Søpla kan gi oss svar
Å levere klær til «gjenbruk» i Norge, er ingen garanti for at de brukes om igjen.
Da er det dokumentert at også klær kastet og donert i Norge ender opp som et avfallsproblem i Kenya.
Det på tide å diskutere regulering og virkemidler som virker for å få slutt på denne avfalls-kolonialismen.
Hurra for FIVH, som i likhet med svenske Aftonbladets reportasjer i år, har påvist det vi antok; å levere klær til «gjenbruk» i Norge, er ingen garanti for at de brukes om igjen.
Med så stor global produksjon er det ikke bruk for «second hand» i de mengdene vi genererer. Skal et globalt gjenbruksmarked fungere, må mengden ned og dermed den økonomiske verdien opp.
Dette er også nedfelt i avfallspyramiden. Det som skal prioriteres på topp, er forebygging. For tekstiler, klær og sko, der produksjonen er helt løsrevet fra befolkningsøkningen og reelle behov, er dette ekstra viktig.
Her ender klærne dine
Arbeidsgruppen som jobber med hvordan en produsentansvarsordning for tekstiler kan innrettes i Norge er ferdig med sitt arbeid og overleverer sluttrapporten til klima- og miljøminister Espen Barth Eide tirsdag 10. oktober kl. 10.
Hva er straffen?
De fleste er enige i at produsentene må ta et større ansvar gjennom det som kalles et utvidet produsentansvar, altså at produsentene må betale miljøbelastningen for produktene, i form av avfallshåndtering, og andre miljøbelastninger
Men hva skal regningen være? Hva skal til for å unngå at det produseres klær som ingen vil bruke mer enn noen få ganger? Klær som ikke engang er brukt, eller som kastes etter minimal bruk, og hvor mer enn 97 prosent sendes ut av landet fordi det er ingen som vil ha dem her hjemme, er det ikke en idé at disse betaler en svært høy sum?
Både rapporten som overleveres norske myndigheter og saken i TV 2 er klinkende klar: Problemet er overproduksjon av klær, og dermed store miljøbelastninger både i produksjon og når tekstilene blir avfall.
Men hvor er løsningen? Den glimrer med sitt fravær.
Som å tro på julenissen
Å be forbrukere «ta mer ansvar» og å kjøpe mindre nytt, er som å tro på julenissen, all den tid industrien selv bruker milliarder av kroner på å få oss til å gjøre det motsatte.
Å forvente at et produsentansvar i Norge skal betale for opprydding av søppelproblemet i Afrika, slik Framtiden i våre hender tar til orde for, er vi prinsipielt enig i. Men vi mener vi må stoppe problemet med roten. Altså gå til årsaken, ikke bare fikse symptomene.
Vi er enige med EUs tekstilstrategi, som sier klart at «fast fashion» må bli umoderne, men den treffer dårlig med tiltak på hvordan dette skal gjøres.
Nå kan dette bli forbudt
Flere hadde forventninger til revisjonen av EUs rammedirektiv for avfall som ble lagt fram av kommisjonen i juni. Også den mangler konkret regulering som adresserer overproduksjon. I tillegg manglet målsettinger for avfallsreduksjon. Det eneste positive i det framlagte forslaget er at EU vil gjøre det obligatorisk med flere analyser av avfallet for å finne ut hva som faktisk kastes og hva som blir gjenvunnet, av det som ender opp i avfallsstrømmene.
Vi mener det er på tide å blåse støv av avfallspyramiden som EU og Norge har forpliktet seg til i avfallsdirektivet. Ingen er imot pyramiden, men er det mulig med en storstilt satsing på avfallsforebygging? Ja, om vi vil.
Det går an å gjøre det dyrt, upraktisk, vanskelig og nærmest umulig å importere klær som folk ikke vil ha eller nesten ikke bruker. Det går an å regulere «fast fashion» som forretningsmodell, om vi vil.
Søpla kan gi oss svar
Vårt forslag til beregning av miljøavgiftene i en produsentansvarsordning (som vi har kalt TPR - Targeted Producer Responsibility) som et fungerende miljøpolitisk virkemiddel, er så vidt omtalt i rapporten som overleveres departementet denne uken. Vi håper det blir lest av departementet og Stortinget, som nå tar over stafettpinnen.
Vi mener vi kan bruke søpla til noe annet enn å forurense ørkener og strender i fattige land: Vi kan bruke søpla til kunnskap om dem som forurenser og hva som er i avfallsfraksjonene. Den 23. oktober vil vi ha et seminar som belyser ny forskning om nettopp dette.
Vi fortsetter vårt arbeid med å få EUs byråkrater, politikere, eksperter og NGOer med oss på å finne en måte å legge «fast fashion» død. Vi trenger mer enn å peke på problemene. Det er på høy tid å diskutere løsninger.
Svare på kronikken? Brenner du inne med noe? Send oss din mening på debatt@tv2.no