BER OM TILRETTELEGGING: Krfu mener alkoholfri øl bør få en plass i kjøleskapet i butikken. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
BER OM TILRETTELEGGING: Krfu mener alkoholfri øl bør få en plass i kjøleskapet i butikken. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Svarer KrFu: Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner

Det er ikke statens oppgave å bestemme hvor butikker skal oppbevare ølen sin.

KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland har nylig foreslått å stille krav om at alkoholfri øl skal stå kaldt i butikkene. Bjuland vil gjøre det enklere å velge alkoholfritt. Et prisverdig forslag, men veien til helvete er som kjent brolagt med gode intensjoner.

Mer komplisert enn som så

Joda, digg med en kald Munkholm. På en varm sommerdag kan det sikkert gjøre det alkoholfrie alternativet mer aktuelt for tørste forbrukere.

Men vi må spørre oss selv: hvor langt skal grensen for offentlige inngrep i næringsvirksomhet gå? Etter min mening, før vi bestemmer temperaturen på leskedrikken til folk.

Og det er et enkelt utspill, dette med at “ingen liker kald øl”. Virkeligheten er dessverre ofte hakket mer komplisert.

Bjuland viser en undersøkelse utført av foreningen Av-og-til, som tok for seg 40 butikker i Oslo. Av disse solgte tre fjerdedeler av butikkene alkoholfri øl romtemperert.

Etter alkoholloven § 3-3 skal ikke alkoholholdig vare plasseres slik at den kan forveksles med alkoholfri eller alkoholsvak drikke. Dette kravet om et tydelig skille kan tolkes ulikt fra kommune til kommune.

Et betydelig regnestykke

Litt av utfordringen i Oslo er at salgskontrollene gjerne er strenge. Da forstår man gjerne kravet om et tydelig skille etter alkoholloven slik at man skal plassere alkoholholdig drikke i andre hyller og kjøleskap enn alkoholfri drikke.

Dersom en liten dagligvarebutikk i Oslo skal ha mulighet til å kjøle ned alkoholfri drikke, hva kan de da gjøre? De kan kjøpe et nytt kjøleskap. Pluss på de økte strømkostnadene, så har vi et betydelig regnestykke.

Ane Breivik, leder i Unge Venstre Foto: Unge Venstre
Ane Breivik, leder i Unge Venstre Foto: Unge Venstre

Det ekstra kjøleskapet gir ikke nødvendigvis så mye profitt til den lille butikken. For la oss være ærlig: folk trakter i hovedsak mot kald øl mellom mai til august. De tar boksen i hånda og setter seg i en park.

Kanskje det ekstra kjøleskapet var til lite nytte. Den lille butikken kan heller velge å fjerne noe annet. Kanskje fra brussortimentet? Men alkoholfrisortimentet kan også være skadelidende.

Hva gjør den lille butikken, med politikere som vil bestemme hvor de plasserer varene sine? De går sannsynligvis på tap.

På sitt verste medfører Bjuland sitt forslag mindre lønnsomhet til butikker og mindre valgfrihet til forbrukere. På sitt beste er det utelukkende symbolsk.

Ikke frykt

Alkoholfri-salget øker nemlig for hvert år som går. I 2020 så Coop en salgsvekst på 20 prosent for alkoholfri øl. Flere og flere tyr til Clausthaler foran Carlsberg.

Og gode kjøpmenn tilpasser seg kundene sine. Ved høy nok etterspørsel etter alkoholfritt, velger de å kjøpe et kjøleskap for radler og lettøl. Fordi det er business, rett og slett.

Om utviklingen fortsetter, trenger ikke Bjuland å frykte lunken Fripa. Markedet fikser dette selv. Helt uten politikere som selv flytter på hyllene.

Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no