Ungdomskriminalitet:

Tid for handling, Mehl

Dessverre har vi en justisminister som glimrer med sitt fravær.

FÅR KRITIKK: Høyres juspolitiske talsperson krever handling fra justisminister Emilie Enger Mehl. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2
FÅR KRITIKK: Høyres juspolitiske talsperson krever handling fra justisminister Emilie Enger Mehl. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2

I 2023 ble det påtaleavgjort 21.800 straffbare forhold begått av barn og unge under 18 år. Det er en økning på 28 prosent sammenlignet med fjoråret. 

Situasjonen er bekymringsverdig, og politiet roper om hjelp. Dessverre har vi en justisminister som glimrer med sitt fravær.

I norske storbyer ser vi nå en bekymringsverdig økning i ungdomskriminalitet, og barn som begår kriminalitet blir stadig yngre. I 2023 stod barn under 15 år for 36 prosent av de påtaleavgjorte forholdene. 

Ungdom som begår lovbrudd, står i risiko for å bli rekruttert til organiserte kriminelle miljøer. Slike kriminelle nettverk og gjenger utgjør en betydelig trussel, ikke bare for ofrene og de unge lovbryterne selv, men også for tillitssamfunnet vi har i Norge. 

Hvis organisert kriminalitet får fotfeste, kan det ha svært negative konsekvenser for Norge som et trygt land å bo i.

KREVER GREP: Ingunn Foss er ikke fornøyd med justisministerens innsats Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen / Høyre
KREVER GREP: Ingunn Foss er ikke fornøyd med justisministerens innsats Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen / Høyre

Derfor er det urovekkende at seks av ti nyutdannede politifolk står uten jobb. I tillegg har Kripos varslet at de bare har ressurser til å følge opp 40 av 100 kriminelle nettverk. Politiet står nå uten de ressursene de trenger for å holde barn og unge borte fra kriminalitet og trygge lokalsamfunnene. 

 

Politiets rolle er viktig, og må prioriteres i arbeidet med å forebygge ungdomskriminalitet. Samtidig anerkjenner Høyre at forebygging krever et godt samarbeid mellom foreldre, skolen, barnevern, NAV, helse- og rusomsorg.

I vår nipunktsplan mot ungdomskriminalitet har vi derfor foreslått tiltak som fritidsløft for lavinntektsgrupper, kveldsåpne skoler og hjelpetiltak i sårbare familier. 

Disse er alle viktige grep for å løfte barn og unge ut av fattigdom og utenforskap. Nøkkelen er ofte å skape trygge arenaer hvor barn og ungdom kan finne tilhørighet. Da blir det mindre attraktivt å søke den samme tilhørigheten i kriminelle miljøer. 

Men når forebygging og hjelp ikke er nok, må vi handle resolutt. Politiets maktmidler må kunne anvendes på en måte som understreker at kriminalitet får konsekvenser.

Vi er nødt til å gjøre kriminalitet mindre attraktivt for å få statistikkene ned – og vi må gi politiet de midlene de trenger for å holde samfunnet trygt. 

Da er det vanskelig å forstå hvorfor regjeringen ikke har prioritert politiet i større grad. Om politiet ikke får den hjelp de trenger vil kriminaliteten fortsette å øke – også blant barn og unge.  

Jeg spør derfor: Hva er planen, Mehl?