Skihopperen som endret verden

I skihoppingens konservative verden var det ikke plass til Maren Lundbys drømmer. Først måtte hun endre hele idretten for alltid.

Maren Lundby og Thea Bjørseth intervjues etter laghopp-konkurransen i VM i Planica. Norge tok bronse. Foto: Yngve Sem Pedersen / TV 2
Maren Lundby og Thea Bjørseth intervjues etter laghopp-konkurransen i VM i Planica. Norge tok bronse. Foto: Yngve Sem Pedersen / TV 2

I dag takker vi av en idrettsutøver som har satt spor langt utenfor hoppbakken. Maren Lundby hadde mot og styrke til å drømme større enn det skisportens konservative regler tillot henne. Slik ble hun en ustoppelig kraft, en pioner som sprengte grenser og tvang verden til å lytte.

Store drømmer er ikke akkurat mangelvare i idretten. Idrettsutøvere lever av drømmer og ambisjoner. Drømmer om gull og glitter, om å bli best i verden i akkurat sin idrett. Alle vet at veien dit er uendelig lang, men de vet også at det faktisk finnes en vei. Det vil kreve enorm dedikasjon, tusenvis av treningstimer, beinhard vilje og vanvittig mental styrke. Men det er mulig, for noen har beviselig gjort det før dem. Det finnes en vei til målet.

De fleste idrettsdrømmer har det til felles at de er vanskelige å oppnå, men ikke umulige. Maren Lundbys drømmer var annerledes. Mange kan drømme om det som er mulig å oppnå i dagens verden. De aller færreste har det som skal til for å drømme større enn dagens virkelighet.

Det krever en helt egen storhet å klare å se forbi det andre har gjort før deg, se utover rammene som er lagt og skape drømmer som går lenger enn noen noensinne har gjort før deg. Det er disse grensesprengende og umulige drømmene som tvinger verden fremover.

For Maren Lundby holdt det ikke å jobbe beinhardt på trening og ofre alt for idretten hun elsker. For å nå sine mål måtte hun først forandre verden. Hun hadde ikke tid til at verden skulle omfavne drømmene hennes. Hun måtte rydde vei til dem selv. Det er ingen liten oppgave.

Hennes mannlige kollegaer har kunnet konsentrere seg om å bli best mulig til å hoppe på ski. De har kunnet bruke all sin energi på trening og sportslige forberedelser. Den luksusen har aldri Maren Lundby hatt.

Fordi hun aldri slo seg til ro med de muligheten skisportens høye herrer allernådigst hadde gitt henne, måtte hun tidvis være like mye likestillingspolitiker som idrettsutøver. Ikke først og fremst fordi hun hadde noe brennende ønske om å drive med kvinnekamp, men fordi drømmene hennes krevde det av henne. Slik ble hun den fremste fanebæreren i en kamp som handlet om langt mer enn stilkarakterer og telemarknedslag.

Maren Lundby vil bli stående igjen som en av våre aller viktigste idrettsutøvere. Hun har blitt et forbilde for langt flere enn de som er glad i hopp. Verden trenger damer som nekter å akseptere status quo bare fordi “det alltid har vært sånn”.

Likestilling har aldri kommet av seg selv. Det har alltid vært en beinhard kamp ledet an av de damene som nekter å godta at verden ikke gir dem de mulighetene de fortjener.

Kampene vinnes takket være de damene som krever plass til sine drømmer, ambisjoner og mål, og som nekter å gi seg selv når det virker komplett umulig. Damer som Maren Lundby, som ikke har tid til å vente på resten av verden.

Når vi nå skal oppsummere Lundbys karriere, handler det derfor om langt mer enn medaljer og titler. Hun har hatt en fantastisk karriere og har gitt oss strålende idrettsprestasjoner på løpende bånd. Men hun har også gitt oss så mye mer.

Arven etter Maren Lundby blir en hoppsport som er endret for alltid. Takket være henne kan neste generasjon skihoppere drømme større og friere.