EU vedtok omstridt direktiv om opphavsrett
EU-parlamentet har vedtatt nye regler om opphavsrett på internett, som har skapt dyp splittelse både mellom og innad i de ulike partigruppene.
Direktivet om opphavsrett ble vedtatt i plenum i EU-parlamentet onsdag, etter først å ha blitt utsatt i juli.
Direktivet er i utgangspunktet ment å sikre at de som står bak verkene, faktisk får betalt når fotografier, videoer, musikk og tekst som er beskyttet av opphavsretten, deles på nettet.
Frykter sensur
Men teknologibransjen har advart mot at de nye reglene kan føre til massiv sensur.
– Dette vedtaket innebærer døden for internett som vi kjenner det i dag, tvitrer Fredrick Federley som sitter i EU-parlamentet for det svenske Centerpartiet.
– Gikk til helvete i avstemmingen om copyright. Også det som kalles lenkeskatt og opplastningsfilter gikk gjennom, tvitrer Christofer Fjellner, som representerer de svenske Moderaterna i EU-parlamentet.
– En virkelig dårlig dag for internett. Opphavsrettslobbyen vant dette slaget, tvitrer Max Andersson fra det svenske Miljöpartiet.
Musikkgiganter for
Blant forkjemperne for direktivet er musikkstorheter som Paul McCartney og David Guetta, som mener at de nye reglene vil gagne musikeres muligheter til å tjene på at musikken deres blir spilt på tjenester som Yotube.
Den norske musikkorganisasjonen Tono er kjempefornøyd med dagens resultat.
– Det er det beste musikkskaperne kunne ha håpet på. Det er en full seier som innebærer at de store techselskapene, som har betydelige inntekter fra musikk på deres plattformer, vil måtte dele av inntektene med de som har skapt musikken. Det er en historisk dag, sier kommunikasjonssjef Willy Martinsen.
Han tror at direktivet ikke vil ha store konsekvenser for forbrukerne, og at musikk fortsatt vil kunne lastes opp og brukes på brukergenererte plattformer, men at de som har laget musikken nå vil få inntekter av det.
Feilet i Tyskland
En av de omstridte punktene i direktivet skal sørge for at nettgiganter som Google må betale mediehus og aviser for å lenke til nyheter. Det er prøvd i Tyskland i 2012, uten hell, ifølge Torger Kielland, førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen.
Han er en av syv norske akademikere som signerte et internasjonalt opprop som advarte mot deler av direktivet.
– I Tyskland førte det i praksis til at Google sluttet å liste nettstedene da de krevde betaling, sier han.
– Jeg er i tvil om i hvilken grad store aktører som Google og Facebook vil være villig til å betale for publisering av «snippets». Slik jeg ser det vil disse aktørene ha en ganske god forhandlingsposisjon overfor media som publiserer på nett, fordi disse er svært interessert i den eksponeringen blant annet Google og Facebook gir dem, følger han opp.
Skal gjelde i Norge
Det nye direktivet blir nå gjenstand for kompromissforhandlinger mellom EU-landene og EU-kommisjonen, og det endelige resultatet er ikke klart.
Direktivet skal i utgangspunktet også gjelde i Norge, som EØS-land, og norske myndigheter har ikke hatt noen vesentlige innsigelser.
NTB/TV 2
