Tilskuddet har økt, men ikke stipendene

Idrettspresident Zaineb Al-Samarai og toppidrettssjef Tore Øvrebø har skrevet et innlegg om at toppidrettsutøvere må få en egen stipendordning på statsbudsjettet som fortjener et tilsvar.

SVARER: Kulturminister Lubna Jaffery, her med Jonas Gahr Støre, svarer idrettspresidenten og toppidrettssjefen. Foto: Annika Byrde
SVARER: Kulturminister Lubna Jaffery, her med Jonas Gahr Støre, svarer idrettspresidenten og toppidrettssjefen. Foto: Annika Byrde

Noen toppidrettsutøvere tjener store penger på idretten sin, mens mange andre sliter med stram økonomi. Svak økonomi for utøverne kan være en utfordring når det gjelder å sikre en bredde i toppidretten, og der deler jeg selvfølgelig idrettens bekymring.

Men når Al-Samarai og Øvrebø skriver at stipendene til toppidrettsutøvere har stått stille siden 2010, er det noe idrettsforbundet selv må svare for. Staten finansierer idretten med milliardbeløp hvert år til anlegg og aktivitet gjennom de såkalte spillemidlene. Fra 2010 til 2023 økte faktisk tilskuddet til NIF med 46 % – fra 556 til 810 millioner kroner. Innenfor denne rammen har tilskuddet til Olympiatoppen – som deler ut disse stipendene – økt med 70 %(!). Samtidig er altså situasjonen for utøverne slik Al-Samarai og Øvrebø beskriver, med stipender som har stått nærmest stille over mange år. Dette er noe Olympiatoppen og Norges idrettsforbund har vært i posisjon til å gjøre noe med, med andre ord.

Må finne andre inntektskilder

Og sånn skal det være. At Norge er en toppidrettsnasjon, er blant annet grad et resultat av læring og fellesskapsløsningene Olympiatoppen legger til rette for på tvers av idrettene. Derfor disponerer Olympiatoppen ca. 170 millioner kroner i spillemidler i år. Det er samtidig opp til Olympiatoppen selv hvordan de vil prioritere midlene og sørge for anstendige lønns- og arbeidsvilkår for våre toppidrettsutøvere. I 2010 brukte Olympiatoppen 13,6 millioner kroner på utøverstipender, og de budsjetterer med 18 millioner kroner i 2023. Dette er en økning på 33 %. Hvor mye av tilskuddet fra staten Olympiatoppen skal bruke på utøverstipender er ikke noe vi politikere skal legge oss opp i.

Vi skal fortsette å bidra til å videreutvikle norsk toppidrett. Samtidig kan ikke toppidrettssatsingen i regi av Olympiatoppen utelukkende basere seg på statlige tilskudd. En styrking av andre inntektskilder vil være avgjørende dersom Norge skal kunne videreføre sin posisjon i internasjonal toppidrett.

Slå ring om enerettsmodellen

Spillemidlene har sikret norsk idrett gode rammebetingelser gjennom mange år. Det er ikke gitt at finansiering over statsbudsjettet ville gitt tilsvarende eller bedre rammebetingelser. Siden 2010 har spillemidlene til idrett alene økt med nesten 1,9 milliarder kroner eller hele 120 prosent. Idretten har med andre ord opplevd en kjempevekst uten å måtte kjempe mot andre god formål på statsbudsjettet. Den utviklingen tror jeg neppe idretten ville opplevd på statsbudsjettet. Og det er nok ikke helt slik artikkelforfatterne synes å tro, at det ikke er prioritering og konkurranse på statsbudsjettet.

Forslag om å flytte stadig flere deler av finansieringen av idrettsformål over på statsbudsjettet kan dessuten på sikt bidra til å svekke den unike enerettsmodellen som idretten og frivilligheten i dag nyter godt av. Det tror jeg ærlig talt ikke er et ønske fra den norske idrettsbevegelsen.

Idrettspolitikken til regjeringen har barn og unge som den primære målgruppen. Når vi har fordelt spillemidler til idrettsformål de siste årene har vi prioritert tilskudd til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet og tiltak for få opp deltakelsen blant barn og unge – slik at alle kan være med uavhengig av foreldrenes størrelse på lommeboka. Det skal vi fortsette å gjøre.