TikTok skal ikke få fritt leide med vår strøm

Presset for å bygge ned naturen øker.

Mer kraftutbygging skal visstnok få ned strømprisene og sikre forsyningssikkerheten så vel som fremtidens arbeidsplasser.

Hadde det vært så vel.

Energikommisjonens rapport «Mer av alt – raskere», som ikke må forveksles med den Oscar-vinnende sci-fikomedien «Everything Everywhere All at Once», tar utgangspunkt i at vi trenger opp mot 60 terrawattimer mer kraft for å møte fremtidens kraftbehov.

40 av disse skal bestå i ny kraftproduksjon, mens de resterende 20 skal hentes inn gjennom energieffektivisering.

Et mindretall i kommisjonen er riktignok forsiktig med å se inn i spåkulen og vil ikke tallfeste behovet.

Den store taperen

Det sier seg selv at med flertallets spådom blir den store taperen naturen.

Misforstå meg rett: både jeg og Rødt er for å øke kraftproduksjonen noe, men det må i større grad skje på naturens premisser.

Det kan foregå gjennom oppgradering av vannkraft, produksjon av solkraft (knyttet til eksisterende infrastruktur) og forsvarlig bruk av biogass.

Nå har vi i stedet endt opp med enda en debatt om vindkraft på land.

En av flere misforståelser som ligger til grunn for dette utbyggingspresset, er i ideen om at vindkraft på land vil gi lavere strømpriser. Mon det.

Det siste halvannet året har vi hatt en strømpriskrise i Sør-Norge, på tross av at vi faktisk har kraftoverskudd.

Når vi er koblet på større, europeiske markeder, er nemlig vår påvirkningskraft på tilbudssiden liten.

Dette er regnestykket

For det andre er det ikke nok bare å dekke fremtidens kraftbehov dersom vi skal bruke utbygging som redskap for å få ned prisene.

Da må vi i følge NVE bygge ut mye mer enn den forventede forbruksøkningen, nærmere bestemt 40 nye terrawattimer ifølge Norges vassdrag- og energidirektorat.

Til sammen dreier det seg altså om 80 terrawattimer om kraftforbruket skal øke samtidig som vi skal frikoble norske strømpriser fra de europeiske gassprisene.

80 terrawattimer – tygg på den!

I tillegg til at vi skal frigjøre 20 terrawattimer gjennom energisparing opp mot dagens forbruk, særlig i bygg.

Det er regnestykket om vi legger Energikommisjonens anslag og NVEs markedsanalyse til grunn.

Mindre av noe - saktere

Energisparing tror jeg kan være innenfor rekkevidde, selv om det krever større politisk handlekraft enn regjeringen har utvist så langt.

Men å øke kraftproduksjonen så voldsomt – det er verken ønskelig eller mulig.

Det lar seg ikke gjøre innen 2030, som er tidsrommet disse anslagene opererer innenfor.

Og ingen politikere vil i fullt alvor teppelegge landet med vindturbiner, legge alle fosser i rør eller demme opp landets siste elver.

Resultatet blir dermed en av politikkens paradegrener, nemlig å vedta «hårete» mål som er til for å brytes når det kommer til stykket.

Alternativene er for meg ganske åpenbare.

Hvis vi skal gjøre noe med prisen, trengs det politisk regulering av prisene.

Flertallet på Stortinget tviholder på det børsdrevne kraftmarkedet, så jeg lar den uenigheten ligge i dette innlegget.

Det flere burde enes om, særlig de politikerne som roper høyest om kraftunderskudd, det er at vi må prioritere kraften strengere.

Også dette dreier seg om politisk styring, og jeg tror ikke vi kommer noen vei utenom.

Vi trenger rett og slett mindre av noe – saktere.

Fellesskapet vil få regningen

Jeg og Rødt er opptatt av de etableringene som skaper arbeidsplasser uten å føre til store utslipp og naturinngrep, skal få forrang.

I stedet for å avindustrialisere landet ved å legge opp til kraftkrevende aktiviteter, uten egentlig å gi noe tilbake til fellesskapet, må politikerne legge noen føringer.

Det er ikke gitt at Google og TikTok skal få fritt leide.

Vi må riktignok lagre data i fremtiden, men hvorfor skal hele jordklodens data lagres i Norge?

Er det ikke bedre at vi bruker den fornybare vannkraften til å skape verdier og arbeidsplasser gjennom foredling?

Det Rødt foreslår er strengere kriterier for hvem som skal få tilgang på den dyrebare kraften.

I dag er tilknytningsplikten basert på første mann eller kvinne til mølla.

Slik gjør vi oss sårbare for hjerterå kapitalisme og planløse etableringer.

Hvis ikke vi gjør noe med dagens system, ender fellesskapet opp med regningen i form av nedbygging av verdifull natur – uten egentlig å få noe tilbake.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no