SVAKT: For oss som jobber med rettighetsspørsmål til daglig er det forstemmende å se hvor svakt trosfriheten står i Norge, skriver Helge Vatne og Sidsel Olausson i Kristne Friskolers Forbund. Foto: Google Streetview
SVAKT: For oss som jobber med rettighetsspørsmål til daglig er det forstemmende å se hvor svakt trosfriheten står i Norge, skriver Helge Vatne og Sidsel Olausson i Kristne Friskolers Forbund. Foto: Google Streetview

Trosfrihet har ikke gått ut på dato

Den omtalte skolen i Nordreisa bygger på læstadiansk, luthersk lære. Dem om det, ikke sant? De har sin trosfrihet.

På tv2.no kan vi lese at kunnskapsminister Tonje Brenna reagerer kraftig på at bruk av kvinnelig prest på en skolegudstjeneste førte til at rektoren ved den kristne friskolen Straumfjordnes skole sendte en beklagelse til foreldrene.

Brenna sier at disse verdiene hører fortiden til.

Tilsvarende utspill har kommet fra andre: Beate Iren Lerdahl, leder i Norsk kvinnelig teologforening, mener friskolen driver med kjønnsrasisme og diskriminering.

Fungerende biskop Stig Lægdene mener skolen diskriminerer og bør be om unnskyldning.

Ordfører i Nordreisa kommune, Hilde Nyvoll (Ap), sier hun ikke kan være bekjent med at skolen viderefører holdninger fra en annen tidsalder.

For oss som jobber med rettighetsspørsmål til daglig, er det forstemmende å se hvor svakt trosfriheten står i Norge.

De har trosfrihet

Det enkle og prinsipielle i denne saken er at enhver privatskole godkjent på livssynsgrunnlag, forholder seg til skolegudstjenester i samsvar med det trosgrunnlag skolen er tuftet på.

Humanistiske skoler går aldri til gudstjeneste.

Katolske skoler går til katolsk gudstjeneste, hvor presten alltid er en mann.

Adventistskoler har det «uvanlige» synet at lørdag er gudstjenestedag.

Den omtalte skolen i Nordreisa bygger på læstadiansk, luthersk lære.

Dem om det, ikke sant? De har sin trosfrihet.

Og for dem er det feil å ha kvinnelig prest i gudstjenesten.

Rektor hadde ikke sjekket dette på forhånd og beklaget i etterkant.

Hennes mandat er å styre skolen etter eiers trosgrunnlag.

Så når det glipper, er det 100 prosent riktig og normalt å beklage.

Skal ikke be om unnskyldning

Gudstjeneste og prestetjeneste handler om religiøst syn.

Ifølge menneskerettsloven § 2 har Norge forpliktet seg til å sikre foreldres frihet til å sørge for at deres barn får en religiøs og moralsk oppdragelse i samsvar med deres overbevisning.

Trosfrihet gjelder både bittesmå trossamfunn og de store med milliarder av mennesker i medlemsmassen, som de muslimske og katolske med tydelig lære om at religiøse ledere skal være menn.

Foreldre i Nordreisa har benyttet seg av den retten de har.

Det skal de ikke be om unnskyldning for.

Tvert imot bør andre be om unnskyldning for at de bruker nedlatende ord om mennesker som tar sin tro på alvor.

Trosfrihet har ikke gått ut på dato. Heldigvis.

Men den kan gå tapt hvis bare «mainstream» tankegang skal anses som det eneste rette.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no