Slik vil han redde den ukrainske motoffensiven

Situasjonen på slagmarken i Ukraina blir mer og mer fastlåst.

Trolig går det mot en ny, seig vinter der verken de russiske eller ukrainske styrkene har slagkraft til å bryte gjennom motpartens forsvarsverker.

Dette har skapt utålmodighet i NATO-landene, der forventningene om et ukrainsk gjennombrudd var høye etter en vår med massive vestlige våpenleveranser.

Ukrainas forsvarssjef forklarer nå hvorfor det går så tregt og offentliggjør samtidig sin oppskrift for suksess. Den er, som ventet, sterkt avhengig av mer materiell og penger fra Vesten, men også kreativ oppfinnsomhet.

Dødelige hindre

Hovedproblemet er russernes miner, skriver Valerij Zaluzjnyj i et essay som først ble publisert i The Economist.

– Fiendens minefelt er konsentrerte og langs enkelte viktige akser 15–20 kilometer dype, skriver generalen.

Vesten har sendt Ukraina spesielle maskiner som man håpet ville klare å brøyte korridorer gjennom de dødelige minefeltene. Men slike kjøretøy har ikke Ukraina mange av, og det har russerne forstått.

Derfor overvåker de frontlinjene med droner, og med én gang en av de dyrebare maskinene viser seg, blir de beskutt med artilleri, selvmordsdroner og panservernvåpen.

Men det blir verre, for på de stedene man har klart å rydde miner, kommer det raskt nye.

Russerne har nemlig i sitt arsenal et rakettsystem som gjør at de mer eller mindre fjernstyrt kan utplassere nye.

Dette gjøres fra relativt trygg avstand, på opptil 15 kilometer fra frontlinjen.

Underlegne overalt

Også på en rekke andre områder er ukrainerne fortsatt underlegne den russiske krigsmaskinen, sier general Zaluzjnyj.

Luftherredømme er sentralt i moderne krigføring, men selv om Vesten nå har lovet Ukraina moderne F16-fly, har Russland et mangfold av luftvernsystemer på bakken som kan begrense deres nytte i krigen.

Ukraina på sin side, hevder så langt å ha skutt ned minst 322 russiske kampfly og like mange helikoptre. Men ifølge forsvarssjefen har fienden svart på dette ved å øke produksjonen av nye.

Når det gjelder soldater, regner ukrainske eksperter med at Vladimir Putin lett vil kunne mobilisere opptil ni millioner mann under våpen. Ukraina kan kanskje stille med en tredjedel av dette antallet.

Lufter kreative løsninger

Valerij Zaluzjnyj lanserer nå en serie kreative løsninger for å unngå en skyttergravskrig, som i første verdenskrig.

Til å forsere minefeltene, foreslår han å bruke alt fra tunnelgravende roboter til høytrykksspylere med vann, samt stridskjøretøyer påmontert jetmotorer fra fly, som bokstavelig talt skal blåse minene vekk.

I mangel av nok kampfly, vil generalen benytte svermer av droner til å lure og overbelaste fiendens luftvernsystemer.

Betydelig fare

Den ukrainske forsvarssjefen konstaterer at konflikten allerede er blitt til en stillingskrig.

Dersom denne situasjonen skulle vedvare, advarer han om at krigen vil vare lenger, og på sikt ikke nødvendigvis vil ende med ukrainsk seier.

En skyttergravskrig vil for eksempel kreve enda mer artilleriammunisjon, for å holde fienden på avstand. For øyeblikket avfyrer den ukrainske hæren opptil 10.000 slike prosjektiler hver eneste dag.

Samtidig produserer Europa ikke mer enn rundt 300.000 granater årlig. Selv om alt dette skulle gå til Ukraina, ville det altså vært nok til bare én måneds forbruk på slagmarken.

Livsviktig oppmerksomhet

Akkurat nå står Vesten samlet bak tanken om å støtte Ukraina.

Men hvor lenge?

Krig koster penger, og i USA er mange i Det republikanske partiet nå kritiske til fortsatt å sende milliarder til Ukraina.

Krigen i Midtøsten har i det siste kapret overskriftene i mediene, og uten denne oppmerksomheten, frykter ukrainerne at vestlige befolkninger skal glemme hva som foregår i deres eget land.

For mister velgerne interessen, er det som regel ikke lenge til politikerne gjør det sammen.

– Israel er et problem fordi den konflikten tar oppmerksomheten vekk fra oss. I tillegg ser vi at USA nå sender store militære styrker til dette området, sier forsker Alina Frolova ved tenketanken CDS i Kyiv til TV 2.

Villig til å ofre hundretusener

Spesielt skremmende, både for Vesten og for ukrainerne selv, er at den russiske lederen overhodet ikke ser ut til å bry seg om hvor mange soldater han mister.

Ifølge den ukrainske forsvarsledelsen kan opptil 300.000 russiske soldater ha blitt drept så langt. Men Putin har ikke gitt noen signaler om at dette kan få ham til å snu.

I andre verdenskrig mistet Sovjetunionen over 27 millioner mennesker i kampen mot nazistene; seks ganger flere enn den tyske invasjonshæren.

Og igjen brukes ifølge forskeren Frolova samme taktikk som da; å pøse på med folk og produsere militærutstyr for harde livet slik at fienden til slutt må gi tapt.

Ukraina står ved et kritisk vendepunkt, for gradvis synker en erkjennelse inn – både i Kyiv, London og Washington om at denne krigen kan bli mer langvarig enn noen hadde forestilt seg.