Vedums åpenhet og sårbarhet styrker hans posisjon

Det har han gjort ved flere anledninger. I denne landsmøtetalen leverte Vedum i tillegg en sterkt personlig historie, hvor han tok oss med på sin til nå ukjente reise gjennom sykdom, utredninger i helsevesenet, den brutale beskjeden om at han har den nevrologiske sykdommen MS og veien videre gjennom vellykket medisinering frem til i dag.

Dette personlige dramaet stod han midt oppe i under den lange valgkampen fra våren 2020 og over stortingsvalget, som endte med at han ble finansminister i sin drømmeregjering. En tale som tok alle i salen fullstendig på sengen.

Vedum brukte sin sårbare og private helsehistorie i det som var et sterkt og verdibasert forsvar for fellesskap- og velferdsløsninger, for skattegrep som favoriserer hun som jobber på Rema 1000, ikke de som eier bedriften, for de som tar pendlertog hver dag, ikke de som flyr privatfly. Det var lite som vitnet om partiets begredelige situasjon, med historisk tillitssvikt fra velgerne og mange frustrerte lokalpolitikere. Vedum brukte mye tid i den personlige talen på å hente frem Senterpartiets mange politiske gjennomslag og seire.

Det står i sterk kontrast til grasrota i begge regjeringspartier som bruker mye tid på å peker på egne interne nederlag for å forklare nedturen.

I Senterpartiet mener mange at regjeringens største problem er at Ap får for stort gjennomslag, for eksempel i strømpolitikken og spørsmål om nasjonal kontroll versus internasjonalt samarbeid.

Tilsvarende har flere i Ap lenge ment at det er Sp som innkasserer for mange seire på bekostning av Ap.

Senterpartiets gjennomslag for svinedyre oppsplittinger av fylker og kommuner, både med og uten tvang, blir møtt med hoderysting av trauste styringspolitikere i Ap som er opptatt av å reformere, ikke reversere. I en tid hvor en haug med satsninger fra Hurdalsplattformen må skrinlegges på grunn av pengemangel, mener de det er renspikka galskap å svi av rundt en milliard kroner, om ikke mer, på ressurs- og tidkrevende oppsplittingsprosesser.

Senterpartiets jag etter å vise at de holder løftene om å reverserere flere sentraliserende vedtak fra forrige regjering står opp mot Aps ønske om å legge tidligere nederlag bak seg og se fremover. I Ap er det også frustrasjon over styringen av politi- og justissektoren, hvor Sp har statsråden. Det å reversere en domstolsreform, som flere av dem mener fungerer godt, og bruke penger på gjenoppretting av en rekke politi-kontorer rundt omkring i landet, det irriterer.

I Senterpartiet er de derimot misfornøyde over Aps gjennomslag i helsepolitikken. De vil fjerne den statlige foretaksmodellen og innføre mer politisk detaljstyring av sykehusene. Ap har helseministeren og har staket ut en noe annen kurs for å løse de økende helseutfordringene.

Når to regjeringspartier trekker i så ulike retninger, skylder på hverandre og dyrker egne nederlag fremfor å fremheve sine seire, så skaper ikke det et inntrykk av en handlekraftig regjering som leverer politiske løsninger i en krevende tid.

Det er med andre ord mange likhetstrekk i hvordan Ap og Senterpartiet responderer på den krisen regjeringen deres står i. Begge mener regjeringspartneren får altfor stort gjennomslag.

Men på ett område skiller de seg fra hverandre. Mens Arbeiderpartiet i månedsvis har fremstått som et åpent seminar om behov for fornyelse og endringer i partiledelsen, er det ingen diskusjon om partiledelsen i Senterpartiet. Og det til tross for at Senterpartiets velgerflukt har vært langt større enn Aps det siste halvannet året, og til tross for at Sps partiledelse har sittet mye lengre enn Aps ledelse:

Ap-leder Jonas Gahr Støre (9 år i partiledelsen), partisekretær Kjersti Stenseng (8 år i partiledelsen) og Bjørnar Skjæran (4 år i partiledelsen).

Senterpartiets partiledelse består av Vedum (14 år i partiledelsen, 9 år som leder) 1. nestleder Ola Borten Moe (12 år i partiledelsen) 2. nestleder Anne Beate Tvinnereim (8 år i partiledelsen). I tillegg kan vi nevne at generalsekretær Knut M. Olsen har sittet i den mektige stillingen i hele 13 år.

Den viktigste årsaken til mangelen på lederdiskusjon i Senterpartiet så vi på talerstolen på Senterpartiets landsmøte i Trondheim denne helga. Trygve Slagsvold Vedum er fortsatt den suverene lederen av partiet.

Hans åpenhet om sin egen sårbarhet og personlige drama og MS-diagnose styrket hans posisjon ytterligere.