Norsk studie: Forskjell på jenters og gutters fedme

Ny forskning viser at overvektige gutter lever mer usunt enn overvektige jenter. Forskere og helsemyndigheter spør seg om de har grepet problemet feil an.

FORSKJELL: Ny forskning viser at overvektige gutter har høyere blodtrykk enn overvektige jenter. Foto: Illustrasjonsbildet, colourbox
FORSKJELL: Ny forskning viser at overvektige gutter har høyere blodtrykk enn overvektige jenter. Foto: Illustrasjonsbildet, colourbox

Tiltak mot fedme og overvekt hos barn og unge har kun vist seg å lykkes i begrenset grad, og en av dem som har tenkt at det kan være på tide å se på blant annet forskjeller på jenter og gutter, er klinisk ernæringsfysiolog og forsker Lisa Ha Barstad fra Senter for sykelig overvekt i Helse sør-øst ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg.

Tidligere i år kom en studie fra Barstad, en undersøkelse som ser på risikofaktorer for hjerte- og karsykdom hos 268 ungdommer i alderen 12 til 18 år med fedme. Blant funnene var betydelige ulikheter mellom jenter og gutters fedme.

– Man bør være klar over at det kan foreligge kjønnsforskjeller, for eksempel at gutter er mer tilbøyelige til høy skjermtid, og jentene er mer tilbøyelige til å hoppe over frokost. Guttene har også høyere inntak av sukkerholdig brus og spiser mindre grønnsaker. Samtidig er det også mer høyt blodtrykk blant guttene, sier Barstad til NTB.

– Det er derfor viktig å ha økt søkelys på tiltak som kan redusere stillesitting og fremme regelmessige måltider, men kanskje er det spesielt viktig å snakke om å begrense skjermtid for guttene og om frokostmåltidet med jentene. Vi behøver mer forskning på gode og tidlige tiltak for å fremme sunnere livsstilsvaner hos barn, og hvorvidt tiltakene vi velger skal være annerledes for gutter enn for jenter, sier hun videre.

Viktig livet ut

Studier viser at fedme allerede i ungdomsårene er knyttet til økt risiko for hjerte- og karsykdom i voksen alder.

– Gutter med fedme har mer livsstilsrelaterte risikofaktorer for hjerte- og karsykdom enn jenter med fedme. Helsepersonell som jobber med denne pasientgruppen, bør derfor være oppmerksom på mulige forskjeller i risikoprofil mellom kjønn. Utover blodtrykk og blodprøver er det viktig også å spørre om livsstilsvaner som kan bidra til økt risiko for livsstilsvanersykdom senere i livet, sier hun.

Rapporten «Helsetilstanden i Norge» fra Folkehelseinstituttet kom i mai og viste en bedring i nordmenns helse på flere områder, men ikke for fedme og diabetes. Der er det en økning i Norge, og inaktivitet er en stor utfordring.

Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) sa da til NTB at et av grepene regjeringen vil ta, er tidlig innsats rettet mot barn og unge.

– Det handler om å gi dem en riktig start, gode vaner og forebygge sykdom. Vi må se til arenaer der barn og unge formes, sa hun.

Hele familien

I forkant av skolestart anbefaler Barstad omsorgspersoner å ta en runde med sine barn og ungdommer, etablere gode kostholdsvaner og legge til rette for måltider og bevegelse. Det hele koker ned til et grunnleggende prinsipp om å ha en riktig balanse i energiinntak og energiforbruk.

– For store porsjoner mat og kaloritett mat vil bidra til at energiinntaket overstiger det kroppen trenger. Regelmessige måltider inkludert et frokostmåltid kan gjøre det lettere å regulere matinntaket sitt gjennom dagen og bidra til at det totale energiinntaket ikke overstiger hva man trenger på en inaktiv dag, sier hun.

Til slutt minner hun om at en voksen som dropper frokost hver dag og stadig sitter klistret til skjermene sine, ikke er en god rollemodell.

– Jeg mener det er gunstig om hele familien er med på livsstilsendringer enten det gjelder skjermtid, søvn, aktivitet eller kosthold. Foreldrene er viktige rollemodeller, og en sunnere livsstil gjør jo godt for de voksne også, sier hun.

(©NTB)