#

2SITERT

Derfor trenger Frp Listhaug nå

Sylvi Listhaug og Per Sandberg under en spørretime på Stortinget.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Sylvi Listhaug og Per Sandberg under en spørretime på Stortinget. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Foto: Åserud, Lise
Hun kan være oljen i Frp-systemet som hindrer regjeringsslitasje, skriver TV 2-kommentator Mathias Fischer.

Sylvi Listhaug er den nye Per Sandberg. Hun er kanskje ikke like folkelig eller smilende som mannen hun erstatter som Frp-nestleder, men hun er minst like munnrapp og direkte i tonen.

De er begge representanter for kjernevelgerne til Fremskrittspartiet.

Men Sandberg har lenge hatt et øye mot døren ut av politikken. Sylvi Listhaug har blikket festet på toppen. I dag trer hun inn i partiets ledertrio.

Det skjer under et halvt år etter hun nesten skapte regjeringskrise. Hun måtte til slutt gå av som justis- og beredskapsminister etter en Facebook-status, en dårlig unnskyldning og et stortingsflertall som var klart til å vedta mistillit.

Hvis hun ikke hadde gjort det, kunne hun blitt skyldig i Solberg-regjeringens fall.

Man skulle kanskje tro at en slik skandale ikke bare førte en politiker ut av regjering, men også ut av toppolitikken. Men sånn er ikke Sylvi Listhaug.

Hun er sta. Hun er bestemt. Og hun vil i alle fall ikke la det hun mener er et urimelig mistillitsforslag fra Rødt ødelegge karrieren.

Måten hun blir nestleder på er egentlig veldig typisk Listhaug. I stedet for å kjempe seg frem til å bli valgt av landsmøtet, rykker hun nå opp ved å bli konstituert av sentralstyret, uten kamp.

På samme måte har hun blitt hjulpet frem av partitopper gjennom hele karrieren. Det var Carl I. Hagen som satte henne inn som byråd i Oslo i 2006, og da Siv Jensen gjorde henne til minister i 2013, var det mange i partiet som ble overrasket.

Selv om hun kan fremstå som en løs kanon på dekk, er Listhaug egentlig grunnleggende lojal mot partiet hun elsker. Det har tjent henne godt.

For Fremskrittspartiet trenger lojale, men tydelige, politikere. Paritet har hele tiden vært opptatt av å understreke for kjernevelgerne at de ikke har mistet sin sjel i regjering.

Derfor har det vært viktig å ha Per Sandberg som nestleder.

Behovet for å løfte frem det «ekte Frp» gjorde at Sandberg også kom inn i regjering i 2015, samtidig som Sylvi Listhaug fikk fritt spillerom som innvandrings- og integreringsminister. Derfor fikk Per-Willy Amundsen styre landets justispolitikk i et drøyt år.

Fremskrittspartiets folk i regjering er nå Siv Jensen, Jon Georg Dale, Åse Michaelsen, Tor Mikkel Wara, Bård Hoksrud, Harald Tom Nesvik og Kjell-Børge Freiberg.

Ingen av dem er naturlige talspersoner for partiets strenge innvandringspolitikk. Flere av dem kan opptil flere synonymer for ordet «spade». De fleste av dem tilhører det man kan kalle partiets «liberale» fløy. Det er de som er mer opptatt av lave skatter og færre reguleringer enn de er av innvandring. Det vil si: det motsatte av Listhaugs fløy.

Derfor trenger Frp å ha Sylvi Listhaug i partiledelsen.

Samtidig er det ett spørsmål som tvinger seg frem: Kan en mer profilert Listhaug nok en gang sette kjepper i hjulene for det borgerlige samarbeidet?

Svaret er vel både ja og nei, men foreløpig mest nei.

Det som taler for: Som nestleder vil Listhaug lettere slippe til i mediene, og kan derfor fremprovosere reaksjoner hos samarbeidspartiene. På lengre sikt kan Listhaug også dra Frp i en retning som gjør regjeringsdeltakelse vanskelig, men det er i så fall flere år frem i tid.

Det som taler mot: Som nestleder nå må hun derimot holde seg lojal til regjeringsprosjektet, et regjeringsprosjekt hun tidligere har vært nær å rive i stykker. Hun er en av partiets tre absolutte toppolitikere, men sjefen hennes er fremdeles Siv Jensen.

Da blir hennes viktigste jobb å sørge for at grasrota ikke mister troen på Frp som regjeringsparti.

For Frp er dette kanskje viktigere nå enn det har vært før. Partiet har nesten ikke opplevd noe regjeringsslitasje. Men etter fem år, og med stortingsvalget i 2021 i sikte, kan det bli mer krevende. Velgerne må vite at de får valuta for pengene og at det er noe poeng i å stemme på partiet igjen.

Selv om Listhaug ikke akkurat representerer fornyelse, er hun likevel et tegn på bevegelse i partiet. Hun viser at det skjer noe nytt, og at de som stemmer på Frp ikke bare stemmer på det samme som de stemte på i 2013.

Kanskje vil Frp ha godt av en liten lederdebatt. Når folk snakker om hvem som skal erstatte Siv Jensen som Frp-leder en gang i fremtiden, blir det gjerne positive samtaler om partiets fremtid.

For det er nemlig det Listhaug representerer: både partiets sjel og partiets fremtid.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook