VOLD PÅ JOBBEN: Mange flere fengselsansatte opplever å bli banket opp av fanger. (Foto: Roald, Berit/SCANPIX)
VOLD PÅ JOBBEN: Mange flere fengselsansatte opplever å bli banket opp av fanger. (Foto: Roald, Berit/SCANPIX) Foto: Roald, Berit

Vi frykter det må et drap til før noen ser alvoret

Det regner narkotika over murene, og innsatte utviser en lavere terskel for uakseptabel oppførsel, trusler og til og med vold.

Det er sjeldent jeg blir forbanna, men når noen kødder med mine kolleger, så blir jeg eitrende forbanna - nok en gang har det skjedd en alvorlig hendelse og en god kollega har blitt skadet!

Denne meningen ble først publisert på skribentens egen Facebook-side.

Mens noen tror at livet bak de høye murene er fryd og gammen, så prøver man faktisk å utgjøre en forskjell med helsen (og livet) som innsats. Det er faktisk realiteten!

Utsetter oss for risiko hver dag

Bare denne sommeren har vi hatt flere alvorlige hendelser hvor innsatte har utagert mot betjenter - med påfølgende skade. Denne uken - som fortsatt ikke er omme - har vi allerede hatt to alvorlige hendelser.

KREVER HANDLING: Farukh Qureshi ber om at politikere og direktoratet kommer på banen for å gjøre det tryggere for fengselsansatte. Foto: PRIVAT
KREVER HANDLING: Farukh Qureshi ber om at politikere og direktoratet kommer på banen for å gjøre det tryggere for fengselsansatte. Foto: PRIVAT

På tirsdag utagerte en innsatt mot betjenter, og da han ble pågrepet, utviste han stor motstand og framsatte grove trusler. Senere samme uke ble en kollega regelrett slått ned av innsatt, og en annen innsatt har fremsatt svært grove trusler mot betjenter. Dette kommer i tillegg til alle andre krevende situasjoner og hendelser vi står i - hver jævla vakt - hvor vi klarer å forhindre at det går så langt som at vi blir utsatt for vold.

Vi som jobber bak de høye murene kjenner denne virkeligheten, og vet hvilken risiko vi utsetter oss for. Likevel er vi dumme nok til å ikle oss uniformen med stolthet for å utgjøre en forskjell for både den enkelte og samfunnet.

Mens vi velger å møte opp på vakt etter vakt - med den risikoen det innebærer - så gidder verken politikerne eller vårt eget direktorat å iverksette tiltak som minimerer risikoen for vold og trusler. Bemanningen må styrkes betraktelig hvis vi skal klare ivareta både den dynamiske sikkerheten og den statiske sikkerheten. Den dynamiske sikkerheten - relasjonsarbeidet med innsatte - vår aller fremste sikkerhet.

Når det ikke et samsvar mellom ressurser og oppgaver, så får det direkte konsekvenser for relasjonen mellom oss og innsatte.

Svekker samfunnets sikkerhet

Det svekker vår sikkerhet, det svekker innsattes sikkerhet og det svekker samfunnets sikkerhet. Da vi overleverte bekymringsmeldingen til direktoratet og daværende leder av justiskomiteen i 2016, så var det fordi vi opplevde at verken daværende politisk ledelse eller direktoratet tok vår sikkerhet på alvor.

Fra direktoratets side ble det blant annet uttalt «…Samtidig mener vi at vi driver fullt forsvarlig kriminalomsorg innenfor de midlene vi er tildelt».

Vi fordømte uttalelsen den gang, og sa klart i fra at det var en hån mot alle de som enten har opplevd og/eller opplever vold og trusler på jobb. I 2016 fremmet vi krav om økt bemanning, tjenestenummer og pepperspray. Vi fikk de to sistnevnte, men ikke uten kamp og omkamp og alvorlige hendelser.

Det ble satt i gang et liksom-arbeid knyttet til vold og trusler, som på ingen måte har hatt betydning på risikoen. Da jeg mottok melding om at kollega var blitt slått og skadet, så hadde jeg lyst til å skrike i frustrasjon og sinne, rett og slett fordi det oppleves som urettferdig at vi utsettes for vold og trusler, men mest av alt fordi det ikke gjøres nok for å minimere risikoen for vold og trusler.

Hvor er vernet vårt?

Vi ikke er unntatt bestemmelsene i arbeidsmiljøloven - implisitt; arbeidsmiljøloven gjelder like mye for oss som alle andre, men det oppleves ikke slik! Hvor er vernet vårt, og ikke minst hva er vi verdt? Blir en av oss stukket med gaffel, så får gjerningspersonen 21 dagers fengsel, og hvis vi blir slått og får blått øye så får gjerningspersonen 30 dagers fengsel! Det er faen meg nok nå - nå må både direktoratet og politisk ledelse ta grep. Vi vet ikke hvem som sitter bak dørene våre, ei heller hvilken voldsrisiko de utgjør. Vi trenger tiltak NÅ - og ikke et møte med noen etter sommerferien.

Vi tråkker og går i dette - hver eneste dag - og betaler en høy pris for passiviteten vi utsettes for. En pris i form av belastning, slitasje og noen ganger til og med påvirket psykisk helse (som igjen går utover fysisk helse).

Det regner narkotika over murene, og innsatte utviser en lavere terskel for å utvise uakseptabel oppførsel, trusler og til og med vold. Vi er i knestående og situasjonen er uholdbar. Må det virkelig en enda mer alvorlig hendelse til før direktoratet også roper varsko og politisk ledelse tar ansvar?

For oss som står i dette, så tror vi at det må et drap på en av oss til før det settes inn krisetiltak (som kanskje står i stil med situasjonen). Vi fremmer ingen smørbrødliste med urimelige krav, men trenger umiddelbart:

1. Styrket bemanning

2. Utvidet tilgang til å bære pepperspray (både på innsiden og utsiden av muren)
3. Forsterkning av den statiske sikkerheten.

Punkt 2 kan gjøres noe med umiddelbart - det ligger faktisk til direktoratet, men jeg holder ikke pusten i påvente av at de enten gjør det selv eller at politisk ledelse ber de om å gjøre det.

Måtte få utløp for frustrasjonen, men har mine tvil om denne posten i seg selv vil føre til endring, men har likevel et lite håp at denne posten kanskje får flere til å våkne og bry seg om det som skjer bak murene.

Mens vi venter så kommer både jeg og mine kolleger til å fortsette å ikle oss uniformen med stolthet for å utgjøre en forskjell for den enkelte og samfunnet - selv om vi har fått en rekke påminnelser den siste tiden og senest i dag om hva prisen for å utgjøre denne forskjellen på vegne av og for samfunnet.

Varme tanker til alle gode kolleger som har opplevd/opplever - både direkte og indirekte - å bli utsatt for vold og trusler; ta vare på dere - både hver for dere og sammen, vi står sammen i dette.

Alltid og uansett!

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no