Ifølge Dinero har nordmenn til sammen over 100 milliarder kroner i usikret gjeld. Finanstilsynet er nå bekymret for nordmenns gjeldsproblemer, særlig hos sårbare husholdninger.

Derfor har tilsynet sendt flere forslag til Finansdepartementet, der de ber om at reglene for å gi ut forbrukslån strammes inn.

– Vi har foreslått for Finansdepartementet at utlånspraksisen for forbrukslån skal forskriftsreguleres. I det forskriftsforslaget vi har sendt til departementet ligger det blant annet inne et krav om at låntakerens samlede gjeld ikke skal gå over fem ganger brutto årsinntekt, sier direktør i Finanstilsynet, Morten Baltzersen, til TV 2.

– Inngripende, men nødvendig

Finanstilsynet ønsker også en nedbetalingstid på maksimalt fem år. I dag tilbyr flere banker lån på opp mot 500.000 kroner, med en nedbetalingstid på 15 år.

– Det kreves også at låntakeren skal tåle fem prosentpoengs renteøkning på hele gjelden, og fortsatt ha midler til normalt livsopphold. Dette gjør vi først og fremst av hensyn til å verne forbrukere. Det er en del låntakere som er sårbare, og som kan bli påført store belastninger dersom de ikke greier å betjene de lånene de tar opp, sier Baltzersen.

I dag er det ingen forskriftsregulering, kun en retningslinje som Finanstilsynet kan fastsette. Men denne retningslinjen blir i for liten grad fulgt av bankene, sier direktøren.

– Derfor mener vi det er nødvendig å forskriftsregulere. Å forskriftsregulere utlånspraksis er inngripende, men vi mener det er nødvendig. Først og fremst for å verne forbrukere og enkeltpersoner, men det vil også bidra til solide banker.

Direktøren sier bankenes tap etter hvert kan bli betydelige når de gir ut forbrukslån, særlig dersom Norge skulle få dårligere økonomiske tider.

Mener myndighetene må ta ansvar

Direktør i Finanstilsynet, Morten Baltzersen. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
Direktør i Finanstilsynet, Morten Baltzersen. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix

De nye reglene som Finanstilsynet foreslår vil ikke bare gjelde forbrukslån, men også kredittkort. Men det er et lite unntak.

– For kredittkort med en liten kredittramme, altså under 25.000 kroner, og forutsatt at låntakeren ikke har andre kredittkort, så vil ikke disse reglene gjelde. Det er for å gi folk mulighet til å ha kredittkort, sier Baltzersen.

Noen mener ansvaret for bruken av forbrukslån og kredittkort bør ligge hos den enkelte. Til dette svarer direktøren at alle må ta ansvar for egne handlinger, men at myndighetene også må bidra til at det er rammer for utlånsvirksomheten som forebygger at folk får store gjeldsproblemer.

– Kreditorvernet i Norge er ganske godt, det er lett å få tilbake penger gjennom tvangstiltak. Det er nok en fordel for samfunnet som sådan, men da er det viktig at vi har rammer for utlånsvirksomhet som forebygger gjeldsproblemer.

Finanstilsynet har sendt forslaget til Finansdepartementet, som deretter vil sende det på høring. Baltzersen antar det vil ta kort tid før en forskrift kan fastsettes.

– Men nå er det opp til Finansdepartementet, sier direktøren.