SKATTEKAMERATER: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) under onsdagens pressekonferanse på Blaafarveværket. Foto: Terje Bendiksby / NTB
SKATTEKAMERATER: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) under onsdagens pressekonferanse på Blaafarveværket. Foto: Terje Bendiksby / NTB Foto: Terje Bendiksby

Takk for sist til Ernas laksebaroner

Bare uker etter at flere milliardærer meldte flytting til Sveits i protest mot økt formuesskatt, svarer regjeringen med å skattlegge flere av landets rikeste hardere.

To rødgrønne partiledere, i blå omgivelser, inne i et glasshus. Symbolikken kan leses på ulike måter. Finansministeren vektla den historiske dimensjonen, med industrialisering og vekst basert på utnyttelse av norske naturressurser. Nå skal dette beskattes hardere.

Det er fristende å tenke tanken om at dette er en «takk for sist» til laksebaron Gustav Witzøe, som før valget i fjor advarte sterkt mot en ny regjering med rødgrønn farge. Han fryktet det medførte økt formuesskatt og kom med en nesten utilslørt trussel om at han eventuelt ville vurdere å flagge ut oppdrettsgiganten Salmar og flytte hovedkontoret fra Frøya til Kypros.

TV 2s kommentator, Aslak M. Eriksrud. Foto: Tommy Storhaug / TV 2
TV 2s kommentator, Aslak M. Eriksrud. Foto: Tommy Storhaug / TV 2

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) valgte å reise ut til Blaafarveværket på Modum i Buskerud når de skulle slippe nyheten om å beskatte opdrettsselskapene og vann- og vindkraftnæringen. Her ble det utvunnet kobbolt, som igjen ble brukt til å produsere den blåfargen som ble solgt til glass- og porselensindustrien verden gjennom hele 1800-tallet. Lokasjonen var ment å være symboltung.

Jeg vet ikke om det går laks opp Storelva som fungerte som kulisse bak de to partilederne, men flere av landets aller rikeste personer, deriblant tidligere nevnte laksemilliardær Gustav Witzøe, fikk i hvert fall en ny skatt rett i fleisen fra de rødgrønne herfra.

Skal laksemilliardærene flytte til Sveits for å slippe denne skatten må de ta med seg med seg merdene og laksen også.

Det er gigantiske beløp i spill når regjeringen nå innfører og øker den eksisterende grunnrentebeskatningen. Med de strømprisene som nå ligger til grunn i utarbeidelse av statsbudsjettet vil disse grepene hente inn 33 milliarder kroner til staten.

Ryktene om en slik skatteøkning har gått de siste ukene. For bare et par dager siden gikk flere ordførere i grunneierpartiet Senterpartiet mot en slik skatt.

– Staten må finne en annen måte å tette hullet i statsbudsjettet enn å stikke et sugerør i lokale bedrifter og samfunnet langs kysten, smalt det fra Sp-ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo i Salangen, overfor NRK.

Vedum mener innretningen, med bunnfradrag som beskytter de små virksomhetene, ikke vil gi den effekten som partifellene i Distrikts-Norge frykter.

Men etter å ha sett pressekonferansen er Prestbakmo fortsatt forbannet.

– Hva blir det neste? Grunnrenteskatt på turistnæringen? sier hun retorisk til TV 2.

Og sjømatnæringen raser. Og advarer.

– Dette slukker lysene langs kysten, sier administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark til E24, etter å ha sett fasiten. Intet mindre.

Et senterparti som har gått fra høytflyvende 20 prosent til målinger ned mot sperregrensen på bare ett år, har ikke råd til å slukke et eneste lys i et eneste hus langs den langstrakte kysten vår.

Hvis fortellingen som fester seg om dette skattegrepet er tap av arbeidsplasser og fraflytting i distriktene, vil velgernes straff over de rødgrønnes regjeringstid kunne bli nådeløs. Men hvis regjeringen med dette derimot lykkes i å hente inn flere titalls milliarder kroner som kan brukes på velferd, skole, helse og forsvar, er dette et godt stykke politisk håndverk.

Men da må det fortsette lyse fra vinduene langs kysten gjennom vinteren.

For et slikt skattegrep gjøres ikke uten politisk risiko.