Toppklubbene må tvinges til fair play

Dagen etter det bitre tapet mot erkerivalen Lillestrøm sendte Vålerenga sine unge håpefulle til Arendal for å spille kamp i PostNord-ligaen. Både startelleveren og troppen til Vålerenga 2 bar sterkt preg av at det var dagen derpå for de kongeblå.

Kun to av spillerne i startelleveren var myndige. Resten var 15, 16 og 17 år gamle. Det gikk som det måtte gå mot et Arendal-lag som sikter mot OBOS.

Kan avgjøre opprykk og nedrykk

Vålerenga 2 tapte hele 11-0. Runden før slo de Træff 5-0 hjemme på Intility, med spillere som Simen Juklerød og Aaron Kiil Olsen i startelleveren. Ni av spillerne som startet kampen hjemme mot Træff var ikke engang med i troppen mot Arendal.

Vålerengas stortap på Sørlandet illustrerer svært godt hvorfor toppklubbenes andrelag fortsetter å skape frustrasjon og konflikt i Fotball-Norge.

Arendal var heldige og møtte et Vålerenga-lag bestående av juniorer og læregutter. I tillegg til tre lette poeng kunne de også innkassere elleve plussmål i protokollen. Det kan komme godt med når opprykkskampen skal avgjøres til høsten. Kun tre mål skilte Arendal og Moss forrige sesong da Arendal fikk drømmen om opprykk knust på målforskjell.

Geografi og kampprogrammet i Eliteserien kan i verste fall avgjøre hvem som rykker opp og ned på nivå tre og fire. Det er ikke holdbart.

På lange borteturer eller i dagene før og etter kamper i Eliteserien møter du gjerne unge, uerfarne andrelag som egentlig ikke er gode nok for det nivået de spiller på. På bortekamper i Oslo stiller Vålerenga gjerne med spillere som jevnlig får spilletid i Eliteserien.

Grorud, Lyn og Kjelsås får sannsynligvis besøk av et helt annet Vålerenga 2 enn Arendal og Egersund. Selvsagt oppleves det urettferdig.

Bryter ingen regler

For ordens skyld: Vålerenga bryter ingen regler. De har lov til å stille med Eliteseriespillere den ene uka og femtenåringer den neste. Hvor lurt det er, er imidlertid et helt annet spørsmål.

Toppklubbenes argument for å ha andrelagene i det ordinære seriesystemet er at det er viktig for spillerutviklingen. PostNord er utvilsomt en ekstremt god og viktig arena for utvikling. Konkurransen er knallhard blant flere klubber som virkelig satser. Men hvor god spillerutvikling er det egentlig å sende femtenåringer og sekstenåringer ut til totalslakt?

Likevel må kritikken først og fremst rettes mot selve systemet. Hvis andrelagene skal fortsette å ha en plass i det ordinære seriesystemet, må man klare å få på plass regler som ikke ødelegger konkurranseforholdene for alle andre.

PostNord må fortsatt først og fremst være ligaen for de lagene som hører naturlig hjemme på det nivået, ikke andrelag som holdes kunstig høyt i ligasystemet ved at man sender inn Eliteseriespillere for å redde plassen på tampen av sesongen.

Vil ikke forsvinne av seg selv

Det bryter med fair play-prinsippet og folks rettferdighetsfølelse når andrelagene knapt er til å kjenne igjen fra en kamp til en annen.

Utfordringen er godt kjent i Fotball-Norge. Diskusjonen dukker opp med jevne mellomrom, uten at de nødvendige endringene kommer. Her er det en åpenbar interessekonflikt mellom toppklubbene og klubbene litt lenger ned i systemet. Det er ingen grunn til å tro at problemet kommer til å forsvinne av seg selv. Dette gjelder ikke bare i PostNord, vi har også sett det samme på nivået under i Norsk Tipping-ligaen.

Toppklubbene kommer til å fortsette å prioritere sine egne interesser fremfor integriteten til PostNord-ligaen eller Norsk Tipping-ligaen. I jakten på marginene i toppen, er det sjelden plass til andre hensyn. Derfor må fotballtinget og Norges Fotballforbund ta ansvar.

Toppklubbenes argumenter om spillerutvikling og talentarbeid har pleid å veie tungt når tematikken har vært oppe på fotballtinget. Og det er viktig, men det kan ikke trumfe alt annet. Norsk fotball skylder klubbene i PostNord og Norsk Tipping-ligaen en seriøs debatt om hvordan man kan ha andrelagene i det ordinære seriesystemet uten at det ødelegger for alle andre.

Forslag til strengere regulering av spillerflyten mellom A-lag og andrelag må på bordet. Toppklubbene må tvinges til å opptre mer rettferdig hvis man skal kunne forsvare at andrelagene ikke skilles ut i egne reservelagsligaer. Det er på høy tid å ta frustrasjonen til klubber som Lyn, Grorud og Egersund på alvor.