SISTE UKA: På syv dager ble 1300 IP-adresser registrert hos politiet for å ha lastet ned kjent overgrepsmateriale av barn. Fordi politiet ikke kan aksjonere mot alle adressene må de kartlegge hvem som sitter bak IP-adressene og sjansen for at de begår fysiske overgrep. Foto: Politiet
SISTE UKA: På syv dager ble 1300 IP-adresser registrert hos politiet for å ha lastet ned kjent overgrepsmateriale av barn. Fordi politiet ikke kan aksjonere mot alle adressene må de kartlegge hvem som sitter bak IP-adressene og sjansen for at de begår fysiske overgrep. Foto: Politiet
HER SITTER NORGES OVERGRIPERE:

– Kun toppen av isfjellet

ÅSTED NORGE (TV 2): På syv dager har 1300 IP-adresser slått inn på politiets monitoreringsverktøy for overgrepsmateriale av barn. Mange av nettovergriperne slipper unna.

– Dette er en form for kriminalitet vi ser øker, og innholdet i materialet som blir lastet ned og delt videre blir grovere, sier politiadvokat Marte Myre Linberg.

Mandag kveld kunne Åsted Norge vise et kart som illustrerer det politiet omtaler som et samfunnsproblem. På syv dager ble 1300 IP-adresser registrert hos politiet for å ha lastet ned det som er kjent overgrepsmateriale for politiet.

SE HELE REPORTASJEN PÅ TV 2 PLAY

Dette er kun én av metodene som blir brukt for å identifisere internettovergripere i Norge.

Trenger du hjelp?

Detfinneshjelp.no er et nasjonalt lavterskeltilbud utarbeidet av Helsedirektoratet.

Tjenesten er for personer over 18 år med seksuell interesse for barn, som har en selvidentifiser risiko, og som ønsker hjelp til å unngå å handle på sin seksuelle interesse.

Lindberg har jobbet med svært mange overgrepssaker. Hun sier til Åsted Norge at situasjonen og realiteten er langt verre:

– Dette er kun toppen av isfjellet, sier Linberg.

Ifølge politioverbetjent i Kripos, Rune Utne Reitan er tallene enda mer dystre:

DYSTRE TALL: Rune Utne Reitan er med når Åsted Norge er direkte på mandager. Mandag fortalte han at tallene for nettovergripere i Norgme er store. Foto: Roy Darvik
DYSTRE TALL: Rune Utne Reitan er med når Åsted Norge er direkte på mandager. Mandag fortalte han at tallene for nettovergripere i Norgme er store. Foto: Roy Darvik

– I tillegg kommer det tips fra tjenestetilbydere og tips inn til Kripos. Appetitten på barn som blir begått overgrep mot er dessverre veldig stor, legger han til.

Velger ut de farligste

Hvert år registreres rundt 15.000 IP-adresser i Norge for å ha lastet ned overgrepsmateriale av barn, men mange av personene som sitter bak disse adressene slipper unna.

– Utfordringen er for lite mannskap og for lite tid. Det handler ikke om at vi ikke kan finne dem, sier politioverbetjent Bjørn Erik Ludvigsen ved seksjon for internettrelaterte overgrep på Kripos.

Derfor må politiet også prioritere hvem de aksjonerer mot.

Politioverbetjent i Kripos, Rune Utne Reitan, forklarer at overgripere blir prioritert på bakgrunn av blant annet historikk.

BESLAG: Her jobber politiet på Digitalt Politiarbeid (DPA) med å gjennomgå elektronisk beslag. Foto: Espen Storsve / Åsted Norge
BESLAG: Her jobber politiet på Digitalt Politiarbeid (DPA) med å gjennomgå elektronisk beslag. Foto: Espen Storsve / Åsted Norge

Høyrisikoprofiler blir pågrepet før andre. De det er størst fare for at gjennomfører fysiske overgrep. Dette baserer seg på blant annet historikken til overgriperne bak IP-adressene, om de har barn og hvor de jobber.

– Vi prøver å identifisere de groveste sakene, hvor det er størst mulighet for å at det kan begås fysiske overgrep. Det gjør vi ved å se på tidligere domfellelser, tilgang på barn, særlig grovt materiale og den type ting, sier Reitan.

Slik blir de kartlagt

Registrering av IP-adresser er kun én metode for å avdekke overgripere i Norge.

Politiet har laget fiktive filer som ved første øyekast ser ut som overgrepsmaterialet av barn. Når en person laster ned denne filen får de i stedet opp en politimann som sier at det de har lastet ned er ulovlig og straffbart, samt at IP-adressen nå er blitt registrert i politiet sine systemer.

Prosjektet ble lansert i 2017 for å forebygge internettrelaterte overgrep. Politioverbetjent Bjørn Erik Ludvigsen ved seksjon for internettrelaterte overgrep på Kripos var med å utvikle Europols prosjekt som blir kalt Police-to-peer. Målet er at overgriperne skal slutte å laste ned materiale. I tillegg til at de blir lokalisert.

– Vi ødelegger dagen til noen, og det synes jeg er bra, sa Ludvigsen da.

Ludvigsen sier at flere overgripere ikke tenker over hvor enkelt de kan bli sporet opp når de opererer på nettet:

– Når personer driver med forbrytelser på internett, også overgrep mot barn, så legger de igjen masse spor etter seg. De deler masse informasjon om seg selv, sier Ludvigsen.

Trenger du noen å snakke med?

Det finnes flere hjelpetelefoner og chatte-tjenester for både de som har utført seksuelle overgrep og de som har blir utsatt for det.

Vold- og overgrepslinjen: En hjelpetjeneste for deg som blir utsatt for vold eller overgrep i nære relasjoner (116 006)

Dinutvei: Nasjonal veiviser ved vold i nære relasjoner, voldtekt og andre seksuelle overgrep.

Hjelpetelefon for seksuelt misbrukte: Hjelpetelefon for incest- og seksuelt misbrukte gutter, jenter, kvinner og menn, samt pårørende og annen familie til seksuelt misbrukte. (800 57 000)