INGEN GLADLAKS: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er i ferd med å vinne skatteslaget mot havbruksnæringen, men han har gjort det unødvendig vanskelig for seg selv, mener TV 2s kommentator. Her er Sp-lederen på besøk hos Flakstasvåg Laks på Senja. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2
INGEN GLADLAKS: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er i ferd med å vinne skatteslaget mot havbruksnæringen, men han har gjort det unødvendig vanskelig for seg selv, mener TV 2s kommentator. Her er Sp-lederen på besøk hos Flakstasvåg Laks på Senja. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2
Slaget om lakseskatten:

Vedum vasser rundt i sitt eget lakse-kaos

Regjeringen er i ferd med å vinne slaget om lakseskatt, men hele prosessen fremstår som rotete, preget av panikk og hastverk.

Regjeringen visste hva som kom til å møte dem hvis de foreslo grunnrenteskatt på oppdrettsnæringen. Det vil si... de burde i hvert fall ha visst.

TV 2s kommentator, Aslak M. Eriksrud Foto: Tommy Storhaug / TV 2
TV 2s kommentator, Aslak M. Eriksrud Foto: Tommy Storhaug / TV 2

Etter at et offentlig utvalg var i ferd med å foreslå grunnrenteskatt i 2019, rullet havbruksnæringen ut en imponerende lobbykampanje. Ved hjelp av ordførere, ansatte og andre lokale krefter klarte de å kvele forslaget allerede før utvalgets rapport ble lagt frem. I stedet for grunnrentebeskatning på flere milliarder kroner, innførte Erna Solbergs (H) regjering en langt mer beskjeden produksjonsavgift på 40 øre per kilo laks, med en total ramme på omtrent en halv milliard kroner.

Næringen pustet lettet ut. Men så kom strømpriskrise, krig, inflasjon, stramme budsjetter og, ikke minst, ny regjering. Den mener (i motsetning til i 2020) at en laksenæring med flere titalls milliarder i årlig overskudd, bør betale en grunnrenteskatt for leie av fellesskapets naturressurser, slik som kraftbransjen og oljenæringen har gjort i årevis.

Og nå er det ikke spørsmål om det blir grunnrentebeskatning av næringen, men hva slags innretning en ny grunnrenteskatt skal ha. Selv næringen har innsett at de enorme overskuddene gjør at de har rygg til å bære en skattebyrde på oppunder fire milliarder kroner, som regjeringen ønsker. Men de er hylende forbannet over innretningen, altså hvordan skatten er foreslått beregnet, og truer med masseledighet langs kysten hvis ikke regjeringen endrer forslaget sitt.

Det er mye å si om lakselobbyens intense kampanje mot økte og nye skatter, men det er også grunn til å pirke borti regjeringens prosess rundt den nye skatten. Nøkkelordet her er «forutsigbarhet». Eller mangel på forutsigbarhet.

For det er noe feil med rekkefølgen. Tidspunktet for når den nye grunnrenteskatten skal implementeres, høringsfristene og endelig lovvedtak kommer litt hulter til bulter.

Skatten skal innføres med virkning fra 1. januar 2023. Men regjeringen har sendt ut et høringsforslag med svarfrist 4. januar 2023, altså etter at det nye skatteregimet skal ha begynt å virke. Deretter skal regjeringen behandle alle høringsinnspillene. Så skal de sende en proposisjon til Stortinget. Da kan vi fort være ute i februar/mars neste år. Så skal saken sendes til komitébehandling, hvor partiene skal sette seg inn i regjeringens forslag og komme med innspill til endringer. Dette kalles forhandlinger, og har også en tendens til å dra ut i tid der i gården. Regjeringen har jo ikke flertall, så de må ha med seg minst ett parti til. Så skal komiteen avgi sin innstilling, som det skal stemmes over i Stortinget, før loven trer i kraft.

Gitt normale omstendigheter vil den nye grunnrenteskatten, som som skal virke fra 1. januar 2023, bli vedtatt en eller annen gang før sommerferien, minst tre/fire måneder etter at den har begynt å virke, kanskje enda lengre. Dette kan de gjøre fordi skatten for 2023 ikke skal betales før i 2024. Det er forståelig at næringen er frustrert over at de ikke får vite hvor mye skatt de skal betale for virksomheten sin for 2023 før nesten halve året er gått, eller hvordan skatten beregnes.

Det haster med andre ord med å komme med noen grundige og troverdige avklaringer på hvordan den nye skatten kommer til å innrettes.

Hadde det ikke vært for at statsminister Jonas Gahr Støre har forsikret oss om at den nye lakseskatten er noe de har planlagt lenge – helt siden budsjettkonferansen i mars, faktisk – så ville jeg sagt at forslaget om lakseskatt bar preg av hastverksarbeid.

Det kan nemlig fremstå som om panikken tok regjeringen da de møttes i august for å ferdigstille budsjettforslaget for neste år. Anslagene for prisvekst og kostnader neste år hadde gjort noen kraftige byks i løpet av sommeren. De måtte finne friske milliarder.

Regjeringen kunne gjort det samme som de gjorde med elbilfordelene, da de allerede i mai varslet at de i 2023 ville innføre moms på elbiler over 500.000 kroner. Dette gjorde de for å gi bilselgere og -kjøpere forutsigbarhet. Det hadde vært fair mot havbruksnæringen om de varslet dem om grunnrenteskatten samtidig. Kanskje høringsnotater, frister og viktige avklaringer ville ha kommet på plass før selve skatten ble innført, da? Og da kunne vi kanskje unngått kaoset med massepermitteringer og beskyldninger om svik og det som verre er. Skjønt, bråk ville det nok blitt uansett.

Nå vil regjeringen uansett ikke få tilgang på noen av disse nye lakse-milliardene før i 2024, så hvorfor dette hastverket? Tja, si det. Hvis de venter et helt år, slik næringen nå krever, vil ikke Vedum og Støre kunne putte noen av grunnrente-milliardene inn i statsbudsjettet før i 2025. Da er vi allerede ved neste stortingsvalg.