Slår knockout på skiforbundet

Norges beste og mest profilerte skiløper takker nei til landslaget. Det er et enormt prestisjenederlag for den norske langrennsledelsen. De har ikke klart å få på plass en avtale med sin soleklart største stjerne. Det kan ikke kalles annet enn en gigantisk nedtur for alle involverte.

Klæbos nei kan også bli dyrt. Nyheten kommer kort tid etter at Skiforbundet varslet om omfattende kutt på landslaget. Økonomien er trang, og nå mister langrennslandslaget sin mest populære gullkalv.

For potensielle sponsorer har selvsagt et landslag med Klæbo en helt annen verdi enn et landslag uten den suverene eneren.

Klæbo har selvsagt private lag og sponsorer som står klare til å ta imot ham med åpne armer. Han er den mest profilerte og salgbare skiløperen i Norge. Da er det verre for dem han forlater.

Skiforbundet må spare penger. Klæbo vil fortsette med det sportslige opplegget han mener gir best sjanser for gull, og han vet at han har økonomisk rygg til å kunne bære den satsingen uten forbundet i ryggen.

I en annen kontekst kunne Klæbos valg fort ha blitt sett på som egoistisk. Han er løftet frem av norsk langrenn og er et produkt av den norske langrennsbevegelsen, men nå som han har blitt nummer én vender han fellesskapet ryggen. Vi har sett det før, når andre utøvere har valgt å satse på egen hånd fremfor å følge det fastsatte opplegget i forbundets landslag.

Klæbo er imidlertid ikke bare en ener i løypa. Han er også en ener i kommunikasjon. Han har flere ganger vist at han har et ekstremt bevisst forhold til sin egen profil og sin egen merkevare.

Skiesset er blant våre mer frittalende utøvere, men det han sier virker alltid gjennomtenkt og nøye overveid. Derfor er det liten grunn til å tro at dagens spark mot skiledelsen er tilfeldig.

I stedet for å kun legge vekt på sine egne sportslige behov, trekker Klæbo frem at skiforbundet er i pengetrøbbel og nå kan bruke penger på andre utøvere i stedet for å betale for Klæbos høydeopphold.

Ved å satse utenfor landslaget tar han rett og slett en for laget, for å slippe å påføre landslaget ekstrakostandene som trengs for å gi Klæbo det sportslige opplegget han føler han trenger for å kunne prestere maksimalt.

I sum taper nok Skiforbundet langt mer enn de sparer på at Klæbo forlater skuta. Men det etterlatte inntrykket etter Klæbos pressemelding blir likevel at Klæbo ikke ønsker å få spesialbehandling når andre løpere mister landslagsplassen fordi det skal spares penger. Da vil han heller melde seg ut av fellesskapet, til fellesskapets beste.

Klæbo påpeker også at han har kamerater på landslaget han mener har blitt behandlet dårlig i denne prosessen. Mellom linjene kan vi lese at Klæbo fortsatt er på lag med sine gamle lagkamerater – og derfor sterkt kritisk til Skiforbundets håndtering. Hele pressemeldingen er et tydelig spark til skiledelsen som bør og må tas på alvor.

Ved å annonsere sin exit på denne måten, tar Klæbo igjen full regi over sitt eget image og omdømme. Han blir også den som målbærer utøvernes irritasjon over en dårlig og vond prosess. Klæbo er ikke redd for å smelle med dørene på veien ut. Dermed vinner han sannsynligvis mer sympati blant publikum enn om han hadde valgt en mer lavmælt strategi.

Kommunikasjon er ikke Skiforbundets sterke side. Det har vi sett flere eksempler på de siste årene. Det vet Klæbo så altfor godt. Sannsynligvis er manglende og for dårlig kommunikasjon noe av grunnen til at forholdet har surnet.

Nå mister Skiforbundet sin aller største profil på et verst tenkelig tidspunkt. Det er intet mindre enn full krise både sportslig sett, markedsmessig og omdømmemessig. Det vet selvsagt også Team Klæbo.