Én av tre rektorer vurderer å droppe hjemmeleksene

Flere og flere rektorer velger å droppe tradisjonelle lekser. Men i Bergen avsluttet rektor forsøk med leksefri skole fordi elevene lærte mindre.

Lekser eller ikke lekser?

Det er et av de store spørsmålene i norske klasserom denne høsten.

TV 2 har bedt alle rektorer på barne- og ungdomsskoler svare på en undersøkelse om lekser i skolen. 1512 rektorer (54%) har svart.

  • 5 prosent svarer at skolen er leksefri.
  • 6 prosent svarer at enkelte klasser eller klassetrinn er leksefrie.
  • 30 prosent svarer at de vurderer å gjøre skolen leksefri.

Resultatene spriker

Flere rektorer som har droppet hjemmeleksene forteller om gode resultater. Men tilbakemeldingene er delte.

  • 20 prosent oppgir at skolen oppnår bedre resultater uten lekser.
  • 46 prosent oppgir at skolen oppnår samme resultater uten lekser.
  • 1 prosent oppgir at skolen får dårligere resultater uten lekser.
  • 33 prosent svarer «vet ikke».

Leksefri siden 2014

Smiodden skole var en av landets første leksefrie skoler. Her ble tradisjonelle hjemmelekser byttet ut med oppgaver som primært skal løses på skolen allerede i 2014.

Rektor Wenche Handegaard startet et prøveprosjekt på Smiodden skole i 2014.
Rektor Wenche Handegaard startet et prøveprosjekt på Smiodden skole i 2014.

– Å pålegge elever lekser mener jeg gjør at de mister gleden med læringsarbeidet. Lekser må være lystbetont, de må ha motivasjon. Det å tro at de får gode rutiner fordi vi gir dem masse hjemmearbeid, det mener jeg er en myte, sier Rektor Wenche Handegaard.

Selv om skolen defineres som leksefri, gjør elevene også her hjemmearbeid. De gjør oppgaver som de ikke ble ferdig med på skolen, og de øver til prøver.

Smiodden skole utenfor Stavanger med slagordet "Alt er mulig".
Smiodden skole utenfor Stavanger med slagordet "Alt er mulig".

– Jeg tror og det skaper mindre forskjeller i form av at jeg tror de flinke, de elevene som har et høyt læringspotensial og som ønsker å gjøre det godt, de gjør det selv om vi ikke pålegger de utrolige mengder med lekser: De er selvgående og jobber godt. Og de elevene som strever og også har vanskeligheter med å få den støtten hjemmefra, og som gjerne tidligere skolen har basert seg på, de unngår å komme i situasjoner der de gruer seg til å komme på skolen neste dag fordi de ikke har fått det til, sier Handegaard.

– Hvordan ser resultatene ut?

– Nei, vi er ikke resultatmessig best i byen, men vi gjør det jo bedre år for år. Og vi har jo økt motivasjonen. Elevene trives på skolen og de kommer på skolen og de har lite fravær. Derfor så har vi veldig bra resultater fra elevundersøkelsen, sier Handegaard.

Elevene på Smiodden skole er mener de lærer like mye som andre elever selv om de ikke har tradisjonelle hjemmelekser. Fra venstre: Jacob Solvik, Tobias Waage Thengs, Une Lima, Simen Halvorsen Aurdal, Miriam Egebakken og Amelia Agovic.
Elevene på Smiodden skole er mener de lærer like mye som andre elever selv om de ikke har tradisjonelle hjemmelekser. Fra venstre: Jacob Solvik, Tobias Waage Thengs, Une Lima, Simen Halvorsen Aurdal, Miriam Egebakken og Amelia Agovic.

Elevene TV 2 snakker med er godt fornøyd med ordningen.

– Det som ville tatt en halvtime på skolen ville kanskje tatt én og halv time hjemme. Da er det mye som distraherer, men på skolen så fokuserer en, sier Tobias Waage Thengs.

Smiodden skole

  • Har ca. 250 elever og 30 ansatte.
  • Åpnet i 1983, “Nybygget” åpnet i 2001.
  • Ligger i Hafrsfjord i Rogaland.

Amelia Agovic mener hun har lært mer på tre år på ungdomsskolen enn på sju år på barneskolen.

– Jeg har mer fokus her. Vi har prøver og vi må gjøre skolearbeid hjemme unasett for å få bra karakterer. Du blir jo selvstendig av å ta ansvar selv, sier Amelia Agovic.

Elevene forteller at de får mer tid til fritidsaktiviteter og kan være mer sosiale på kveldstid.

Une Lima på Smiodden skole mener hun lærer mer av å være sammen med andre enn å sitte hjemme og pugge lekser.
Une Lima på Smiodden skole mener hun lærer mer av å være sammen med andre enn å sitte hjemme og pugge lekser.

– Du får mer ut av livet med å være solsial og kan være med andre mennesker, enn å sitte isolert og holde på med lekser, sier Une Lima.

Gjeninnførte lekser etter seks måneder

Etter bare noen måneder i rektorstolen ble rektor på Kjøkkelvik skole i Bergen, Reidunn Waag, utfordret av en av lærerne ved skolen.

– Vi har lest så mye om dette. Hva med å prøve ut noe leksefri?

– Utgangspunktet for dette forsøket var debatten som har versert i media lenge. Foreldre kjenner på tidsklemmen, lærere kjenner på at lekser ikke blir fulgt godt nok opp hjemme og elever kjenner på at leksene ikke alltid er givende, sier Waag.

Undringen fra den ansatte startet en prosess.

Rektor ved Kjøkkelvik skole, Reidunn Waag. Foto: Chris Ronald Hermansen
Rektor ved Kjøkkelvik skole, Reidunn Waag. Foto: Chris Ronald Hermansen

Kuttet alt - bortsett fra lesing

Kjøkkelvik skole

  • Barne- og ungdomsskole
  • Har 534 elever og 40 ansatte.
  • Ligger i Bergen kommune

Skolen inviterte foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) med i diskusjonen. Sammen kom de raskt fram til en ordning de mente var verdt å gi et forsøk.

– Ved inngangen av skoleåret innførte vi reduserte lekser til de yngste elevene. Vi fjernet alt bortsett fra rene lese-lekser, forteller Waag.

Men det gikk ikke lang tid før de første reaksjonene kom.

Foreldre mistet kontroll

– Allerede etter en halvannen måned fikk vi tilbakemeldinger om at man som mor og far ikke hadde samme kunnskap om barnas skolehverdag som man fikk ved å ta del i leksene, sier rektoren.

Til tross for at foreldrene var positive til initiativet på forhånd, opplevde de fort ulemper ved å ikke ha lekser, bekrefter FAU-leder Øyvind Boge Nilsen.

FAU-leder ved Kjøkkelvik skole, Øyvind Boge Nilsen. Foto: Chris Ronald Hermansen
FAU-leder ved Kjøkkelvik skole, Øyvind Boge Nilsen. Foto: Chris Ronald Hermansen

– Man mistet kontroll over det barna holdt på med i skolen. Foreldrene etterlyste rett og slett informasjon som de før kunne hente ut fra leksearbeidet, sier Boge, som selv har to døtre ved Kjøkkelvik skole.

... og lærerne fulgte etter

Ikke lenge etter at foreldrene hadde uttrykt sin skepsis, fulgte lærerne etter.

– De så at elevene ikke hadde den progresjonen som lærerne ønsket, forteller rektor Waag.

Under et halvt år etter at reduserte leksene ble innført, hadde både foreldre og lærere uttrykt bekymring.

– Da tenker jeg at det er på tide å lytte. Litt etter litt begynte vi å innføre mer lekser, sier hun.

  • Tlf/SMS/MMS: 02255
  • E-post: tips@tv2.no
  • Fra utlandet: +47 915 02255

– Lekser kan være bra

Blant elevene på Kjøkkelvik skole er meningene delte om lekser. De fleste er imidlertid enig om at lekser bør være repetisjon av kjent stoff.

– Hvis man får en lekse om noe man ikke har lært på skolen, kan det fort bli veldig frustrerende om man ikke forstår. Hvis du ikke har noen du kan spørre om hjelp blir leksen bare en ekstra bekymring i livet, sier Trym Moldum Hexum, som går i niende klasse.

Noah Konrad Viken Andreassen (t.v.),Trym Molde Hexum, Hedda Skage Nilsen, Leah Michelle Nygård Hørberg, Markus Haugland Lerøy og Ronja Skage Nilsen ved Kjøkkelvik skole. Foto: Chris Ronald Hermansen
Noah Konrad Viken Andreassen (t.v.),Trym Molde Hexum, Hedda Skage Nilsen, Leah Michelle Nygård Hørberg, Markus Haugland Lerøy og Ronja Skage Nilsen ved Kjøkkelvik skole. Foto: Chris Ronald Hermansen

Han får støtte av medelev Ronja Skage Nilsen.

– I matte kan det for eksempel være et poeng med mengdetrening. Det er en god måte å bruke lekser på, men det bør ikke være noe helt nytt, sier 15-åringen.

Markus Haugland Lerøy mener leksene er en fin mulighet til å hente seg inn, dersom man har falt bakpå i noen fag.

Markus Haugland Lerøy og Hedda Skage Nilsen går i niende klasse ved Kjøkkelvik skole.
Markus Haugland Lerøy og Hedda Skage Nilsen går i niende klasse ved Kjøkkelvik skole.

– Hvis man ikke har lekser, mister man noe av den muligheten. Man må ta ansvar på en annen måte hvis man vet at man har noe hjemmearbeid å gjøre, sier han.

Ingen fiasko

– Leksefri-prosjektet ble avlyst etter få måneder. Betyr det at prøveprosjektet var en fiasko?

– På ingen måte. Denne prosessen har lært oss veldig mye, og bevisstgjort oss på hvilke lekser vi gir, og hvordan vi gir dem. Dette var et prosjekt vi prøvde for de yngste, men det har påvirket hele skolen. Vi har en debatt om lekser som vi ikke hadde før, sier rektor Waag.

– Kan ikke detaljstyre

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) er tilhenger av hjemmearbeid, som han kaller det. Men han mener det må brukes riktig.

ØNSKER VALGFRIHET: Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) vil at lekser skal avgjøres på hver enkelt skole. Elevene i klasse 5 A på Finstad skole i Lørenskog har lekser hver dag. Foto: Elin Sørsdahl/TV 2
ØNSKER VALGFRIHET: Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) vil at lekser skal avgjøres på hver enkelt skole. Elevene i klasse 5 A på Finstad skole i Lørenskog har lekser hver dag. Foto: Elin Sørsdahl/TV 2

– Det er mange foreldre som opplever at barna blir demotivert fordi det er for mye, det er for vanskelig, det er for mye nytt. Da er ikke lekser en god ting. Mitt klare råd er at lærerne må koordinere seg. Det skal være repetisjon eller forberedelse til hva man skal gjøre senere. Da er det god leksebruk, sier Sanner.

Han blir ikke skremt av det som kommer fram i TV 2s undersøkelse – at 30 prosent av rektorene vurderer å droppe hjemmelekser.

– Betyr ikke dette mer ulikhet i norske skoler?

– Vi må ha tillit til lærerne, at de legger opp en god undervisning og har gode opplegg for hva elevene skal lære. Og så er det slik at noen praktiserer prosjektarbeid, som innebærer at det må jobbes litt ekstra på ettermiddags- og kveldstid. Det må man finne gode løsninger på lokalt. Vi kan ikke detaljstyre dette nasjonalt.

- Jakten på hvordan vi best kan bruke lekser som et virkemiddel for bedre læring er ikke ferdig, sier rektor ved Kjøkkelvik skole, Reidunn Waag.
- Jakten på hvordan vi best kan bruke lekser som et virkemiddel for bedre læring er ikke ferdig, sier rektor ved Kjøkkelvik skole, Reidunn Waag.

.

.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook