Vi har sviktet barna våre

Tjuefem kull med seksåringer har startet på skolen siden 1997, da skolestart ble senket fra syv til seks år.

Intensjonen var en myk overgang mellom barnehage og skole.

Barna skulle fortsatt få leke, fordi det er så viktig for barns læring og utvikling.

Likevel sitter det akkurat nå mange foreldre til en seksåring og bekymrer seg for hvordan det går med barnet deres på skolen.

«Det virker ikke som hun finner seg til rette.»

De trodde det skulle gå seg til, men selv etter et halvt år ser de ikke spor av den forventningen og lærelysten hun hadde før skolestart.

Dagens førsteklasse er langt unna det som var intensjonen.

KrF mener vi har sviktet barna våre med å la læringstrykket øke på lekens bekostning.

Derfor vil vi reformere førsteklasse og gjøre det om til en førskole, hvor læring gjennom lek er det sentrale.

Økt læringstrykk for de minste

KrF tok i 2018 initiativ til en evaluering av seksårsreformen.

Nå har første delrapport kommet.

Den viser at skolen i dag mindre preget av lek og mer av formell, faglig læring, enn da seksårsreformen ble innført.

Blant annet ser man at det i 2001 kun var 39 prosent av lærerne som brukte mye tid på bokstavlæring.

Hele 78 prosent av lærerne forventer i dag at elevene skal lære å skrive og å lese enkle ord allerede før jul i 1. klasse.

Ingen faglig grunnlag

Ifølge OECD finnes det heller ikke noe faglig grunnlag for senket skolealder eller med et betydelig innslag av formell faglig læring.

Tvert imot, slår de fast at «en stor mengde funn peker på den avgjørende betydningen av barnestyrt frilek i små barns utvikling».

I studier fra New Zealand har de sammenliknet barn som startet formell lese- og skriveopplæring ved fem og syv års alder.

Den viste at da barna var blitt elleve år, var det ingen forskjell i leseferdigheter mellom de to gruppene.

Men de som startet da de var fem, utviklet mindre positive holdninger til lesing.

De viste også mindre leseforståelse enn barna som startet da de var syv.

En annen studie fra OECD viste at de som hadde gått på akademiskorienterte barnehager, oppnådde betydelig lavere karakter på skolen.

Det motsatte så man for dem som hadde gått i barnehager preget av barnestyrt lek.

Lek gir læring og utvikling

Årsaken er at lek er avgjørende for barns sosiale og kognitive utvikling.

Leken er sentral for å utvikle indre motivasjon, oppleve mestring, løse problemer og følge regler.

Gjennom lek lærer barn best å regulere egne følelser, etablere vennskap, komme overens med andre og oppleve glede.

Lek gir barna et nødvendig grunnlag for å ta imot akademisk læring og beholde sin naturlige lærelyst ut over i skoleløpet og i arbeidslivet.

KrF er ofte blitt beskyldt for å ønske en «lekeskole».

Når vi snakker om seksåringene, våre så sier jeg et høyt «ja takk» til det.

Fra 1.klasse til førskole

Vi KrF mener det haster med å gjøre noe.

Derfor foreslår vi, i tråd med seksårsreformens intensjon, å ha en førskole for seksåringene.

Denne skal være basert på lek og barnehagepedagogikk.

Og at man starter i 1. klasse først når man er syv, slik Finland, Sverige og Danmark har.

Førskolen skal være preget av læring gjennom lek og tilpasset seksåringene som har mark i rompa og ikke klarer å sitte stille en helg dag.

Førskolen skal være leksefri, slik at barna får tid til å leke og være i fysisk aktivitet etter skolen.

Seksåringenes skole skal være på barnas premisser.

Ikke omvendt.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no