Mamma Tone og Datteren Julie fikk hver sin sjeldne kreftdiagnose:

– Man tenker det verste med en gang. Vi tenkte at vi skulle dø

KJEMPER SAMMEN: Tone og Julie Helgesen Ramsey skal denne høsten gjennomgå knalltøffe cellegiftkurer. Da er det greit å ha hverandre å støtte seg på.
KJEMPER SAMMEN: Tone og Julie Helgesen Ramsey skal denne høsten gjennomgå knalltøffe cellegiftkurer. Da er det greit å ha hverandre å støtte seg på. Foto: Mari Linge Five / TV 2
TRONDHEIM (TV 2): Da Tone Helgesen Ramsey satt på sykehuset og fikk cellegift, ringte telefonen. Beskjeden hun fikk, var hun ikke forberedt på i det hele tatt.

Det er midt i juli, og sommerferien er i full gang. Men for noen, ble ikke den historisk varme sommeren i Norge helt som planlagt.

Etter å ha blitt erklært kreftfri i 2017, fikk Tone Helgesen Ramsey påvist tilbakefall av den svært sjeldne krefttypen gallegangskreft i februar i år.

I stedet for ferie til USA sammen med familien, ventet nå en ny, og omfattende runde med behandling.

Sjokket

Mens hun sitter og får cellegift på sykehuset i Tromsø, ringer telefonen. Hun kjenner igjen nummeret, og vet at det er St. Olavs hospital i Trondheim.

Da kvinnen i andre enden av røret sier at hun er gynekolog, raser tusen tanker gjennom hodet hennes. For Tone har jo ikke vært hos gynekolog.

Vi spoler noen måneder tilbake.

Datteren til Tone, Julie Helgesen Ramsey (18), har vært morens nærmeste støttespiller mens hun har kjempet mot kreften de to siste årene.

NÆRE: Tone og datteren Julie har alltid hatt et svært tett forhold.
NÆRE: Tone og datteren Julie har alltid hatt et svært tett forhold. Foto: Privat

Da det nærmet seg sommer, skulle Julie sette inn P-stav. Moren insisterte på at datteren også skulle gjennom en gynekologisk undersøkelse. Bare for å være den på sikre siden.

Julie hadde ikke lyst, og tenkte at det umulig kunne være nødvendig siden hun var så ung.

Telefonsamtalen

Tilbake på sykehuset i Tromsø, har Tone akkurat lagt på telefonen med gynekologen. Hun stirrer tomt ut i luften en stund, før hun tar opp telefonen på nytt.

– Hei Julie! Er du våken?

– Ja, så vidt, sier 18-åringen.

Moren stålsetter seg. Tone vet at hun må klare å holde seg rolig. Hun må være like sterk som datteren har vært mot henne de to siste årene.

– Gynekologen på St. Olavs ringte meg nettopp. Hun fortalte at de hadde funnet en ondartet kreftsvulst, etter at de undersøkte deg for et par måneder siden.

I det sekundet raste verden sammen for familien fra Trondheim.

– Jeg knakk helt sammen. Jeg visste verken hva jeg skulle si eller gjøre. Det første man tenker når man hører ordet kreft, er jo at man blir redd for å dø. Jeg prøvde å holde meg rolig, men det var helt umulig, sier Julie Helgesen Ramsey.

På kun to år var familien på fire rammet av to svært sjeldne kreftdiagnoser. Tone hadde fått gallegangskreft, og Julie hadde fått rhabdomyosarkom. Amerikanske tidsskrifter skriver at sjansene for å få Julie sin type er én til én million. Legene i Trondheim har aldri opplevd et slikt tilfelle før.

F**K CANCER: Julie og Tone bærer matchende armbånd for å vise hva de tenker om kreften.
F**K CANCER: Julie og Tone bærer matchende armbånd for å vise hva de tenker om kreften. Foto: Mari Linge Five / TV 2

Til tross for mikroskopiske sjanser, var det utenkelige brått blitt virkelig for familien på fire fra Trondheim.

Sterkt møte

I slutten av juli, dro Tone tilbake til Trondheim, etter å ha vært på ferie hos sine foreldre i Målselv. Møtet mellom mor og datter på flyplassen ble helt spesielt.

– På flyplassen knakk vi sammen begge to. De to første dagene klarte jeg ikke se på Julie uten å gråte. Jeg spurte meg selv: Hvorfor skal dette skje? Har jeg gjort noe galt?, sier Tone.

For pappa og ektemann John Ramsey var det uvirkelig at han nok en gang måtte forholde seg til en ny kreftdiagnose.

– Jeg tenkte at nå blir det snart bare meg og sønnen vår igjen alene. Først skjedde det med kona, og nå datteren. Det blir ikke et større sjokk enn det. Jeg begynte jo å lure: Hva blir det neste?, sier han.

John Ramsey sier det er svært krevende å se datteren gå gjennom den samme, og omfattende kreftbehandlingen som kona har vært gjennom de siste årene.

SAMMEN: Julie og Tone får begge omfattende cellegiftbehandling denne høsten. Foto: Mari Linge Five / TV 2
SAMMEN: Julie og Tone får begge omfattende cellegiftbehandling denne høsten. Foto: Mari Linge Five / TV 2

– Å se at hun kaster opp og er så syk, er noe av det verste man kan gå gjennom som foreldre. Å se at datteren din går fra å være aktiv hver dag, til å plutselig ikke kunne svare på et spørsmål fordi hun er så sliten, er tøft, sier John.

Tårer i øynene

I løpet av de to første årene av moren sin kreftsykdom, var Julie med på det meste av behandlinger. Legene og sykepleierne kjenner derfor godt til familien.

På grunn av Julies unge alder, ble undersøkelsene satt i gang umiddelbart etter at hun fikk diagnosen.

Dagen Tone og datteren kom på sykehuset for Julie sin første behandling, så sykepleierne rart på Tone, og spurte hva hun gjorde her i dag.

– Du var jo på behandling i går, sa de.

– Da jeg fortalte at vi var her med Julie, sto de der med tårer i øynene og var helt sjokkerte, sier Tone.

Tid for behandling

Det har nå blitt september, og Julie har akkurat sjekket inn på kreftavdelingen på St. Olavs for sin andre av totalt åtte cellegift-kurer. Hun gruer seg til de tre dagene hun har i vente, for hun vet hva som kommer.

Intense smerter. Oppkast. Lite søvn. Fullstendig isolert fra det svært aktive livet hun har vært så vant til.

SMERTER: Julie må først gjennom tre cellegift-kurer. Deretter skal svulsten opereres ut, før fem nye cellegiftkurer venter. Etter planen skal hun være ferdig behandlet i mars neste år.
SMERTER: Julie må først gjennom tre cellegift-kurer. Deretter skal svulsten opereres ut, før fem nye cellegiftkurer venter. Etter planen skal hun være ferdig behandlet i mars neste år. Foto: Mari Linge Five / TV 2

Mamma Tone har pause fra sin behandling denne tirsdagen, men dagen etter skal hun inn igjen. Pappa John har også kommet innom en tur. Latteren sitter løst, og det er vanskelig å tro at to av tre i rommet er alvorlig kreftsyk.

– Man må beholde den ironiske og tøysete delen, og vi må få litt humor og liv inn i hjemmet. Vi kan ikke tenke at verden går under og at livet er urettferdig. Det finnes jo folk som har det verre enn oss, sier familien.

Sykepleier Randi kommer inn i rommet. Hun gjør store øyne når hun ser Julie uten hår for første gang.

– Så flott du er! Det er bare du og Gunhild Stordalen som kler kort hår så godt, sier hun.

Håret forsvant nesten umiddelbart etter første cellegift. Det var en tøff påkjenning for hele familien.

– Før håret forsvant, følte jeg meg ikke syk. Nå ser jeg syk ut, sier Julie.

Sammen om kreften

Behandlingen Julie skal gjennom er tøff. Først venter tre timer med saltvannskyll, før cellegiften blir satt i gang. Mellom slagene sammenligner mor og datter hvordan de reagerer på behandlingen.

– Du skulle sett hvordan mamma så ut etter at hun fikk cellegift. Hun ble helt oppblåst, stakkar. Heldigvis slipper jeg det, sier Julie og smiler lurt.

TETT FORHOLD: - Det føles så fjernt og nesten uvirkelig at vi går gjennom dette samtidig, sier mor og datter.
TETT FORHOLD: - Det føles så fjernt og nesten uvirkelig at vi går gjennom dette samtidig, sier mor og datter. Foto: Mari Linge Five / TV 2

– Hvordan er det å gå gjennom dette sammen?

Tone ser bort på Julie, og hun sliter med å holde tårene tilbake. Det blir stille en stund, før hun til slutt klarer å svare:

– Alt Julie kjenner på, kjenner jeg jo til selv. Derfor klarer jeg å relatere meg til hverdagen hennes til slik jeg selv har det, sier Tone.

Julie sier at hele situasjonen føles helt uvirkelig, og veldig fjernt. Men at moren har vært gjennom det samme, hjelper 18-åringen enormt.

– Noen ganger når vi er dårlige, ligger vi på sofaen, ser på hverandre og ler. Men vi har bestemt oss for én ting, og det er at det er ikke vi som lever med kreften. Det er kreften som lever med oss, sier Julie bestemt.

Den nye normalen

Mens cellegiften sakte, men sikkert går inn i kroppen til Julie, har flere medlemmer av russestyret på KVT videregående skole kommet på besøk.

Like etter at Julie fikk kreftdiagnosen, ble hun valgt som russepresident. Planleggingen er allerede i full gang, og denne dagen er det neste års russelåt som skal diskuteres.

Tidligere russelåter runger gjennom rommet, og det diskuteres heftig hvordan beaten skal være, og hvordan droppet skal høres ut.

RUSSEMØTE: Julie er russepresident, og arrangerer styremøter på sykehuset mens hun får cellegift. Her sammen med økonomisjef Mari Anette.
RUSSEMØTE: Julie er russepresident, og arrangerer styremøter på sykehuset mens hun får cellegift. Her sammen med økonomisjef Mari Anette. Foto: Mari Linge Five / TV 2

Smilet til Julie går nesten rundt. Nå er hun bare en 18-åring som gleder seg til russetid. Kreftdiagnosen og cellegiften går i glemmeboka, i hvert fall for en liten time.

For vennene var det tungt å få beskjed om at Julie hadde fått kreft.

– Det er så fryktelig urettferdig, og jeg hadde mest lyst til å slå noen. Julie er tidenes person, så hvorfor skal akkurat hun få kreft, sier Nora Almli.

– Da Julie først fortalte det, nektet jeg å tro på det. Men så gikk det opp for meg at bestevenninen min hadde fått kreft. Det var tøft, sier Anne Mali Tranvik.

Tiden fremover

Legene har gitt Julie gode prognoser. Etter planen skal hun være ferdig behandlet i mars neste år. Før den tid venter åtte omfattende cellegiftbehandlinger, og en operasjon for å fjerne svulsten som ligger i livmorhalsmunnen.

For Tone sin del er ikke prognosene like lyse. Hun har fått beskjed om at behandlingen hun får, kun er livsforlengende.

– Ønsket er jo selvfølgelig å bli helt frisk. Men når de kaller det livsforlengende, må jeg innstille meg på at jeg må leve med det. Så lenge kroppen fungerer, så er det bare å bite tennene sammen, og kjempe videre, sier Tone.

– Det er jo mange som lever helt fint med kreften også, sier Julie og ser bort på moren sin.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook