Ken-Michael (28) tok sitt eget liv – nå kjemper mamma Lill Torill for at flere skal få hjelp

VIL HA BEDRE OPPFØLGING: Lill Torill Johnsdatter mener oppfølgingen av de som har fullført behandling for rusavhengighet er altfor dårlig. Selv opplevde hun alle foreldres mareritt, da sønnen Ken-Michael tok sitt eget liv.
VIL HA BEDRE OPPFØLGING: Lill Torill Johnsdatter mener oppfølgingen av de som har fullført behandling for rusavhengighet er altfor dårlig. Selv opplevde hun alle foreldres mareritt, da sønnen Ken-Michael tok sitt eget liv. Foto: Privat
Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon etterlyser betraktelig bedre oppfølging av personer som har vært gjennom rusbehandling. Lill Torills sønn, Ken-Michael (28), tok sitt eget liv en måned etter å ha kommet ut fra institusjon.

11. juli fikk Lill Torill Johnsdatter og resten av familien den verste beskjeden de kunne få.

Lill Torills sønn, Ken-Michael, hadde valgt å avslutte sitt eget liv, kun 28 år gammel.

– Man får sjokk. Det er det verste man kan oppleve, og det er fortsatt helt forferdelig, sier Lill Torill til TV 2.

Vanskelig etter behandling

Sønnen slet med rusavhengighet, og ble innlagt på institusjon for behandling. Da familien fikk beskjeden om Ken-Michaels død, hadde det ikke gått lang tid siden han ble utskrevet fra institusjonen.

– Han hadde sluttet med rus, og bodd alene i en leilighet i en måneds tid. Det å bli utskrevet etter å ha vært innlagt er vanskelig, og man må nærmest lære seg å leve et helt annet liv, sier Lill Torill.

Moren sier møtet med samfunnet var tøft, og forteller at sønnen måtte lyve om hva han hadde jobbet med. Ofte er det også vanskelig for venner å fange opp at den som har vært innlagt har det vanskelig.

– I den fasen trenger man mye støtte og trygge rammer rundt seg. Det er behov for et apparat som tar dette skikkelig på alvor, med ordentlig oppfølging også etter behandlingen er ferdig.

Ønsker forandring

Etter Ken-Michael døde har det vært en svært tøff tid for familien, hvor alle har hatt nok med å klare seg selv. Lill Torill trodde de skulle få mer tilbud om hjelp.

– Det har ikke vært noe tilbud om hjelp å få, bare en kontakt i politiet vi kunne prate med om vi lurte på noe om det som skjedde.

I tillegg til at Lill Torill håper pårørende skal få mer tilbud om hjelp etter at en person tar livet sitt, ønsker hun en betydelig forandring i ettervernet i rusomsorgen.

– Det kommer ikke til å hjelpe oss, men det kan hjelpe dem som kommer etter oss.

Nødvendig med aktiviteter

Daglig leder for Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, Jon Storaas, bekrefter at dårlig ettervern i rusomsorgen er en stor utfordring. Han mener det nesten ikke finnes et slikt ettervern i det hele tatt.

– Det er nesten farlig å sende folk til behandling. De går rett derfra og ut til samfunnet, og hvis de ruser seg igjen, tåler de nesten ingenting, sier Storaas.

Den daglige lederen sier statistikkene viser at rundt en tredjedel av rusavhengige som mottar behandling får det bedre, mens en tredjedel også får det verre. Den siste tredjedelen opplever liten forandring.

– Slik har det vært de siste 30-40 årene, og tallene har vært veldig stabile uavhengig av behandlingsmetode. Det viktige er å få folk ut i aktivitet for å gi dem bedre selvbilde, sier Storaas.

Enkelte får for eksempel tilbud om å snakke med terapeut en gang i uka, men ifølge Storaas er det ikke det det er mest behov for. I stedet er det essensielt at de som har avsluttet rusbehandling kan være med på aktiviteter for å øve på å være sammen med andre mennesker.

Daglig leder i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, Jon Storaas. Foto: RIO
Daglig leder i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, Jon Storaas. Foto: RIO

– Man må gjøre dette i trygge rammer. Det hjelper ikke å bare tilby ulike aktiviteter, for folk har så dårlig selvbilde at de ikke tør å gå inn i tilbudene. Det er en myte at samfunnet stenger dem ute, for sannheten er at det er de som stenger seg selv ute, sier Storaas.

Ønsker mer handling

I Kristiansand er det startet et rehabiliteringstilbud kalt RIO ReStart, som er «for de som har gjennomført rusbehandling eller soning, og som ønsker rusfrihet, arbeid og et verdig liv». Ifølge Storaas klarer nærmere 90 prosent av de som er med i tilbudet å komme tilbake i jobb.

– Tidligere rusavhengige jobber med ulike aktiviteter, som for eksempel å klippe sauer, eller andre ting de i utgangspunktet ikke kan. Det gir en mestringsfølelse, som igjen gjør at de tør å gå inn i arbeidslivet, sier den daglige lederen.

Storaas trekker også frem gatefotballen, som blant annet drives av Eliteserie- og OBOS-ligaklubber, som noe svært vellykket.

Han mener et av de største problemene i rusomsorgen er et vanskelig samarbeidsklima mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helsetjenesten, og at dette samarbeider ikke skjer på pasientens premisser.

– De får ikke lov til å mene noe, og blir umyndiggjort som fagpersoner. Rusavhengige trenger at de samarbeider med hverandre.

Storaas sier det har kommet mange fine ord fra regjeringen og helseminister Bent Høie om hva som må til, men at det likevel ikke virker som det skjer noen forandring.

– De sier ja og ha, men så det skjer det ingenting.

Vedtok syv punkter

Stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland sitter i helse- og omsorgskomiteen for Arbeiderpartiet. Han sier det Lill Torills familie opplevde er et tragisk eksempel på hvordan det kan gå ved manglende oppfølging etter rusbehandling.

– Det er en utfordring at oppfølgingen i etterkant av rusbehandling ikke er god nok. Vi vet at veldig mange av de som behandles for rusavhengighet også tidligere har vært inne til behandling. Selv om en del opplever å lykkes med rusbehandlingen, kommer de gjerne ut i samfunnet til ingenting, sier Mørland.

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland, som sitter i Storitngets helse- og omsorgskomite. Foto: Stortinget
Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland, som sitter i Storitngets helse- og omsorgskomite. Foto: Stortinget

Ifølge stortingsrepresentanten fører dette til at folk kommer inn i en ond sirkel, der mange sprekker og må tilbake i nytt behandlingsopphold. Tidligere i år leverte en samlet opposisjon et representantforslag for å sikre god oppfølging av rusmisbrukere, som under Stortingets behandling resulterte i flertall for syv ulike punkter.

– Vi mener det er helt sentralt at behandlingsinstitusjoner skal få et tydeligere ansvar for samarbeid med hjemkommunen. Det må utarbeides en individuell plan, som er forpliktende før utskrivning og som har tilbakeføring til samfunnet som mål, gjennom aktiviteter som arbeid eller utdanning.

– Kan bli dyrt for samfunnet på sikt

Arbeiderpartiet ønsker at de personene som rusavhengige har vært i behandling hos skal følge med videre i arbeidet som skal gjøres i hjemkommunen. Det at noen man kjenner fortsatt skal være til stede, mener Mørland vil gi en trygghet som kan bidra til å hindre at folk faller mellom to stoler.

– Det er viktig at pasienter er med i aktiviteter fra dagen de skrives ut. Det er for mange som verken har bolig, aktiviteter eller nettverk på plass når de blir utskrevet fra en behandlingsinstitusjon.

Mørland sier det egentlig bør være grunnlag for en tverrpolitisk tilnærming til ruspolitikken, men at det handler om ressurser til behandlingen.

– Vi har lagt frem budsjetter som styrker kommunene, fordi vi opplever at de ofte mangler ressursene som skal til. Dersom man ikke bruker ressurser på god oppfølging av personer etter rusbehandling, kan det på sikt bli dyrt for samfunnet, og vanskelig å lykkes for de som får behandling, sier stortingsrepresentanten.

– Har prioritert rusfeltet fra første dag

Helseminister Bent Høie (H) er fullt klar over at den tøffeste jobben for mange begynner når rusbehandlingen er over. Derfor er bedre oppfølging og ettervern ifølge statsråden et sentralt tema i opptrappingsplanen for rusfeltet.

– Gjennom opptrappingsplanen bruker vi 2,4 milliarder frem til 2020 på å styrke rusfeltet, blant annet når det gjelder tettere oppfølging etter behandling, sier Høie til TV 2.

Han er også tydelig på at samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten er viktig for at personer som har vært i rusbehandling får god oppfølging, og derfor er det et krav om at helseforetakene og kommunene utarbeider samarbeidsavtaler.

Helseminister Bent Høie (H). Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
Helseminister Bent Høie (H). Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

– Det skal bidra til helhetlig og sammenhengende helsetjenester for rusavhengige. Vi innfører også betalingsplikt for kommuner som ikke har et nødvendig og forsvarlig tjenestetilbud klart til pasienter som skrives ut fra rusbehandlingsinstitusjonene.

– Hvordan skal regjeringen gjennomføre vedtaket om å sikre god oppfølging av personer etter rusbehandling?

– Regjeringen har prioritert rusfeltet fra første dag med systematisk satsing på øke kapasiteten og kompetansen i tjenestene til mennesker med rusavhengighet. Utover det arbeidet som allerede gjøres vil vi komme tilbake til hvordan dette vedtaket skal følges opp, blant annet gjennom forslag til budsjett for 2019.

Uenig i at det skjer lite

Jon Storaas i RIO mener regjeringen sier mye bra, men at det skjer lite. Helseministeren sier organisasjonene som jobber med rus hjelper departementet med å se områder hvor det er svakheter og behov for økt innsats, og mener de er svært viktige samarbeidspartnere for regjeringen.

– Men jeg er ikke enig at det skjer lite på rusfeltet. Det har vært en betydelig vekst i antall årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid de siste årene, som blant annet følger av opptrappingsplanen for rusfeltet.

Statsråden sier også at antall tverrfaglige oppsøkende behandlingsteam der både kommunene og spesialisthelsetjenesten går sammen om tjenestetilbudet til brukere med psykiske lidelser- og rusproblemer, er økende.

– En brukerundersøkelse som er gjennomført i forbindelse opptrappingsplanen viser at over halvparten svarte at de var tilfredse med de kommunale tjenestene de mottok. Samtidig er det fremdeles utfordringer som må løses.

Høie oppsummerer med å understreke at Høyres er tydelige på at de vil følge opp opptrappingsplanen for rusfeltet og styrke oppfølging etter behandling. I tillegg kommer implementering av pakkeforløpene på rusfeltet og ny overdosestrategi.

– Vi vil også inkludere flere legemidler og sørge for økt valgfrihet i LAR, samt gjennomføre forsøk med heroinassistert behandling innenfor LAR. Vi styrker også innsatsen mot overdosedødsfall blant annet ved at det i brukerrom åpnes for å injisere flere stoffer som gir risiko for overdosedødsfall.

Lik TV 2 Nyhetene på Facebook