Skjermen ut av skolen

«Jeg avviser fundamentalt tanken om at du trenger digitale hjelpemidler i grunnskolen. Ideen om at en app på et nettbrett kan lære mine barn å lese eller å regne, den er latterlig».

Dette kunne vært en kommentar fra Ane Dahl Torp, eller noen av de 20 000 andre i foreldreoppropet mot skjerm. Men det er Google-topp Alan Eagle som uttaler seg til The New York Times. Dataingeniøren sender barna sine til den skjermfrie steinerskolen The Waldorf School, der barna lærer gjennom fysisk aktivitet, penn og papir, strikking og matlaging. Tre fjerdedeler av foreldrene ved skolen har en sterk tilknytning til teknologiselskaper. California er overrepresentert når det gjelder antall skjermfrie steinerskoler.

Har de mange Silicon Valley-foreldrene og foreldreoppropet mot skjerm her hjemme et poeng?

Andreas Scleicher, OECDs utdanningsdirektør, sier at «hvis du ser på de beste utdanningssystemene, slik som de i Øst-Asia, har de vært veldig forsiktige med å bruke teknologi i klasserommene sine. De elevene som bruker nettbrett og PC-er veldig ofte gjør det gjerne dårligere enn de som bruker dem moderat.»

Elever som oftest leser trykte bøker viser bedre leseforståelse, større leseglede og de leser oftere for fornøyelsens skyld enn de som oftest leser digitale bøker. Dette gjelder i samtlige OECD-land i PISA 2018-undersøkelsen, etter at det er korrigert for elevers og skolers sosioøkonomiske bakgrunn.

Nye studier bekrefter funnene fra OECD. En av de mest omfattende analysene som sammenfatter resultater fra 54 studier fra flere land, konkluderer med at å lese på skjerm gir elevene dårligere leseforståelse enn å lese på papir. Skjermulempen er ikke liten: Den tilsvarer om lag to tredjedeler av estimert årlig vekst i leseforståelse for grunnskoleelever.

Vi kan ikke sitte stille og anta at skjermulempen vil forsvinne etter hvert som barn blir eksponert mot digitale enheter tidligere i livet, eller teknologien blir bedre.

Norge er på OECD-toppen i skjermbruk i skolen, bare slått av Danmark. Norske elever er også blant de som bruker skjerm mest på fritiden.

Samtidig har vi en lærebokkrise i skolen. Utdanningsforbundet melder om at svært mange kommuner og skoler ikke kjøper inn trykte lærebøker, at elever og foreldre sier at de ønsker trykte læremidler uten å bli hørt og at mange kommuner satser alt på nettbrett, uten at lærerne har vært involvert i prosessene.

Parallelt med dette er norske elevers leseferdigheter dårligst i Norden, og lesegleden falt nest mest i hele OECD-området fra 2009 til 2018. Norske elever er nesten på bunnen i OECD i tid brukt på å lese for fornøyelsens skyld.

Derfor har KrF lagt frem et forslag i Stortinget om en satsing på trykte lærebøker og på skolebibliotekene. Vi vil at trykte bøker skal være det sentrale læremiddelet i skolen, særlig for de yngste elevene, for å styrke elevenes leseforståelse og leseglede. Lærerne trenger også bedre opplæring i bruk av digitale læremidler for å oppnå en mer målrettet og kunnskapsbasert bruk.

Dessverre stemte bare MDG for våre forslag, resten av partiene stemte imot. Men KrF tar kampen videre til kommunene. Vi går til valg på å gjennomføre en satsing på trykte lærebøker i den enkelte kommune.

Aurora (21) tok et drastisk valg for å få kontroll på livet

The Waldorf School i Silicon Valley og det norske foreldreoppropet mot skjerm har langt på vei rett: Det store skillet i skolen og ferdigheter handler ikke om tilgangen til digitale verktøy. Det handler, nå som før, om grunnleggende ferdigheter mellom elevene, mellom elever fra ressurssterke hjem med mange bøker i bokhyllen og elever fra ressurssvake hjem med få. De forskjellene kan utjevnes ved å ta bort skjermen og gi barna flere trykte bøker i skolen.