bli en del av Sanders sin kampanje for å vri demokratene ytterligere mot venstre.

Our Revolution, en kampanjeorganisasjon initiert av Bernie Sanders, har jobbet flittig for å støtte venstreorienterte kandidater i det Demokratiske partiet, siden 2016-tapet i nominasjonsprosessen. Det har gitt blandede resultater. På den ene siden, har det blitt noen oppløftende seire. I Florida vant den venstreorienterte Andrew Gillum demokratenes nominasjon, og kan bli delstatens første afroamerikanske guvernør.

I Nebraska slo den den progressive Kara Eastman ut en partiveteran, og det samme gjorde Ayanna Pressley i Massachusetts. Andre steder har det imidlertid ikke gått så bra for Sanders-favorittene. I Michigan kom den 33-år gamle guvernørkandidaten Abdul El-Sayed på tredjeplass, selv etter at både Sanders og Ocasio-Cortez drev valgkamp med ham. Samme kveld tapte fire av seks av kandidatene som Ocasio-Cortez støttet. Det gikk som kjent dårlig med Nixon i New York.

En oversikt fra The Brookings Institute viser at såkalte «establishment»-kandidater har vunnet betydelig flere primærvalg enn progressive kandidater i årets nominasjonsvalg. Noen steder har til og med partiet foretrukket de mer venstrevridde kandidatene. Det sier noe om at forskjellene mellom fløyene ikke alltid er så store. Ifølge medier som følger valgkampen tett, er det moderate kandidater som har vunnet i de viktigste nominasjonsvalgene.

Selv om det ikke er snakk om noe hard venstresving hos demokratene, har likevel den progressive fløyen fått mer makt de siste årene. Under landsmøtet i 2016, fikk Bernie Sanders inn flere nye punkter i demokratenes partiprogram.

Nylig vant de en større seier, ved å strippe makt fra de forhatte «superdelegatene». Mange flere progressive kandidater har dessuten stilt opp i årets nominasjonsvalg, sammenlignet med tidligere år. I tillegg har demokratenes velgere lenge beveget seg mot venstre de siste årene. Mens kun tre av ti demokrater kalte seg selv for liberale (i amerikansk betydning) rund årtusenskiftet, svarer betydelig flere dette i dag. Det gjenspeiles i spørsmål om spesifikk politikk.

Støtten til mer statlig engasjement for de fattige har økt markant de siste årene, mens synet på innvandrere har blitt betydelig mer positivt blant demokratiske velgere. Demokratene har lenge debattert om de bør være et pragmatisk parti i midten, eller et tydelig ideologisk alternativ langt til venstre. Selv den populære presidenten Franklin Roosevelt vurderte på et tidspunkt å alliere seg med moderate republikanere, for å kvitte seg med sin egen konservative sørstatsfløy i partiet.

Disse debattene har påvirket og splittet USA. De resulterte først og fremst i at Det republikanske partiet ble mer konservativt, men nå kan det også se ut som demokratene har satt opp farten i motsatt retning. Det er dårlig nytt for et land som absolutt ikke trenger å bli enda mer polarisert. På amerikansk høyreside, og i deler av media, har Alexandria Ocasio-Cortez sin seier blitt hauset opp som et bevis på at demokratene har tatt en krapp venstresving.

Det er unyansert.

I virkeligheten vet vi bare at demokratene dreier mot venstre, men vi vet ikke helt hvor langt de har kommet på den reisen, eller hvor den ender.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook