Tobarnsmor Monika skjulte at hun måtte pante flasker for å ha råd til bursdagsfeiring

Monika (44) har selv vært «fattig». Nå leder hun organisasjonen KIL Fond som hver uke deler ut mat og klær til de som trenger hjelp som de henter hos Matsentralen i Bergen.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Vi begynte 15. november i fjor. Da hadde vi fem organisasjoner som hentet mat hos oss. Siden har det bare økt jevnt og trutt. Nå i midten av august er det 73 organisasjoner som henter varer her. Det er et omfattende distribusjons nettverk, sier Olav Berg, daglig leder ved Matsentralen i Bergen.

I et stort bygg utenfor Bergen sentrum ligger Matsentralen. Veggene er stablet til taket med matprodukter som er fullt spiselig. Det er en blanding av datovarer og produkter som ikke havnet i butikkhyllen på grunn av produksjonsfeil.

Matsentralen i Bergen startet med å dele ut slike overskuddsvarer fra grossistene for kun ett år siden. Siden har behovet skutt i været. Måltidene går til personer og familier som av ulike årsaker har havnet i fattigdom.

800.000 måltider i 2018

– Hadde vi delt ut mat alene, så hadde vi bare kunne hjulpet noen. På grunn av dette omfattende nettverket så klarer vi å hjelpe tusener, sier Berg entusiastisk mens han viser oss rundt på lageret.

Ifølge Bergen kommune sine nettsider var folkemengden i byen per 1. januar 2018 på 279.792. Når året er omme, har Matsentralen her delt ut totalt 800 000 måltider.

– Det er bare vårt første driftsår. Neste år passerer vi nok en million måltider, sier Berg.

VET HVORDAN DET FØLES: Olav Berg forteller at han selv har vært mangemillionær. Så tapte han alt i finanskrisen i 2008. Det har vært vanskelige år. FOTO: Lars Christian Økland
VET HVORDAN DET FØLES: Olav Berg forteller at han selv har vært mangemillionær. Så tapte han alt i finanskrisen i 2008. Det har vært vanskelige år. FOTO: Lars Christian Økland

Berg forklarer videre hvorfor akkurat mat er et viktig bidrag å gi de som sliter økonomisk.

– Fattigdom gir et utslag i evnen til å kjøpe ting, å mat er det mest essensielle vi må ha. Hvis alle pengene du har må gå til mat er det utrolig mye du ikke kan tilby de du er glad i. Derfor kan vi kanskje hjelpe de som sliter økonomisk til å få senket skuldrene litt. De kan fokusere på andre ting og være med å bidra positivt til samfunnet. Jeg tror vi gjør en kjempeviktig jobb, sier Berg.

Hjelper de «usynlige fattige»

Mens vi besøker Matsentralen møter vi Monika Schelander (44). Hun er leder av den frivillige organisasjonen KIL Fond Bergen & Omegn. En av de 70 organisasjonene som henter mat fra Matsentralen i Bergen.

– Disse her gjør et viktig arbeid for de jeg kaller «de usynlige fattige», sier Berg.

Etter å ha fylt flere kasser med mat drar Monika tilbake til KIL Fonds lokaler. Der fordeles maten på nærmere 80 familier. Hver uke leverer organisasjonen nemlig både mat og klær til de som trenger hjelp. Monika merker at behovet stadig øker.

MÅ SI STOPP: KIL Fond hjelper i dag rundt 80 familier i Bergen, men nå har de ikke kapasitet til å hjelpe flere. De ser et enormt behov, forteller leder, Monika Schelander. FOTO: Lars Christian Økland.
MÅ SI STOPP: KIL Fond hjelper i dag rundt 80 familier i Bergen, men nå har de ikke kapasitet til å hjelpe flere. De ser et enormt behov, forteller leder, Monika Schelander. FOTO: Lars Christian Økland.

– Vi har hatt veldig stor pågang. Nå er vi oppe i 80 familier på vår matliste. Så nå må vi rett og slett si stopp. Vi bruker blant annet private biler, og det skal ikke være en kostnad for de frivillige som er med oss, så vi har ikke kapasitet til å ta inn flere familier. Det synes jeg er kjempetrist, sier Monika.

I et skur utenfor lokalet de leier sorteres maten. I grønne plastkurver ligger det blant annet i dag svinefilet, bananer, tacoskjell og rød paprika. Monika forklarer at det er viktig at det er sunn mat som leveres ut og det mest nødvendige en familie trenger.

– Dette er til en familie med fire barn, og i dag er det godis, sier hun og tar opp en sjokolademelk fra en av kassene.

– Det er sånn en gang i blant, men det er ikke vanlig. De får ofte mye grønnsaker og fisk. Det de ofte ikke har råd til å kjøpe i butikken selv.

Monika forteller at det er sterke inntrykk som følger med jobben hun gjør.

– Det er utrolig mange triste skjebner. Folk som stopper bilen for å plukke flasker. For en krone er en krone. Du aner ikke, sier hun.

Monika tar en pause og puster dypt.

– Vi fikk penger av en bank som skulle gå til konkrete formål. Da hjalp vi en dame med å betale to strømregninger. Da hang hun i armene mine og gråt. Hun stod i fare for å få strømmen avstengt. Så dessverre, så er det et behov for oss, sier hun.

Skambelagt

– ​Når man er alene med barn må man likevel betale de samme avgiftene som en familie med to inntekter gjør, forklarer hun.

En ny Levekårsundersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), publisert 4.juli 2018, viser blant annet at enslige forsørgere er mer utsatt for fattigdomsproblemer enn andre. Monika er selv en del av denne gruppen.

FRIVILLIG: Maten KIL Fond mottar fra Matsentralen fordeles og leveres av frivillige. FOTO: Lars Christian Økland
FRIVILLIG: Maten KIL Fond mottar fra Matsentralen fordeles og leveres av frivillige. FOTO: Lars Christian Økland

– Når vi hører ordet fattig, tror jeg folk ser for seg sultne barn i Afrika. Det er liksom det vi assosierer med det å være fattig. For min del betyr det at du ikke har anledning til å gi dine barn eller de rundt deg det de trenger, sier Monika.

Monika forteller at hun har opplevd å få spørsmålet «finnes det fattige i Norge?».

– Ja det gjør det. Hadde ikke jeg hatt mine foreldre, så hadde jeg vært en av de som vi hjelper i dag, med mat og klær, sier hun.

Monika leier nemlig hjemme hos sine foreldre. Der har hun og hennes to barn bodd i mange år. Det er det eneste hun har råd til.

– Brått og brutalt så eier jeg en seng, en stol og en pult, sier hun.

Hun er 55 prosent uføre og har Revmatisme. I tillegg fikk hun en varig skade i ryggen som 19-åring. Store deler av livet ble derfor begrenset og hun fikk aldri bygget seg en stabil økonomi. Senere gikk hun gjennom et samlivsbrudd og ble alene med to barn.

MANGE TRISTE SKJEBNER: Schelander forteller at flere som kommer til KIL Fond for hjelp har gått mange år før de må innse at dette klarer de ikke alene. FOTO: Lars Christian Økland
MANGE TRISTE SKJEBNER: Schelander forteller at flere som kommer til KIL Fond for hjelp har gått mange år før de må innse at dette klarer de ikke alene. FOTO: Lars Christian Økland

– Jeg har brukt lang tid på å erkjenne at sånn er det. Jeg blir ofte småflau når folk spør hvor jeg bor. Da svarer jeg ofte at jeg bor der jeg bor, men ikke at jeg bor hos mine foreldre. Man forventer at når man passerer førti år, så har man eget hus og bil. Jeg hadde ikke sett for meg dette, sier hun og puster dypt.

Monica ser ned i gulvet og presser leppene sammen. Dette er vanskelig å snakke om. Det er nemlig mye skam som følger med å slite økonomisk, forklarer hun.

– Kanskje man ikke ansees som fattige på utsiden, fordi det er noe som heter en fasade. For det å være norsk og fattig, det er utrolig skambelagt, sier hun.

Den psykiske påkjenningen er stor når man sliter økonomisk, forteller Monika. Belastningen har holdt på å ta knekken på henne flere ganger.

– Man blir utrolig sliten. Du prøver å få endene til å møtes, du prøver å gi barna dine den beste hverdagen og ikke vise de at ting ikke er greit. Sammen med å da føle seg uglesett av samfunnet. Fordi man får høre at «jammen du klarer jo det, da klarer du hvert fall å gå i jobb». Så forklarer du situasjonen og må hele tiden forsvare deg for hvorfor du er der du er, sier hun.

Hun presiserer at hun ikke mener å klage, fordi flere har det verre enn henne, forklarer hun. Likevel tror hun flere kan kjenne seg igjen i hennes opplevelse av å slite økonomisk.

– Det tar på, når du aldri får kjenne på den mestringsfølelsen. Du føler deg mislykket, sier hun.

Pantet flasker for å feire barnebursdag

Monika forteller at hun alltid har skjermet barna for problemene. Likevel har de merket den økonomiske situasjonen.

– Han minste hadde penger i hver eneste jakke. Da sa jeg til han «dette må du putte i lommeboken din. Du kan ikke ha pengene dine overalt». Han svarte ja, men han skulle aldri oppleve å stå uten penger. Pengene som han puttet alle veier var penger han selv fikk til bursdager og jul. Jeg synes jo ikke det er greit, at det er basert på at han har hørt at vi ikke har råd til ting, sier hun.

Monika skjulte også at hun måtte pante flasker for å kunne feire bursdag når den ene sønnen fylte tolv år.

– Da hadde jeg pantelapper. Han fikk en fin bursdag, men han visste ikke hvor ille det var en periode. Da han fikk vite det sa han: «men jeg hadde forstått det mamma». «Det hadde du ikke», svarte jeg.

– Han var jo bare tolv år.

ÅPNER SEG FOR FØRSTE GANG: Monika forteller at hun lenge har tenkt på å snakke om fattigdomproblematikken, men valgte å vente til barna hennes var store. Nå snakker hun åpent for første gang i håp om å gi resten av samfunnet et innblikk i problemet og for å hjelpe andre i samme situasjon til å ikke føle seg alene. FOTO: Lars Christian Økland.
ÅPNER SEG FOR FØRSTE GANG: Monika forteller at hun lenge har tenkt på å snakke om fattigdomproblematikken, men valgte å vente til barna hennes var store. Nå snakker hun åpent for første gang i håp om å gi resten av samfunnet et innblikk i problemet og for å hjelpe andre i samme situasjon til å ikke føle seg alene. FOTO: Lars Christian Økland.

Monika forteller at man prøver å balansere situasjonen hele tiden. Det bygger seg opp på begge sider med regninger, bekymringer og samvittighet. Tilslutt går luften ut av deg, forklarer hun.

– Jeg hørte en gang at hvis økonomi var makt, så var man maktesløs. Det er jo den maktesløsheten du kjenner på. Det er hardt å være av de i samfunnet som har utfordringer. For det er gjerne de som blir sett ned på og forhåndsdømt. Du blir for eksempel kalt «naver». Det ordet blir jeg rasende av, sier Monika.

For selv om det ikke alltid er synlig er det mange som sliter økonomisk i Norge.

– Vi må på en måte slutte å være så dømmende mot andre mennesker, avslutter hun.

Hva er «norsk fattigdom»

Å være fattig i Norge er ikke det samme som å være fattig i et annet land, mener Olav Berg. Begrepet er komplekst.

– Man sier gjerne at gjennomsnittslønnen i et land avgjør. Hvis du bare mottar midler tilsvarende 50-60 prosent av den, så er du å regne som fattig. Det forutsetter selvfølgelig at du ikke har andre midler tilgjengelig. Regnes du som fattig i Sudan så har du ingen verdens ting, regnes du som fattig i Norge så fins det alltid noen penger i systemet.

– Problemet er at i Norge har du så utrolig mye høyere kostnader enn du har i Sudan. Så det å være fattig er et veldig relativt begrep som er komplekst å snakke om. Hvis man heller bare sier at hvis du ikke klarer deg i det landet du bor i så har du et problem, uansett om du bor i Norge eller Sudan, sier Berg.

IKKE ALLE FÅR PÅSKEEGG: Hos KIL Fond kan barnefamilier som ikke har penger til julegaver få hjelp til å gi barna et kosedyr. FOTO: Lars Christian Økland
IKKE ALLE FÅR PÅSKEEGG: Hos KIL Fond kan barnefamilier som ikke har penger til julegaver få hjelp til å gi barna et kosedyr. FOTO: Lars Christian Økland

Videre forklarer Berg at Norge ar et fantastisk godt velferdssystem. Likevel mener han at det er mange som faller utenfor.

– Du kan være psykisk syk, du kan være enslig med mange barn. Du kan være ufrivillig arbeidsledig eller du kan være ute av stand på grunn av sykdom eller skade. Det er så mange scenarioer som kan være grunnen til at du havner i denne problemstillingen. Det er utrolig mange veier inn i Norsk fattigdom, sier Berg.

Poenget er at det er sjeldent frivillig, påpeker han.

– De aller fleste mennesker ønsker å jobbe. De aller fleste mennesker ønsker å bidra. Det er viktig å minne seg på når du står ovenfor noen som sliter økonomisk. Selvfølgelig finnes det noen unnasluntrere, men de fleste er fattige av en grunn. La oss ta en tradisjonell problemstilling i Norge. Du blir skilt. Du har god økonomi, men den ene parten forsvinner ut. Du har tre eller fire barn du nå skal forsørge. Kanskje i alderen fra ett til åtte år. Du har ingen mulighet til å være i jobb da. Da blir man fort å regne som «fattig» etter min mening, sier Berg.

Berg forklarer at de havner opp i et dilemma. Skal man betale kontingenten på fotballen til jenten eller gutten på seks år, eller skal man kjøpe mat.

– For dit kommer du, sier Berg.

Mener klasseskillet øker

– Det samfunnet vi har i dag, ligner ikke litt på det samfunnet vi hadde på 70-80 tallet. I dag har vi en mye større del av befolkningen som er velstående og en mye større del som sliter. Det er helt klart at klasseskillet øker i Norge, det er utvilsomt, sier Berg.

Likevel har vi et velferdssystem som gjør at vi nok aldri vil få et amerikanisert klasseskille eller på linje med andre land i verden, forklarer han.

– Man dør ikke av fattigdom i Norge, man vil alltid bli reddet på en eller annen måte, men du fungerer likevel ikke i samfunnet. Det er et varsko, sier han.

Berg mener at problemet er at de som blir fattig i Norge får alle problemene forsterket på grunn av hvordan samfunnet er bygd opp. Det er en negativ spiral, forklarer Berg.

– Hvis du begynner å få betalingsanmerkninger i dette samfunnet så er du satt helt på siden. Fordi har du betalingsanmerkning så får du ikke lån eller bytte bankforbindelse, du får ikke den billigste strømmen, du får ikke den billigste forsikringen eller bytte forsikringsselskap. Har du betalingsanmerkning så får du høyere rente på eksisterende lån. Du må også betale inkassogebyr som gjerne er større enn regningen du skulle betale. Så har du lite, så blir alt dyrere, sier Berg.

Fakta: Matsentralen

Matsentralen er en profesjonell samarbeidspartner for matvarebransjen. Vi sørger for at bransjen enkelt kan gi fra seg overskuddsmat, som raskt og effektivt formidles videre til de som trenger det aller mest. God logistikk gjør det enkelt for veldedige aktører å hente store mengder mat på ett sted. Matsentralen fikk Oslo Miljøpris for 2016, delvis på bakgrunn av hvordan vi på en sosial og inkluderende måte løser miljøutfordringene med matsvinn.

Tilslutt kanskje du kan få deg en gjeldsordning hvis du er blitt gjeldsslave, forklarer han. Da kommer du deg kanskje ut av noe av problemstillingen på en fem til tiårsperiode.

– Men det er ikke sikkert du får det. Da havner du fort i skyggenes dal. Det bare å innse at selv om Norge er velfungerende og verdens rikeste land, så finnes det folk som sliter big time i Norge også, sier Berg.

Større i Oslo

I Bergen regner de med å dele ut rundt 400 tonn mat i år. Mens i Oslo regner de med å dele ut rundt 1400 tonn med mat, forteller Olav Berg. Daglig leder ved Matsentralen i Oslo, Cristiano Aubert, forteller at bilde i hovedstaden er betydelig større og at norsk fattigdom er en realitet.

– Ifølge EUs Fattigdomindeks er rundt 1 av 10 i Norge fattige. Mange klarer seg fint , men i følge SSB sliter 5 % av oss med å få endene til å møtes, sier Aubert.

Fattigdom i Norge er noe bedre enn i en rekke andre land, forklarer han, men det betyr ikke at det er lett.

– Det fører med seg sosial ekskludering fordi de har ikke mulighet til å ta del i det vi andre tar som en selvfølge. For eksempel å kjøpe julegaver. Man må bruke det lille man har på strøm og mat, sier Aubert.

Aubert forklarer videre at Matsentralen ikke har et mål å være en hundre prosent matløsning for fattige i Norge. De skal være en hjelpende hånd.

– Får man en bærepose i ny og ned sitter man kanskje med penger som kan brukes til noe som hjelper deg ut av en vanskelig situasjon. Slik at du ikke havner i utenforskap. Mange er i en varig situasjon, men for noen er det midlertidig, sier han.

HVEM ER DE FATTIGE: Olav Berg forteller at de usynlige fattige er det utrolig mange av. Herunder finner man blant annet spillavhengige, uføre, arbeidsledige på trygd og mislykkede entreprenører. Det skal mye til for at ikke noen du kjenner havner i en av disse boksene, sier han. FOTO: Lars Christian Økland
HVEM ER DE FATTIGE: Olav Berg forteller at de usynlige fattige er det utrolig mange av. Herunder finner man blant annet spillavhengige, uføre, arbeidsledige på trygd og mislykkede entreprenører. Det skal mye til for at ikke noen du kjenner havner i en av disse boksene, sier han. FOTO: Lars Christian Økland

Deler ut 11.000 måltider hver dag

I Oslo deler Matsentralen ut mat til rundt 120 ulike organisasjoner i løpet av året, og ca 80 forskjellige organisasjoner i løpet av måneden, forteller Aubert.

Organisasjonen som henter mest serverer middag til 2000 personer og deler ut rundt 1000 matposer i uken. Og det er kun én av organisasjonene i hovedstaden.

– I fjor hentet de 220 tonn med mat. Det tilsvarer rundt 440 000 måltider. Gjennomsnittlig pris på dette blir rundt 10-15 millioner kroner i mat. De har ikke en krone til å kjøpe denne maten. Uten Matsentralen hadde ikke dette vært mulig, sier Aubert.

Også han merket at etterspørselen øker.

– Flere får kanskje opp øynene for tilbudet, men at det er større forskjeller nå enn da jeg vokste opp er liten tvil om. For eksempel har barnefattigdommen tredoblet seg siden tidlig 90-tallet. Norsk fattigdom er en realitet, avslutter Aubert.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook