Veien mot neste VM begynner i Toppserien

Etter en sommer der kvinnefotballen virkelig har fått skinne i Australia og New Zealand, er det nå hverdagen i Toppserien som gjelder. Denne helga starter vår egen liga opp igjen. Hva kan vi lære av sommerens mesterskap nå som VM-festen er over?

Sommerens VM tegner et delt bilde av kvinnefotballens status og fremgang. Det er et mesterskap som forteller hvor langt vi har kommet, men også hvor mange kamper som fortsatt gjenstår før kvinnelige fotballspillere virkelig blir tatt på alvor og respektert som toppidrettsutøvere.

På den positive siden ser vi nok et mesterskap som setter rekorder. Interessen har vært enorm i mange land. Det viktigste er at kvinnefotballen nå vokser globalt, ikke bare i noen deler av verden.

Det ser vi både av TV-tallene og ute på banen. Nye nasjoner er for alvor i ferd med å melde seg på. Tre afrikanske lag gikk videre fra gruppespillet. I semifinalene hadde vi kun lag som aldri har vunnet VM før. Spania vant endelig sitt aller første VM-gull. Colombia ble mesterskapets kjæledegger for mange, og viste at de har en generasjon på vei opp som har enormt stort potensial. Og lille Jamaica, laget som måtte samle inn penger for å ha råd til å reise til VM, danket ut Brasil og gikk til åttedelsfinale.

Dessverre er den brutale sannheten at mange av disse lagene har lykkes på tross av, ikke på grunn av, sine egne nasjonale fotballforbund. Både oppladningen til VM og selve mesterskapet har vært preget av spillere som har måttet ta beinharde kamper mot sine egne forbund eller sin egen landslagsledelse.

De spanske verdensmestrene vil bli stående igjen som det perfekte eksempelet på kvinnefotballens kår. Midt i det som skulle være de spanske spillernes høydepunkt i karrieren, klarte den spanske fotballpresidenten Luis Rubiales å stjele all oppmerksomheten.

At fotballpresidenten kysser Jennifer Hermoso uten hennes samtykke med hele verden som publikum er ille nok i seg selv. Forsøkene på å redde sitt eget skinn i etterkant gjør det hele enda verre. Nå har hele det spanske laget sagt at de nekter å spille for landslaget før det tas grep.

De får bred støtte både i Spania og resten av fotballverdenen.

Fullt fotballopprør: – Ørene mine blør

Denne skandalen er et slående symbol på hvordan det spanske forbundet har behandlet kvinnefotballen og kvinnelandslaget i årevis.

De spanske landslagsspillernes protest har hele veien handlet om langt mer enn landslagstrener Jorge Vilda. Det handler om hvordan forbundet i årevis har latt landslaget gå for lut og kaldt vann. Det handler om manglende respekt, trakassering, manglende profesjonalitet og nepotisme.

De kampene spanske, jamaicanske, nigerianske og zambiske spillere har måttet ta inn mot og under VM viser hvor lang veien til reell likestilling fortsatt er. Det bør ikke glemmes i VM-rusen.

Men mens fotballpresidenten og hans medsammensvorne leverte til stryk, har de spanske spillerne satt en helt ny standard for kvalitet ute på banen.

Det Spania presterte i VM, var rett og slett fotball fra aller øverste hylle. VM-finalen mot England bør stå igjen både som en enormt stor inspirasjon og til skrekk og advarsel for norsk kvinnefotball. Dette er nivået de skal måles opp mot i tiden fremover. De beste nasjonene er per nå milevis foran oss både teknisk, fysisk og taktisk.

Jobben med å løfte norsk kvinnefotball i en tid der konkurransen internasjonalt er knallhard starter her hjemme. Denne helga starter Toppserien opp igjen med full runde. Hvis Norge skal kunne henge med, er vi helt avhengig av at Toppserien tar nye steg både sportslig, kommersielt og på publikumssiden.

Selv om den internasjonale kvinnefotballen samler stadig flere tilskuere og TV-seere, har Toppserien fortsatt ikke klart å omsette den økende populariteten globalt til fulle tribuner her hjemme.

Ideelt sett skulle man hatt en god norsk VM-prestasjon å bygge videre på. Slik gikk det definitivt ikke. Nå må Toppserien gjøre jobben selv, uten norske VM-helter som drahjelp.

En ny undersøkelse fra NHH og Høgskulen på Vestlandet viser at både foreldre og trenere undervurderer jenters motivasjon for å utvikle seg som spillere. Skal vi som en liten nasjon fortsette å produsere verdensstjerner på kvinnesiden, må jentenes ambisjoner og utvikling som fotballspillere tas på alvor allerede fra tidlig alder.

Da trenger den neste generasjonen landslagsspillere en hjemlig liga som kan være en motivasjon og drivkraft i den jobben som må gjøres hver eneste dag for å bli best mulig. Skal vi klare å dyrke frem talenter som kan bli den neste Ada Hegerberg, Caroline Graham Hansen eller Guro Reiten må de både ha best mulige sportslige forutsetninger tidlig i karrieren.

Interesse, økonomi og sportslig satsing går hånd i hånd. Vi kommer aldri til å klare å henge med på utviklingen uten sterke toppserieklubber her hjemme som kan lede an. Det er her grunnlaget for neste VM legges.

Se TV 2s nye Toppserie-univers Proff, der du kan chatte med spillerne og komme tettere på enn noen gang tidligere.