Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hva skjedde egentlig med Birgitte Tengs natt til 6. mai i 1995? Spørsmålet står fortsatt ubesvart, mer enn 23 år senere.

Ikke siden 17-åringens jevngamle fetter ble frikjent for drapet i 1998 har noen vært siktet eller tiltalt i saken.

Da Kripos sin Cold Case-gruppe for snart to år siden initierte ny etterforskning av Birgitte-saken, la de særlig vekt på at flere såkalte moduskandidater ikke hadde blitt etterforsket grundig nok.

Den siste tiden har et titalls moduskandidater blitt etterforsket. Politiadvokat Lars Ole Berge bekrefter overfor TV 2 at en rekke av disse har blitt avhørt og at det er tatt DNA-prøver av en flere personer.

LES OGSÅ: Dette er Birgitte-saken.

Gode muligheter

Samtidig pågår det nye DNA-analyser av funn som ble gjort på åstedet i 1995. TV 2 er ikke kjent med hvilken type biologisk materiale som analyseres på nytt.

– Vi avventer svar på disse prøvene tidligst i løpet av høsten, sier politiadvokat Berge.

DNA-ekspert Ragne Kristin Farmen sier til TV 2 at det er håp om at nye analyser av gammelt biologisk materiale kan gi treff.

– DNA-materiale kan overleve i mange tiår dersom det oppbevares forsvarlig, og det regner jeg med at det er blitt gjort hos politiet. Forsvarlig oppbevaring betyr at det må stå tørt og utenfor sollys, sier Farmen.

Bedre teknologi

Det er særlig den teknologiske utviklingen innen DNA-analyse som gir Birgitte Tengs' etterlatte og politiet nytt håp om å finne gjerningsmannen.

– Metodene som fantes i 1995 er ganske annerledes enn i dag. Da måtte man ha ganske mye biologisk materiale, for eksempel en blodflekk. I dag trenger man langt mindre for å få en full DNA-profil. Verktøyene er mer følsomme, sier Farmen, som har vært sakkyndig i rettssaker i Norge.

Hun forteller at man blant annet i Storbritannia fått gjennombrudd i 30 år gamle saker ved å analysere gammelt DNA på nytt.

– Det er gode muligheter hvis materialet har blitt oppbevart riktig.

Ønsker ikke rykter

Samtidig som politiet undersøker moduskandidater og ønsker flere tips i Birgitte-saken, ber de folk unngå å spre rykter.

– Vi vil mane til forsiktighet med å kaste unødvendig mistanke mot noen. Det kan være vanskelig å tilbakevise hendelser som fant sted 23 år tilbake i tid, sier Lars Ole Berge.

Bjørn Olav Jahr, mannen som står bak den kommende TV 2-serien «Hvem drepte Birgitte?», sier at han har et betinget håp om at Birgitte-saken kan oppklares.

– Men jeg har stor forståelse for at det er krevende å etterforske en så gammel sak, sier han.

Han tror at det DNA-bevisene kan bli viktige for å peke ut en gjerningsmann.

– Jeg tror og håper at serien også kan bidra til at noen kommer med viktige opplysninger til politiet, sier Jahr.