Teori: Drapsmannen kan ha vært på åstedet samtidig som politiet

Et av Birgitte Tengs-sakens store mysterier er det som skjedde kort tid før hun ble funnet.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Den 5. mai i 1995 deltok 17 år gamle Birgitte Tengs et arrangement på bedehuset i Avaldanes. På vei hjem stakk hun innom Kopervik sentrum på Karmøy.

Like etter midnatt ble 17-åringen observert i gågata, men siden er det ingen som med sikkerhet kan si at de har sett henne.

Morgenen etter, lørdag 6. mai, ble Birgitte Tengs funnet seksuelt misbrukt og drept i et buskas like i nærheten av der hun bodde.

I dag, 23 år etterpå, er fortsatt ingen pågrepet i saken. Det som skjedde i timene før hun ble funnet, betegnes som et av sakens store mysterier.

Les også: Dette er Birgitte Tengs-saken.

Så blodspor – gikk ut

Det antas at Birgitte Tengs ble drept ved 00.30-tiden natt til 6. mai. Ettersom ingen med sikkerhet kan fastslå at de har sett henne gående, har politiet hatt en teori om at hun har satt seg inn i i en bil.

Ved 04-tiden samme natt kjørte en politipatrulje på veien der 17-åringen ble drept. De la merke til blodspor i vegbanen. Betjentene tok frem lyktene sine, gikk ut av bilen og forsøkte å fastslå hvor blodet stammet fra.

De fulgte sporene inn i buskaset, og de forsøkte å lytte. Disse opplysningene fremgår av rapportene som betjentene selv skrev etter hendelsen.

– Mens de står og lytter hører de at noe dunkes mot et gjerde, og så flakser fuglene til værs, forteller Bjørn Olav Jahr, som har regissert den kommende TV 2-serien «Hvem drepte Birgitte?».

Han har også skrevet en bok om drapssaken.

Journalist og forfatter Bjørn Olav Jahr står bak TV-serien «Hvem drepte Birgitte?».
Journalist og forfatter Bjørn Olav Jahr står bak TV-serien «Hvem drepte Birgitte?». Foto: NTB Scanpix

Trodde det var tjuvslakt

De to politimennene sto trolig kun få meter fra den avdøde 17-åringen da de bestemte seg for å avslutte oppdraget. Årsaken var at veien var svært mørk og at lyktene deres ikke var kraftige nok.

Ingen av de to hadde en tanke om hva de sto overfor. Betjentene trodde det kunne dreie seg om tjuvslakt i et område hvor mange holder sau.

En av betjentene, som selv er sauebonde, opplyste i rapporten sin at han lukket grinda da de dro fra stedet.

Bonden som fant Birgitte få timer senere, stoppet traktoren sin nettopp fordi han oppdaget at denne grinda nå stod åpen. Det viste seg senere at Birgitte Tengs ble drept på veien der blodsporene ble funnet og at hun senere ble slept gjennom den aktuelle grinda.

Hvem som har åpnet grinda i løpet av natta, vites ikke.

Et tema i politiet

Bjørn Olav Jahr mener man ikke kan utelukke at det var gjerningsmannen som laget lydene i buskene. Hendelsen vil også bli belyst i dokumentaren om Birgitte-saken.

– Dette var et tema hos politiet i lang tid etter at drapet skjedde, forteller han.

TV 2 har forsøkt å komme i kontakt med de to betjentene, men har ikke lyktes med det.

Kriminaltekniker Morten Alsaker var tidlig på åstedet den lørdagen Birgitte ble funnet. Han er selv kjent med historien.

– Vi kan spekulere oss i hjel om hva det var som skjedde, men det får vi aldri svar på, sier han.

Massive skader

Han sto hjemme på kjøkkenet da telefonen ringte denne lørdagen for 23 år siden. Betjentene som hadde vært på åstedet var ikke i tvil om at de sto overfor et drap.

Morten Alsaker jobbet som kriminaltekniker i Haugesund da Birgitte Tengs ble drept. (Foto: Magnus Nøkland)
Morten Alsaker jobbet som kriminaltekniker i Haugesund da Birgitte Tengs ble drept. (Foto: Magnus Nøkland)

Han forteller at det var tøft syn som møtte han og de andre politibetjentene på åstedet.

– Skadene var massive. Det var ingen tvil om at skadene var påført med et form for våpen. Jeg husker at jeg spurte meg selv om det virkelig var nødvendig å gå frem så brutalt, sier Alsaker.

– Det var tunge dager da vi jobbet med dette, sier Alsaker.

Fetteren utenfor mistanke

Etter kort tid kom Kripos på banen og overtok etterforskningen, både teknisk og taktisk. Fetteren til Birgitte Tengs ble etter hvert pågrepet, siktet og tiltalt for drapet. Han erkjente ugjerningen i avhør, men trakk etter hvert tilståelsen sin.

Fetteren ble frikjent i saken, men ble dømt til å betale oppreisningserstatning. I ettertid har politiet måttet tåle massiv kritikk for hvordan de gikk frem i avhørene med den unge mannen. Rettsprosessen mot ham endret hvordan politiavhør gjøres i Norge og blir brukt om et grelt eksempel på hvordan falske tilståelser kan oppstå.

Siden rettssaken mot fetteren har ingen vært siktet, tiltalt eller dømt for drapet, men i 2016 så Kripos sin Cold Case-gruppe på Birgitte-saken med nye øyne. De ba om ny etterforskning som nå ledes fra politihuset i Stavanger. Samtidig understreket politiet at fetteren er utenfor mistanke.

– I politiet er det stor motivasjon for å løse saken. Det er brukt betydelige ressurser så langt, og vi er innstilt på å bruke de ressursene som må til for å oppklare saken, sier politiadvokat Lars Ole Berge.

Vil ikke tallfeste

Cold Case-gruppa til Kripos påpekte at etterforskningen fra 90-tallet var mangelfull fordi man ikke i stor nok grad hadde undersøkt såkalte moduskandidater. Altså personer som basert på tidligere oppførsel og straffehistorikk har vist at de et kapable til å begå denne typen kriminalitet.

Politiadvokat i Sør-Vest politidistrikt, Lars Ole Berge.
Politiadvokat i Sør-Vest politidistrikt, Lars Ole Berge.

Det siste halvannet året har et titalls moduskandidater blitt undersøkt. Mange av de har også blitt avhørt og avgitt DNA-prøver til politiet. Enkelte moduskandidater er sjekket helt ut av saken, andre jobbes det fortsatt med.

Politiet vil ikke tallfeste hvor mange det dreier seg om.

Nå er DNA-analyser sendt til analyse. I påvente av svarene er etterforskningen til Cold Case og Sør-Vest politidistrikt trappet noe ned. Prøvesvarene er tidligst ventet i løpet av høsten.