Innlegget ble først på bloggen til Lars Zachariassen.

På flyet hjem i dag overhørte jeg to personer snakke nedlatende om andre individer de møtte på treningssenteret sitt. De lo og forsøkte hele tiden å overgå hverandre med ufin, harselerende personkarakstikk. Men hva vet de egentlig om sine medmennesker på gymmet?

Han lite effektive, gamle mannen som prater til deg hele tiden. Han kan ha oppsøkt treningsstudioet for å ha det som en aktiv og sosial arena etter nylig å ha blitt enkemann.

Den bleke dama som bruker alt for lang tid i apparatene slik at du må vente, kan være en sliten småbarnsmamma med kolikkbarn og maksimalt søvnunderskudd.

Den overvektige mannen du dømmer som lat og feit, kan allerede ha endret livsførsel, gått ned 50 kilo og har en vilje av stål.

Jenta du sier er oversminket og bruker mer tid på telefonen enn trening, kan gå med en drøm om å leve av treningsveiledning på nett og er nå i gang med filming av øvelser til bruk på sin første kunde.

Mannen med store bicepser som alltid går i singlet og løfter manualer foran speilet, kan være en tidligere spe og usikker ungdom som har funnet sin måte å bygge opp eget selvbilde og selvtillit på.

Damen som gjør alle øvelser feil og har stygge klær. Hun har ikke kunnskap eller erfaring, er ufør og prioriterer treningsavgiften foran fancy treningsbekledning.

Mannen som så ekkelt puster, peser, hoster og harker på tredemøllen i 3 kilometer i timen. Han har KOLS, men etter oppfordringer fra legen har han sluttet å røyke og begynt å trene.

Gutten som stikker av så fort du kommer bort til apparatet han trener på og aldri dusjer. Han kan ha sosial angst og bruker treningssenteret som eksponeringsterapi.

Jenta du omtaler som skjelettet overfor kompis din, som verken har pupper eller rumpe. Hun kan kjempe sitt livs kamp mot spiseforstyrrelser.

Samtalen til disse ungguttene kunne trolig fortsatt i evigheter, men jeg kunne ikke sitte og høre på lenger. En tydelig beskjed og et skarpt spørsmål fikk dem til å holde kjeft. Jeg tror ikke det finnes mange som fører slike samtaler! Treningssenteret er for alle – uansett forutsetninger. Målet må være å redusere den allerede høye terskelen for å trø inn på et treningssenter for første gang, ikke øke den.

Forsøk å forstå før du dømmer! Og vit at du egentlig ikke vet noen ting om andre, før du spør, undrer og bryr deg om å vite. Gi et smil, en tommel opp eller en hyggelig kommentar. Har du ikke noe godt å si; KLAPP IGJEN!