#

2SITERT

Har KrF en leder?

HARDT PRESSET: KrF-leder Knut Arild Hareide leder et parti med store problemer. Han sliter med å utøve lederskap, mener TV 2-kommentator Mathias Fischer. Foto: Butt, Mariam
KrF faller på målingene, rives av indre konflikter og klarer ikke bestemme seg for hvilken vei partiet skal gå. Knut Arild Hareide leder ikke vei.

Så kom det enda en dårlig måling. På torsdagens TV 2-gallup er det kun 3,7 prosent av de spurte som sier at de vil stemme på Kristelig Folkeparti.

Knut Arild Hareide er allerede en hardt presset partileder. Den dårlige målingen kommer etter en opprivende debatt om ekteskap. Den kommer også mens partiet er midt i en langdryg og vanskelig debatt om hvem KrF skal samarbeide med i fremtiden.

Da trenger KrF en leder som kan peke ut en kurs for partiet, ikke bare prøve å holde konfliktnivået lavt.

Ta Bekkevold-saken. Familiepolitisk talsperson Geir Jørgen Bekkevold, som også er prest, viet i sommer et lesbisk par. Det førte, ikke overraskende, til klagesang i partiet. Mange meldte seg ut.

Hva gjorde Hareide? Lenge forsøkte han å svare at Bekkevold gjorde dette som privatperson, ikke som stortingsrepresentant. Han prøvde å avdramatisere situasjonen med å si at det er et skille mellom politikk og teologi. Det er et svar som tilfredsstiller ingen.

Det tok lang tid før Hareide var gikk tydelig ut og sa at han hadde tillit til Bekkevold.

Konsekvensen ble trolig flere utmeldelser. Men Hareide tok i det minste en avgjørelse.

Dette er ikke helt ulikt den samarbeidsknipen partiet er i. Det er ikke mange som ønsker at KrF fortsette å støtte, men ikke være en del av, en regjering med Høyre, Frp og Venstre.

Mathias Fischer, kommentator og debattansvarlig
Mathias Fischer, kommentator og debattansvarlig Foto: Håvard Solem/TV 2

Skal de gå inn i regjeringen? Eller skal de snu tvert om, og satse på en fremtid sammen med Arbeiderpartiet?

Disse spørmålene har plaget KrF i fem år. Planen er å avgjøre samarbeidsspørsmålet denne høsten.

Konflikten legger press på Hareide, som er forsiktig med å sende signaler om hva han ønsker.

Men han er ikke den første partilederen i en sånn situasjon. Det er mange som har måttet peke ut en kontroversiell kurs for sitt eget parti.

Tre åpenbare eksempler er Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Åslaug Haga. Stoltenberg måtte overbevise Ap om at de burde gå inn i en koalisjonsregjering, Halvorsen måtte få SV til å våge et samarbeid med Ap, og Haga måtte få Senterpartiet til å vende seg til venstresiden.

De tok et valg. De fikk det til.

Siv Jensen måtte gjøre det samme med Frp: sørge for at partiet var klart for å gå i regjering, forberede medlemmene på de kompromissene som måtte komme.

Så sent som i år klarte Venstre-leder Trine Skei Grande å overbevise eget parti om å gå i regjering med Fremskrittspartiet. Hun visste hva hun ville. Hun fikk det som hun ville.

Knut Arild Hareide bør ikke synes synd på seg selv. Han må bare gjøre den samme jobben som mange partiledere har gjort før ham: finne ut hva han vil, peke ut en kurs og forsøke å ta partiet dit.

Selvsagt er det enklere sagt enn gjort. Men akkurat nå er Hareide en partileder uten stort å tape. Fortsetter utviklingen som nå, vil han neppe bli sittende særlig lenge uansett.

Da er det ikke så nøye hva han velger, så lenge han selv er overbevist om at det er det riktige for KrF.

Skulle partiet være uenig med ham, får han ta konsekvensen av det og gå av. Det trenger ikke være noe å skamme seg over.

Men hvis han får med seg partiet på den veien han vil gå, kan han bli mannen som reddet Kristelig Folkeparti fra undergangen.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook