Politivarsler ble tvangsflyttet:

– Bukken passer havresekken

NY VARSLERSAK: Politihuset i Bergen.
NY VARSLERSAK: Politihuset i Bergen. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
Justispolitikere krever oppgjør med ukultur i politiet. Reagerer på at det er inhabile personer som skal sørge for vernet til den som varsler.

«Situasjonen er helseskadelig og uholdbar for varsler og dette må erkjennes snarest».

Advokat Birthe Eriksen legger ikke fingrene imellom i en fersk e-post til Politidirektoratet (POD). Nok en gang har en polititjenesteperson fått smake politiledelsens vrede etter å ha varslet om kritikkverdige forhold.

– Pågående gjengjeldelsesprosess

– Varsleren er utsatt for en pågående gjengjeldelsesprosess, sier Birthe Eriksen som representerer politimannen.

Etter å ha varslet om kritikkverdige forhold ble mannen tvangsflyttet til en annen avdeling på politihuset i Bergen. Det var VG som først omtalte saken.

Eriksen som er blant de fremste eksperter på varslingssaker, gjør det klart at denne saken fort kan ende i retten. Da blir det i så fall den første varslersaken fra politiet som havner i domstolen.

– Overlatt til inhabile personer

I brevet til POD, som har behandlet klagen fra varsleren, understreker Eriksen det hun mener er hovedproblemet i dag:

«... at ansvaret for risikovurderingen og ivaretagelsen for øvrig overlatt til inhabile personer som både er omvarslet i hovedvarslet og i varslet om gjengjeldelse».

– Det er uholdbart at den som innleverer en varsel, skal få sitt varslervern ivaretatt av de som er omvarslet.

Bekymret

– Jeg mener det er sterkt bekymringsfullt at varslere ikke opplever å bli godt ivaretatt i politiet. Den eller de som varsles mot skal ikke behandle ett varsel, fastslår Lene Vågslid, leder for Justiskomiteen.

Ap-politikeren forteller at dette føyer seg inn i rekken av bekymringer hun har når det gjelder kultur og ledelse i politiet.

– Det siste året har jeg møtt tillitsvalgte fra flere politidistrikter som har vært klare på sine bekymringer og meninger om mangel på varslings- og ytringskultur, sier Vågslid til TV 2.

– Skal på dagsorden i Stortinget

– Jeg leverer inn en interpellasjon til justisministeren tirsdag for å sørge for at kultur og ledelse settes på dagsorden i Stortinget så raskt som mulig, sier Vågslid.

Justiskomite-lederen mener det er en utfordring at de ulike justisministerne det siste året og POD selv ofte rosemaler situasjonen om kultur og ledelse i politiet.

– Jeg mener justisministeren og POD har et ansvar for å gjennomføre det Stortinget ble enig om når det gjelder kultur og ledelse. Jeg forventer at justisministeren i interpellasjonsdebatten kan vise til mer enn det vi har hørt til nå av arbeide med dette i politiet.

I august stilte Jenny Klinge (Sp) og medlem i Justiskomiteen, spørsmål om justisminister Tor Mikkel Wara "mener det er akseptabelt at POD behandler varslersaker som kritiserer deres egen håndtering av tidligere varslersaker, og om statsråden er tilfreds med dagens varslingssystemer og praktiseringen av disse?"

– Jeg mener det er grunn til å gjennomgå hvordan varsler blir håndtert i politiet i praksis, presiserer Klinge.

Klinge sier klart at det absolutt bør være en nøytral part oppi dette som kan vurdere innholdet i varslet, håndteringen av saken videre og som kan se til at varsleren ikke blir straffet på noe vis.

– Bukken passer havresekken

– Det vi må sikre er at vi har et system som ikke fremstår som om det er bukken som passer havresekken, slik vi ser i dag, sier Klinge til TV 2.

Politiet er ifølge Klinge en spesiell etat, med en maktstruktur og lojalitetskultur som gjør det vanskeligere å varsle enn i andre etater, derfor ekstra viktig at politiet har et system som fungere mest mulig nøytralt og godt, mener hun.

På få år har Vest politidistrikt mottatt en rekke varslingsaker om kritikkverdige forhold.

I flere tilfeller oppgir varsler å bli motarbeidet, neglisjert og i noen tilfeller «straffet» etter å ha varslet om kritikkverdige forhold i politiet.

– Ødeleggende for politiet

SVs mann i Justiskomiteen er også opptatt av at det blir ryddet opp og at man har et system som er tillitvekkende:

– Politiledelsen skal være glad for at det kommer varsler, og bør lage prosesser som sikrer flere varsler. Det vil styrke politiets tillit i befolkningen og på sikt bedre kvaliteten i politiarbeidet. Det er ødeleggende for politiet at mange oppfatter at politiet forsøker å stenge varsling, og straffe varslere, sier Petter Eide til TV 2.

For å sikre beskyttelse av varslers rettigheter, samt sikre uavhengig vurdering av varslene mener Eide at man bør vurdere om alle varsler skal henvises til Spesialenheten for politisaker, eventuelt kan alle varsler henvises/etterforskes av at annet politidistrikt.

– Man kan etablere en egen varslerenhet i politiet, som rapporterte for eksempel til en uavhengig komité med medlemmer også utenfor politiet, sier Eide.

Politimesteren skulle vært foruten

De siste årene har flere varslere i politiet fortalt sine historier. Mest kjent er Monika-saken, hvor drapsetterforsker Robin Schaefer varslet ledelsen om mangelfull drapsetterforskning, men ble av sin sjef bedt om å holde seg unna. han ble også strengt ute fra datasystemer, som omhandlet saken.

– Nå har det blusset opp igjen, nok en varslingssak. Hvordan virker dette inn på omdømmet?

– Det viktigste for oss er at vi behandler saken på en ordentlig måte og så får vi vente på konklusjonen og se hva som eventuelt er kritikkverdig, sier politimester Kaare Songstad til TV 2.

Han sier de gjerne skulle vært foruten denne type varslingsaker.

– Varslingsaker betyr ikke at vi har store problemer, presiserer Songstad.

– Det blir påpekt at varsleren ble forflyttet etter å ha varslet og mange mener å se en klar sammenheng...

– Det blir påstander. Det er viktig å avvente med å trekke konklusjoner.

– Har du god nok kontroll med kulturen?

– Synes vi er ganske gode på varslingssaker

– Kulturen blir du aldri ferdig med i den sammenheng. Jeg synes etter hvert at vi er blitt ganske gode på å håndtere varslingssaker her i Vest politidistrikt og jeg tror også at det er blitt sånn etterhvert at de ansatte i Vest politidistrikt føler det er trygger og tryggere å si ifra.

– Takler ledelsen dårlig å håndtere denne type saker?

– Nei, jeg synes vi har håndtert mange av sakene på en god måte. Vi har blitt stadig flinkere og varslingsordningen har begynt å bli godt innarbeidet i norsk politi, sier Songstad til TV 2.

– Er det varslerne som da er problemet....?

– Nei, vi kan ikke snakke slik. Vi har ikke grunn til å peke på arbeidsgiver eller arbeidstaker, sier Songstad som ikke vil svare på følgende spørsmål:

– Søker dere nå bistand for å forstå kulturen og hvordan dette bør jobbes med?

– Det kan jeg ikke gå inn på, det får vi komme tilbake til, sier Songstad. Ifølge VG har tidligere politimester i Hordaland, Einar Drægebø vært inne for å gi ledelsen bistand i forbindelse med denne konkrete saken.

– På en annen planet​

Birthe Eriksen har sittet i et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg som har sett varsling generelt og har nylig gjennomgått og vurdert varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og praktiseringen av disse.

– Veldig ofte er de som er gjenstand for varslet på en helt annen planet. Så skal disse menneskene som ikke anerkjenner forholdene det varsles om, de skal sitte å vurdere hvor langt styringsretten for arbeidsgiver går i forhold til varslervernet.

Eriksen er rystet over at POD så langt ikke har gjort noe med varslet om gjengjeldelse, som klienten innleverte.​

– Det er jo de samme mellomlederne og politimesteren selv som behandler varselet, de skal undersøke dette og så sikre at varsler blir ivaretatt. Det går jo ikke, forklarer Eriksen.​

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook