– Du må være dydig, jomfruelig og passe på ryktet ditt

De siste årene har Sofia Srour (23) stått offentlig opp mot æreskultur og negativ sosial kontroll i minoritetsmiljøer. Hun får støtte fra Shabana Rehman Gaarder.

Det er snart 15 år siden Shabana Rehman Gaarder løftet mullah Krekar. Men det kan fortsatt være livsfarlig å vokse opp som minoritetsjente i Norge.

Skamløs

En NOVA-rapport som ble offentliggjort denne uken forteller om norske minoritetsjenter som opplever tvangsekteskap, æresrelatert vold og streng kontroll i hjemmet. I enkelte tilfeller er volden så grov at det er direkte farlig for jentene å bo hjemme.

Sofia Srour (23) er kjent som en av «skamløs»-jentene. De siste årene har hun stått offentlig opp mot æreskultur og negativ sosial kontroll i lukkede miljøer.

– Det handler om at man ikke får leve slik man ønsker. At man ikke har valgfrihet, selvbestemmelsesrett eller bevegelsesfrihet. Følger du ikke normene, kan du bli skamgjort og sett på som umoralsk. Og du ender opp med å bli kalt skamløs, sier hun

Sånn som du blir?

– Ja, men vi tar tilbake ordet. Om det å ta egne, frie valg gjør oss skamløse. så er vi skamløse og stolt av det. Det er jo de som påfører oss skam, som egentlig er de skamløse.

– Vekket rebellen i meg

I TV 2-programmet «Snakk med Linn Wiik» møter Sofia Srour sitt forbilde Shabana Rehman Gaarder. Srour har fulgt Rehman siden hun var liten.

Våren 2001 løftet Shabana Rehman Gaarder mullah Krekar på en stand up-scene i Oslo.

– Han var der for å promotere boken sin og bevise for folk at han ikke var en farlig mann. Jeg tok han på ordet. Det var egentlig en impulsiv ting der og da. Og det var en en periode jeg hadde for vane å løfte menn, så han var bare en av mange, ler Rehman.

– Men reaksjoner i etterkant var jo enorme – og spesielle. Den gangen sa venstresiden at det var feil å løfte han og at man skulle ta hensyn til hans religion, mens høyresiden sa at det var riktig å løfte han og at jeg burde pælma han rett ut av landet etterpå, sier hun.

Srour sier at å se kvinner som Rehman i offentligheten, vekket en indre rebell i henne.

– Jeg husker veldig godt mullah-løftet. Og en gang på ungdomsskolen, da Shabana var på besøk. Hun var på scenen i den burkaen og snakket om sin mor, om kultur om å komme til et nytt land. Det va rveldi ginspirerende å se en dame med den bakgrunnen stå på en scene og være morsom. Det hadde jeg ikke sett før. Fordi jeg så Shabana, Kadra Yousef og Hadja Tajik i den offentlige debatten, våknet en rebell i meg. En rebell som ville gjøre opprør mot all urett, sier hun.

Skulle ønske hun var gutt

Srour en en av flere som har bidratt i den nye boken «Det skjer nå». Boken er en samling tekster fra 12 forskjellige kvinner, om blant annet #metoo, voldtekt, feminisme og Spice Girls.

Selv forteller hun at da hun var liten, skulle hun ønske hun var født som gutt.

– Jeg tenkte at det hadde vært lettere å være gutt. De hadde kulere leker og større fotballag. Mens vi jenter ble bedt om å være forsiktige. Verden var farligere for oss siden vi var jenter. Det var ikke fordi jeg var muslim, men fordi jeg var jente, sier hun.

Rehman sier det gjelder klare regler hvis du vokser opp i et miljø som er preget av æreskultur og negativ sosial kontroll.

– Du må være dydig, jomfruelig og passe på ryktet ditt. Du har ikke samme bevegelsesfrihet som gutter og ikke samme sosiale frihet: Du må passe på hva slags klær du går med, hva slags yrke du skal velge, hvem du blir sett med og du har andre innetider. Man blir umyndiggjort, og det er usunt for du får ikke delta i samfunnet som et normalt menneske. Det er også brutalt og smertefullt, fordi du blir isolert fra vanlige hverdagslivet, sier hun.

Sofia Srour forteller at selv hadde hun en trygg oppvekst.

– Jeg var egentlig veldig heldig, for den var veldig likestillingspreget. Pappa leste Pippi Langstrømpe for meg som nattahistorie, sier hun.

Snart femten år etter mullah-løftet, er mullah Krekar fortsatt i Norge.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook